Samer på Nordmøre

Samiske punger

I samlingene til Nordmørsmusea i Sunndal ligger flere skinnpunger med fin dekor. Vel har de virket noe fremmede i forhold til andre gjenstander i samlingene, men siden det var flere av dem fra forskjellige gårder var det antatt at slik var det tobakkspunger i Sunndal så ut på 1700-tallet. Så viser det seg at dette slett ikke er slik sunndalingene har laget tobakkspungene sine. En del av samlingene er digitalisert og tilgjengelig på nett på digitaltmuseum.no og det var der et våkent øye observerte og tipset oss om at dette er samiske punger.

Hvorfor har samiske punger endt opp som tobakkspunger på flere gårder i Sunndal? Ingen visste av dette opphavet når de ble levert til museet, men giverne mente nok at dette var fine og spesielle saker siden de endte på museum. På et tidspunkt må det ha foregått handel med den samiske opphavspersonen og siden det er mer enn en fra flere gårder har nok dette vært en gjentagende hendelse. Har den samiske tilstedeværelsen på Nordmøre vært større og mer merkbar enn hva man ofte har antatt?

Mye tyder på det. Stedsnavn med samisk opphav finnes her og der fra Aure til Sunndal. Det er blant annet navn på Finn, som Tørfinndal, Finnråa, Finnfløa etc. og stedsnavn med «gamme» i seg. Dialekten har flere ord fra samisk, noe forvansket, slik som «søtjo» for mygg, egentlig «sætnjoe» eller når vi sier noe er «hivens», altså flott/bra. Tufter fra forhistorisk samisk befolkning, fra før tamreinsdriften startet finnes i fjellområdene på indre Nordmøre og tilgrensende områder. Smådryss fra kirkebøker og rettsprotokoller viser også en samisk tilstedeværelse i nyere tid fra ytterst til innerst på Nordmøre utover hele 1600- og 1700-tallet.