Skimuseet i Rindal

Heggemsfjøset, som er dendokronologisert, datert til 1780, ble kjøpt for 20.000 kroner av Nils Heggem for å bli flyttet til Rindal bygdemuseum. For å kunne vise et komplett gardstun, måtte fjøset komme på plass. 

Den første bygningen som ble innkjøpt til Rindal bygdemuseum var kvenn­huset i 1952. Det var første gang det var bevilget kommunale midler til museums­formål i Rindal. I de første vedtektene for museet i Rindal står det: “at museet har til føremål å ta vare på gamal tradisjon i bustad og byggeskikk, handtverk og husflid, reiskap og husbunad, levevis og livsvilkår i kvardag og helg, i arbeid og idrott”. Idretten var nevnt, og på 1950-tallet var idrett og spesielt skiidrett noe Rindal var kjent for. Under OL i Oslo 1952 hadde Rindal flere deltagere, og en av dem, Mikal Kirkholt, tok sølvmedalje i stafett.

Rindal bygdemuseum åpnet for publikum 8. august 1965. Da besto museet av ei bygning, Løsetlåna. I dag er det i alt 15 bygninger på museumstunet i Rindal. Rindal har gjennom tidene blitt kalt skibygda. Skiløpere fra Rindal har satt bygda på plass i skihistorien. Skimakertradisjonene med ski fra Rindal er kjent både i inn- og utland. Første gang styret i Rindal bygdemuseum tok opp sak om skimuseum i Rindal var 13. februar i 1984. Her ble det vedtatt å arbeide videre med planene om skimuseum. Til åpningen av sommer­sesongen på Rindal bygdemuseum i 1984 var det satt sammen en utstilling av ski og skiutstyr. I 1989 fikk museet, fra familien til Even Landsem, deponert ei stor samling av Landsem-premieski, brukt av kjente langrennsløpere fra 1950-1987.

Det ble arbeidet med innsamling av skiutstyr, og i 1991, i forbindelse med avduking av statuen av Sigurd Røen i Rindal sentrum, var mange kjente navn fra norsk skiidrett samlet på Rindal bygdemuseum. I 1997 var det «treski­festival» i Rindal. Til dette arrangementet ble utstillingene på museet utvidet.

I 1998 ble det av Rindal kommune nedsatt ei nemnd bestående av Ola T. Heggem, leder, Kari Trønsdal, Harald Solvik, Magnar Almberg og Gurli Landsem. Nemnda skulle arbeide for skimuseum i Rindal. Det ble videre laget to rapporter: “Forhåndsprosjekt skimuseum” ved Magnar Almberg og “Rindal bygdemuseum: Skiproduksjon som økomuseum”, Odd Williamsen i november 2001. Magne Bolme og Inger Marie Kimo tok også for seg Heggemsfjøset som mulig lokale for skimuseum i et søknadsdokument fra Rindal bygde­museum. 

I 2005 ble Rindal bygdemuseum konsolidert inn i Stiftelsen Nordmøre museum. Gjennom driftsavtale med Nordmøre museum ble avdelingsleder Kari-Elin Bolme Løfaldli tilsatt 15. august 2005. I tre år var 50% av stillingen prosjekt for å utrede muligheten for å etablere skimuseum på museumstomta i Rindal. I prosjektperioden ble det satt ned ei styringsgruppe bestående av daværende direktør Toril Røsand i Nordmøre museum, økonomisjef Harry Figenschou i Rindal kommune og Jon Kristian Aune, politiker i Rindal kommune. 

I 2007 ble det gjennomført prekvalifisering for arkitektbistand. Jon Bojer Godal utførte en tilstandsvurdering av Heggemsfjøset med rapport høsten 2007. Arkitekt Jens Peter Ringstad fra Møre og Romsdal fylkeskommune har bistått med faglig innspill vedrørende antikvarisk arbeid og museumsfaglige vurderinger gjennom hele prosessen. Videre ble planene om skimuseum presentert i flere runder for KKD og for medlemmer av næringsavdelinga i Møre og Romsdal fylke. Ved behandling av Statsbudsjettet både for 2007 og 2008 ga Stortingets familie- og kulturkomité prosjektet positiv omtale. I januar 2008 ble rapport fra Aarstad Arkitekter med prinsippskisser, romprogram og kostnadsoversikt som viste utnyttelse av Heggemsfjøset til skimuseum, framlagt. Rapporten ble presentert for Rindal kommunestyre i februar 2008.  Rapporten ble brukt som grunnlag for videre prosess. Rapporten inneholdt et skisseprosjekt og et kostnadsoverslag på 20 millioner kroner inkl. mva. I januar 2008 ble det sendt søknad til KKD og til Møre og Romsdal fylke om støtte til etablering av skimuseum i Rindal. Sommer/høst 2009 kom det positive signaler fra staten og Møre og Romsdal fylkeskommune om bevilgning av penger til skimuseumsprosjektet i Rindal. Vinteren 2010 opprettet Rindal kommune prosjektgruppe/byggekomité for videre arbeid med planlegging og realisering av skimuseum i Rindal. Etter at anbudene var mottatt i november 2011 viste det seg at totalsummen var høyere enn budsjettert. Prosjektgruppa gikk gjennom prosjektet på nytt sammen med arkitekt Inger Anne Landsem, og det ble foretatt reduksjoner i prosjektet tilsvarende rundt 4 mill.kr. Ytterligere reduksjoner ville i sterk grad gått utover det museumsfaglige, og begrense aktivitet og god nok drift og formidling ved museet. Etter reduksjonen i prosjektet manglet en finansiering på ca. 3,5 mill.kr. Rindal kommune økte sitt bidrag med 2 mill. kroner og Kulturutvalget i Møre og Romsdal fylkeskommune bidro med ytterligere 1.5 mill. kr.

Bygging ble igangsatt, og første spadetak ble tatt av ordfører Ola T. Heggem 9. august 2012.

Skiidretten

Bernt Bøe (Bøe 2012) skriv under glimt fra Nordmørsk ski-idrett med nedslag i Rindalen at “skisporten drives her oppe med liv og lyst”. Skisporten er eldgammel i Norge, ikke bare som sport, ski har vært et nødvendig framkomstmiddel i mange hundre år. Ski som framkomstmiddel har blitt brukt på vinters tid hvor det ikke har vært veiforbindelse. Unger har gått på ski til skolen. Og jakt og fangst har foregått med ski på bena. Historia forteller om posten som ble levert av postombærere på ski. Og om det første skirennet som fant sted i Rindal 11. mars 1894, arrangert av ungdomslaget “Fram”, et premierenn i Børsetliene i Rindal. Det ble etter hvert vanlig med skirenn rundt om i bygda. Det er interessant å se at deltagerne er gutter og at “præmiene anskaffes af damerne”.

Første idrettslag i Rindal, idrettslaget Trollheimen ble stiftet etter et skirenn

I 1899, den 12.februar ble det første idrettslaget i Rindal stiftet. Det fikk navnet Trollheimen og ble forløperen til Sportsklubben Troll, stiftet i 1919. Idrettslaget Trollheimen ble stiftet etter et skirenn, premierenn ved Storli i Romundstadbygda. Det spesielle under arrangementene med de første skirenn i Rindal var at det var lege tilstede for å kontrollere pulsen! I Boka «mangt å minnast» skriv Bernt Bøe «når doktoren er tilstede og alt går riktigt til, så får de, som er minst anstrengt første premie, om de saa kommer frem nogle sekunder senere end de andre». De finns kilder på at dette var gjennomført rundt 1900-1901. Skirenn ble arrangert på søndager og doktoren i Rindal var også formann i idrettslaget Trollheimen. Fra denne tidsepoken nevnes John Hermundsli som vinner av et premierenn arrangert av Rindalsskogens Idrettslag i 1901. Han fikk Centralforeningens premie, og dermed er han den første «storrennaren» som er kjent fra Rindal.

Medaljevinnere

Under NM på ski, i tiden mellom 1925 og fram til 2003, da Lars Hol Moholdt ble norgesmester i klasse 17 år, har Rindal hatt flere medaljevinnere i klasser for junior og senior.

Bernt Bøe har gjort intervju med John Røen tidlig på 1980-tallet. John Røen ble fransk mester på ski i Chamonix i 1928. John var den eldste av brødrene fra Røen som er kjent i skihistorien: John, Sigurd, Olaf og Alfred. John var den første rindalingen som gjorde seg internasjonalt bemerket som skiløper. Brødrene Røen konkurrerte i hopp i bakkene hjemme på gården, og som trening uttalte John «at vi bare gikk og gikk på ski», og teknikken korrigerte de selv i skyggen av lampa på uthuset. Skiene de brukte var laget på «støgguloftet» av faren Ingebrigt. Skiskoene ble laget av en nabo.

Mye er forandret fra den gang. De hadde ikke egen buss i støtteapparatet. Det var ikke busser og biler etter veiene. Skiløperen John Røen gikk på ski fra Rindal til Løkken, tog til Orkanger, for så å ta båt fra Orkanger til Trondheim. Videre gikk ferden med tog ut av Norge og sørover Europa. En lang reise for å gå skirenn. I 1937 var bror til John, Sigurd i Garmish Partenkirchen. Her oppnådde han å få med Hitlers ærespris hjem til Rindal. Dette var på tur til Chamonix og Ski VM. Det VM som er rekna for det første i VM-historien. Sigurd ble dobbelt verdensmester. Dette ble høydepunktet i Sigurd Røens skikarriere.

I Rindal sentrum ble det i 1991 avduket en statue av skiløperen Sigurd Røen.  I «Gamle Nordmør 2012» står det om verdensmesteren fra Romundstadbygda at de to gullmedaljene i Chamonix topper den 30 år lange skikarrieren til Sigurd Røen. En karriere som begynte i det små – slik alle eventyr gjør: Også med tre brødre i rollene - John (Jo), Olaf og «askeladden» Sigurd. John tilhørte norgeseliten i 1920-årene, og han vant det åpne franske mesterskapet i 1928. John Røen starta i St. Moritz-OL sammen med blant andre Johan Grøttumsbråten, som var et kjent navn i skiidretten i Norge på den tida. Olaf Røen var spesialist på hopp og tok mange store premier i både Trønderrennet, Gråkallrennet og ellers rundt omkring på Nordmøre.

En kan jo bare tenke seg hvordan dette skjedde i 1937, en ungdom på 28 år fra Romundstadbygda i Rindal som drog ut på denne lange turen til Chamonix. Med seg på turen hadde han det han hadde behov for av klær og utstyr og antakelig niste for flere etapper av turen. Hva visste unge Sigurd om det som ventet?Hvor lang var turen, hvem andre skulle delta på reisen? Hvilket språk ble snakket.  Telefon var det ikke mange som hadde tilgang til. Og resultatene? Hvor lenge var det før mor og far og søsken i Romundstadbygda fikk greie på hvordan det hadde gått under skirennet? Dette er også en del av historiene som skal fortelles i skimuseet i Rindal. Hvordan kan dagens unge sette seg inn i den tiden og i de forholdene som de første kjente skiløperne i Rindal konkurrerte under? Bernt Bøe skriver videre at en av de få radioapparatene som fantes i Rindal var hos samvirkelagsbestyreren, og der var det tett av folk når Sigurd Røen var ute i Europa på skirenn. «Sigurd Røen har vist ski-verda kva ein rindaling er god for skriv Bernt Bøe».

1930-årene blir beskrevet som den første gull-alderen i skibygda Rindal. Sigurd Røen, Magnar Fosseide og Torvald Heggem var helt oppe i verdenseliten i kombinert ski. Magnar Fosseide slo hele kombinerteliten i 1938 og tok kongepokalen i NM i Mo i Rana. I premiesamlinga til Torvald Heggem finns fire Kongepokaler og Hitlers Ærespris.  I 1938 var det også en annen rindaling som imponerte med en 4. plass i NM, Even Landsem. Even er senere mest kjent som gründeren, skifabrikanten som bygde opp Landsem Skifabrikk.

Etter krigen (1940-1945) hadde Rindal seks skiløpere i verdenseliten. Den andre gullalderen i Rindal sin skihistorie var i 1950-årene hvor Edvin Landsem og Mikal Kirkholt var de fremste. Mikal var svigersønn til John Røen. Sammen med Magnar Estenstad, Martin Stokken og Hallgeir Brenden tok Mikal Kirkholt sølvmedalje i stafett under OL i Oslo i 1952.

Tidlig på 1950-tallet var Edvin Landsem den neste rindalingen som var med og befesta at Rindal var skibygda. Edvin hadde vært med på mange skirenn før krigen, men det var først etter krigen navnet Edvin Landsem ble lagt merke til. Edvin hadde en annen rindaling, naboen Magnar Fosseide å se opp til. Magnar var kombinertnorgesmester fra 1938. I 1950 ble Edvin Landsem tatt ut til VM i Lake Placid. Nok ei lang reise for en rindaling. Idretten ga mange ungdommer muligheten til å reise ut og se seg om i verden. Edvin oppnådde ikke de målene han hadde satt seg i dette VM, men opplevelsen av å være personlige gjester av generalsekretær Trygve Lie og besøk i FN bygningen i New York ble minner for livet for skiløperne. I 1951 ble Edvin Landsem norgesmester på 50 km i Tretten i Gudbrandsdalen. Så står skiløperne foran OL-året 1952, med arrangementet i Oslo. Her fikk Edvin Landsem med seg bror sin Per Landsem i troppen, og Mikal Kirkholt, tre rindalinger. Mikal fikk sølvmedalje i stafett med hjem. For Edvin ble det en 7. plass 50 km i OL, et av de sterkeste løp i Edvin Landsem sin lange skikarriere. Edvin Landsem ble også nummer fem under 50 km VM i Falun i 1954. I 1952 satt en annen rindaling og hørte kommentarer fra skirenn i radioen i Romundstadbygda, Reidar Helgetun. Mikal og Edvin var de av løperne som motiverte Reidar til å trene. Reidar hadde trent mye, for i 1956 ble han uttatt til OL-troppen i Cortina. Og hvordan foregikk treninga, skogsarbeid var god trening som gjorde kroppen seig og styrket utholdenheten. Reidar ble videre uttatt til det norske laget i VM patruljeløp i Andermatt i Sveits. Og det sammen med to andre rindalinger, Tore Bjørnstad og Magnar Ingebrigtsli, samt fjerdemann på laget Odd Lykkja fra Meldal. Og laget vann gull! Og det samme laget ble norgesmestre både i 1955,1956 og 1957. Reidar Helgetun ble kjent for den som hadde best glid og sto for den mest grundige smurninga av skiene sine. For skiene smurte skiløperne selv på den tida. OL-turen i 1956 ga heller ikke for Reidar Helgetun de resultatene han hadde drømt om. Høgfjellslufta i Andermatt gjorde at han fikk problem med kroppen. Men i intervju med Bernt Bøe sier Reidar Helgetun at han, etter sju år som aktiv skiløper måtte ta valget å trappe ned etter at han overtok hjemgården. Han kunne ikke lenger ofre den tida treningsprogrammet fra rikstrener Kristen Kvello krevde. De fine minnene fra den aktive idrettskarieren er også noe Reidar Helgetun er glad han fikk ta del i.

Sammen med Reidar Helgetun var Tore Bjørnstad en av de største skiløperne fra Rindal i 1950-årene. Bjørnstad var sersjant på det norske laget i militært langrenn sammen med rindalingene Reidar Helgetun og Magnar Ingebrigtsli og Odd Lykkja fra Meldal. Laget som tok første plass i NM tre år på rad. Magnar Ingebrigtsli kvalifiserte seg også for plass på OL-laget til Cortina i 1956. Han starta på 15 km og ble nr. 30. Edvin Landsem ble nummer 15 på 50 km i 1956.

Videre fram mot 1960 var det fortsatt mange rindalinger som gjorde en stor innsats i skiløypene og fikk gode plasseringer og ble premiert. Av disse nevnes Magne Romundstad, Jon Landsem, Odd Landsem, Jon Elshaug, Guttorm Løfald, Nils Bjørnstad, Johan Landsem, Sigmund Røen, Jon Bolme.

Senere kom Harald Solvik, Edvin Bakken, Ola Heggem, Ola Krangnes, Olav Langli, Even Landsem jr.,Kjetil Bolme, Gunvor Landsem, Grete Sæther, Eirik Grøseth, Lars Røen fram til Lars Hol Moholdt og Hallvard Løfald som i 2013 representer Rindal i konkurranser rundt om i landet og i utlandet.

Rindal er kjent for sine skifabrikker, fram til midten av 1980-tallet var Rindal et senter for norsk skiindustri. Samtidig med at Rindal har fostret gode skiløpere ble det også produsert ski. Fire skifabrikker i Rindal har produsert ski, i tillegg til alle de som før fabrikkene tok over, laget egne ski på «støgguloftet» rundt om på gardene. Den første skifabrikken: Haltli-Ski Rindalsski 1918-1978 hadde tre-fire ansatte og produserte rundt 1000 par pr. år. Trollheimen Skifabrikk 1960-1966, to ansatte med en produksjon på ca. 100 par ski i året. Landsem Ski 1946-1988 ca. 70 ansatte på det meste. og en produksjon på rundt 70.000 par ski pr. år. Troll-Ski 1969-1983 rundt 40 ansatte og en produksjon på rundt 40.000 par pr. år på det meste.

Da ideen om skimuseum i Rindal ble født, var det også naturlig at arbeidstittelen på prosjektet som skulle føre fram til realisering av skimuseum fikk navnet «fra kjøkkenbenk til storindustri».

Even Landsem var skiløperen som ble skimakeren. Even hadde god erfaring med å konkurrere i skiløypa, og hadde derfor god greie på hvordan skiene skulle være. I tillegg til å delta var også Even Landsem en ildsjel for å skape skimiljø i Rindal. Even smurte ski, kjørte løpere til renn og han serverte blåbærsuppe ute i løypa.

Rindal bygdemuseum konsolidert inn i Stiftelsen Nordmøre museum

Under forhandlingene om driftsavtale mellom Stiftelsen Nordmøre museum og Rindal kommune i 2005, var Rindal kommune tidlig ute med å satse på spesialisering. Det å ta vare på skimakertradisjonene etter at den industrielle skiproduksjonen i Rindal ble avsluttet på slutten av 1980-tallet var satsningsområde. Rindal kommune vil at skimuseet skal bli et senter for bevaring av tradisjoner og kunnskap innen skimaking og skihåndverk, handlingsbåren kunnskap og industriell treskiproduksjon. Ved hjelp av gjenstander, maskiner og visuelle media skal fastutstillingen i skimuseet, som har tittelen «bygd for gull», fortelle om produksjon og bruk av ski gjennom tidene. Fra den enkle produksjonen av ski til eget bruk på høvelbenken på støgguloftet, til industriell framstilling. Medaljevinneren Sigurd Røen og skiindustrigründeren Even Landsem vil få sin plass i museet, sammen med presentasjon av den norske skigleden, Rindals-bygda ved porten av Trollheimen, med sine rike skitradisjoner.

Våren 2012 startet demonteringen av Heggemsfjøset Skimuseet er tegnet av arkitekt Inger Anne Landsem fra «Pir 2 arkitekter» i Trondheim. Heggemsfjøset, kulturminne fra 1780, blir en del av skimuseet. Fjøset vil være med på å få et komplett museumstun, og det gjenbrukes «nok en gang» til skimuseum. Hovedentreprenør er VIBO entreprenør Rindal, Yngve Skinstad ble ansatt som byggleder nybygg og Arild Bjarkø ledet arbeidet med den antikvariske delen av bygget. Restaurering av antikvarisk bygg er fordelt mellom Husasnotra i Valsøyfjord og Rindalshytter i Rindal. Ansvarlig for utstillings- og driftskonsept er HYBRIS as v/Sølvi Ann Lindseth Barber.

Skifabrikkmaskiner   

Det var lite igjen av utstyret fra skifabrikkene i Rindal. Etter at skifabrikkene var nedlagt i Rindal, ble maskiner og utstyr solgt eller ombygd til annen bruk. Rindal kommune var heldig og fikk en avtale med Simen Rustad på Fåberg om å overta maskiner og utstyr etter Rustad Skifabrikk. Dette var tilsvarende de maskinene som ble brukt ved skifabrikkene i Rindal. Med støtte fra Møre og Romsdal fylkeskommune ble maskinene kjøpt inn. De maskinene som ikke vil bli vist i museets faste utstilling, vil bli tatt vare på i egnet lokale i Rindal.

Åpning i 2014

Sommersesongen 2013 har vært preget av byggeaktiviteten på museumstunet, med sikring og inngjerding av bygget. Til tross for dette ble det også våren 2013 gjennomført skoleformidling, med tema: bevaring av kulturhistoriske bygg. Elevene har fulgt med i prosessen fra nedtaking av Heggemsfjøset i Romundstadbygda, restaurering og til oppsetting på museumstunet. I nybygget som er bygd i vestenden av Heggemsfjøset vil det bli publikumsavdeling med kafe og muligheter for aktiviteter gjennom hele året.

Rindal bygdemuseum har Rindal skole og barnehage som nærmeste nabo, i tillegg til Rindalshuset, kulturhuset med bibliotek, idrettshall, svømmehall, skytebane og kinosal. Fra den nye kafeen i det nye skimuseet er det utsikt til Igeltjønna som har bademuligheter om sommeren, skøytemuligheter om vinteren, badstue og trimløype, sommer og vinter. Og utgangspunktet for turer med godt merkede turløyper, både sommer og vinter gjør at Rindal fortsatt fostrer aktive skiløpere, og holder tradisjonen med benevnelsen skibygda. Med et skimuseum sentralt plassert vil en nå også kunne ta i mot besøkende hele året, og tilby omvisning og servering i et spennende kulturhistorisk bygg. Samtidig med muligheten til å bruke naturen et steinkast unna.