Bacalaokonkurranse

Hvem lager den beste Kristiansundsbacalaoen i 1800-tallstradisjon

– slik vi alltid har gjort det i Kristiansund?

Bacalaokonkurransen

Lørdag 25. juni! Åpent for alle!
For inngangsbilletten kan du få omvisninger, få med deg selve programmet for dagen med kåring av vinnerne og deretter blir deltakerbacalaoene servert - du kan selv velge hvilke du vil smake på. Serveres med brød og flatbrød.

Den årlige konkurransen foregår for 26. gang på Norsk klippfiskmuseum i Milnbrygga på Gomalandet i Kristiansund, og gjelder tradisjonell Kristiansundsbacalao, uten moderne tilsetninger, men full av eksotiske og mystiske smaker! Her går margarin og olivenolje i ulike farger, gammel og ny potet, ferske og flådde tomater, pepper med og uten skall og frø, forskjellige slags løk, sur og søt vin side om side. Alt som var i bruk på 1800-tallet kan fortsatt brukes, sier juryens sekretær Odd Williamsen. Bacalaoen skal lages av klippfisk fra Nordmøre museum; det er skrei av superior kvalitet.

Alle er kjent for å lage byens beste bacalao, så konkurransen er knivskarp, men folkelig og gemyttlig.

Juryen vurderer farge, smak, lukt og konsistens. Meld deg på, enten privat klasse eller for storhusholdninger.
Påmeldingsinformasjon og regler for Bacalaokonkurransen

Program for dagen

kl. 12 - Sesongåpning med omvisninger på Norsk Klippfiskmuseum

kl. 17 - Sommerutstilling: vi har gleden av å invitere til utstilling med billedkunstner Serina Marlen Albertsen.

Det blir også mini-konsert med cellisten Zhala Aliyeva og fløytist Jasmina Zivic fra Operaen i Kristiansund. De skal spille fra klassiske perler til litt lett bossa nova og tangomusikk.

kl. 17:15 - Kåseri om saltets historie, med Olav Lund. Kåseriet belyser vårt forhold til salt; i naturen, mytologi, folketro, religion, kultur, litteratur og i det moderne samfunn.

Fra kl. 18 - Bacalaovinnere! Publikum får smake på alle deltakernes retter

Salt i natur og kultur

Salt har vært spesielt viktig for Kristiansund: uten salt – ingen klippfisk! Klippfisken ble oppfunnet av baskere og Portugisere som hadde ubegrenset tilgang på salt og tok det med seg over til Canada. Verdens største klippfiskeksportør, Kristiansunderen N. H. Knudtzon III, var også Stortingsrepresentant, og engasjerte seg særlig imot import-toll på salt! Han kjøpte (og videresolgte) selv salt fra Frankrike, England, Spania, Portugal og Italia, tilpasset kundens ønsker.

Foredragsholderen Olav Lund er en lege som har arbeidet i allmennmedisin og psykiatri. Han har ledet  Modum Bads avdeling Villa Sana, et ressurssenter for helsepersonell. Kåseriet belyser vårt forhold til salt; i naturen, mytologi, folketro, religion, kultur, litteratur og i det moderne samfunn.

Menneskekroppen er avhengig av tilførsel av salt og vann. Slavedrivere trenger mye billig salt til arbeidsstokken sin. Noen mener at sju kilo salt årlig må til, pr. person. Salt forhindrer at noe råtner. Salt fins overalt på jorda.  Det symboliserer langt liv og varighet, og forklares i Bibelen som tegnet for forbundet mellom Gud og menneskene. Mange steder kaster man salt på brudeparene, kanskje fordi saltvannsfisk får flere avkom enn ferskvannsfisk? Jødene dypper sabbaltsmåltidet i salt, andre spiser salt Taco og Grandiosa hver helg. Indiske soldater bekreftet sin lojalitet til britiske koloniherrer, med salt. Antikkens grekere og romere hadde også salt med i sine religiøse seremonier, og i oldkirken skulle det være salt i dåpsvannet. Romerne brukte salt og oliven som forrett og soldatene kunne få lønn utbetalt i salt, herav ordet «salary» og uttrykket «tjene til salt i brødet».  I Rindalen spiser de grovsalt på kald potet (potetnattvore), i Kristiansund spiser vi fishan – mest salt og eddik – på kaia.

Salt har vært årsak til mange kriger, slik man i dag slåss om olje.  Det har representert rikdom. I Kina og USA har de saltsjøer, i Europa har vi saltfjell. «Galler», et ord for franskmenn, betyr saltfolket. I Østerrike er det dokument saltindustri fra 700 f.Kr. Hansa’en slo seg opp på å salte sild. Veinettet i verden er basert på dyretråkk mot steder der det er salt å finne.

Alle er hjertelig velkomne!

Denne dagen, som i resten av sommersesongen, kan du se en rekke temautstillinger og få omvisning i den store klippfiskbrygga. Historien fortelles med hjelp av store fotografier:

• Ernst Schwitters’ klippfiskbilder fra 1950
• Fotoperler av Anders B. Wilse og lokale kamerakunstnere
• “Med klippfisk under lukene” – om klippfiskeksport fra Kristiansund til Portugal, Spania, Italia, Karibia og Sør-Amerika – markeder og rederier.
• ”Kvinner på klippene”
• «Nordmøre museums fotosamling»
• Utstillingen Det sanselige 1700-tallet er det nærmeste vi kan komme en todimensjonal tidsmaskin. Den gir publikum mulighet til å oppleve og reflektere over hvordan folk som levde gjennom 1700-tallet - da Milnbrygga ble bygd - opplevde sine omgivelser - gjennom sansene: Hva de så rundt seg, hørte av lyder, smakte, luktet og kjente. For å sette sanseopplevelsene i et større perspektiv er de satt i sammenheng med tidlig globalisering, sjøveis handel og de norske regionenes særtrekk.
• Bergunger; om barnearbeid. Presentasjon i bryggas 2. etasje