Navn på lyskiosker: Hvorfor heter det Blokkhaugen?

Av Odd W. Williamsen

NEAS, Nordmøre Energiverk AS, har arvet tradisjonen med å sette navn på sine transformatorer, også kalt lyskiosker, fra gamle Kristiansund Elektrisitetsverk. Nærmere 300 slike små bygg rundt om i byen har flotte navn som henspeiler på stedet der de står plassert. Disse navnene er ofte laget av e-verkets tidligere direktører Ragnvald Aas (fra 1919) og Ludvig Thingvold og kan supplere lokalkunnskapen som gjerne ligger i gatenavnene i nærheten. Nyere kiosker har forresten gjerne navn etter gata der de ligger.

Elektrisitet ble tatt i bruk i Kristiansund i 1899, ved Aktiesmørfabrikken Goma i Vågen (i dag videreført om AS Ello). Andre måtte vente til Kristiansunds Gas- og Elektricitetsværk begynte levering i 1909. Den første kraftutbygging i større målestokk ble foretatt av Kristiansund Elektrisitetsverk 1917-20, med Skar Kraftverk i Tingvoll.

Den sist pensjonerte NEAS-sjefen Johan Munkhaug har kiosknavn 87 Rikkelsteinan i Juulenga på Nordlandet som favoritt. Navnet kommer enten av at området nede i sjøkanten har pukksteiner som kan rikles/rekles/lures på plass under båter som skal bygges eller repareres, eller så har det (også) vært en Rikard med i spillet.  Einar Thurn-Christensen kalte hele Juulgården (som Juul selv kalte Solheim og som først hette Olslien etter første bygsler som het Ole) for  "Richardstenen" , men vanligvis menes det en del av fjæreområdet mellom Wattenbrygga (Bertnesbrygga) og Juulgarden (Omagt. 46). Rekkelsteinan (med e eller i) ligger i hvert fall på Juulgardens opprinnelige eiendom. Se også kiosk 75 nedenfor. Det er mange rare navn, men de fleste er godt forklart i andre sammenhenger. Her vil jeg omtale de mest aparte – dem jeg måtte jobbe litt for å finne ut av. Blir det et folkekrav, kan jeg godt presentere flere navn ved en seinere anledning.

Råsa i Omsa: Kiosk 37 Resbakken står i Byskogen, på toppen av den lange slakke bakken før bolighusene i Skogveien i Omsa. Dette er en kiosk som står i en stolpe, for øvrig den siste i Kristiansund by. Resset er på toppen av bakken, opplyser Oddlaug Inderberg. På norrønt betyr «rås» en sti, vei eller renne.  Res(t)bakken ligger inntil flyplassgjerdet, ikke langt fra Seivika.

Ikke vedstabel, men en mann fra Molde: Kiosk 50 Stabelbakken står midtveis i den bratte bakken før Mork-gården når du kommer fra byen og kjører Omagata: gammelveien fra Vikan, like opp for Vestbase og nær den nye store Øygarden transformatorstasjon. Agronom Christian Nikolai Dagenboldt Stabell (1836-1920) fra Bolsøy eide og drev Øygarden før Sivert Morch, og har sitt gravsted på Christie-gravplassen «Anes fornøyelse» (som betyr gleden over å være av god slekt) ved avkjøringen mot Seivika. Dette fikk jeg vite av tippoldebarnet Sindre Stabell Kulø. Stabell har også gitt navn til Stabeldammen på andre siden av flyplassen.

Det gamle navnet på Nordlandet, Oma, er norrønt for «bulder» og viser kanskje til at vi kan ha det værhardt. Omagata var fram til 1941 byens innfartsvei og bandt fra gammelt av sammen området fra gamle Nordlandet sentrum – «Grunden» med kirke og sundbåtkai - med Omsundbrua og Byskogen. Traseen er stort sett uendret siden 1860. Askealléen ved Øygarden ble plantet 1894. Gården var rundt år 1800 landsted for byfogd og postmester Johan Koren Christie og har fortsatt privat gravsted. Klippfiskvraker og kjøpmann Peder Chr. Lyche hadde Øygarden i 1845. Han utbedret veien. Og ga oss navnet Løkkemyra.

Det var brattere før: Kiosk 58 Siusbakken står ved tidligere Bohus/ Hopen møbler ved Sundbåtkaia i Strandgata på Gomalandet. Olav Watvedt, planlegger for Kristiansund på NEAS, Nordmøre Energiverk AS mistenker at dette navnet er folkelig uttale av etternavnet til seilskipskaptein Henrik Martin Seehuus (1829-1870) som har gata si nærmere Goma sentrum. Navnet kan også ha å gjøre med sønnen Magnus, som var blikkenslager. Før første verdenskrig ble Strandgata lagt om og flyttet inntil Bedehuset. Den bratte bakken ned mot sjøen ble redusert til internforbindelse for Hoem Canning og Rolfsenbrygga, men kiosken står fortsatt på toppen av bakken.

Kiosk 75 Wattenbergan står i Omagt. 28 på nedsiden av veien.  Tor Larsen forteller at Wattenbergan er klippfiskbergan rett nedenfor Nygårdan, i moderne språk «Remlan øst». Her finner vi oppmurte trillebårveier, steinfylte sprekker i tørkebergan og brygga til Entreprenør Liabø AS, som før ble kalt Wattenbrygga, Bertnesbrygga og sist Steinsvoldbrygga. Den ligger for langt unna byens indre havnebasseng til å få bli med i Karl Ragnar Gjertsens bryggeregistrering 1987. Oppi gata foran kiosken ligger Knudtzons arbeiderboliger.

Kiosk 100 Blokkhaugen er den du ser midt i Gomabakken, der Gomaenga, tidligere en del av Teistholmveien, begynner. Navnet er neppe etter familien Bloch; kanskje har det med blokkbær å gjøre? Kiosken ligger ved Gomaenga 30, ved fotgjengerundergangen.  Her skulle jeg gjerne hatt hjelp med å forstå navnet.

Kiosk 122 Buhamndalen står på Nordlandet Ungdomsskole. Buhamna var vel ei eng som hørte til Sætergården/Angvikgården.

Kiosk 231 Volckmarbergan er til minne om utendørs klippfisktørking. Kiosken står i Algeabygget i Vikan.  Tareforedleren Algea ble startet 1937 i et bygg fra 1919, opprinnelig brukt til produksjon av blikkemballasje og spiker. (Franz) Nicolay Volckmar (1861-1929) var tysk visekonsul og leide Grip 1887-90, var væreier på Smøla, drev med slofart var politiker og barytonsolist med mannskor.

Til slutt vil jeg gjerne ha med min egen favorittkiosk, nr 163 Knudtzonhaven, i Storgata, der jeg vokste opp. Kiosken er i kjelleren til Grand hotells nybygg, men skiltet er godt synlig for alle som spaserer forbi og vil minnes storkonsulen som revolusjonerte klippfiskeksporten.  Ved kong Oscar IIs besøk 24. juli 1896 gikk den siste av de legendariske fester i Knudtzonhagen av stabelen. Det ble riktignok bare servert kaffe, og Kristiansunds Mannssangforening sang, dirigert av Christian Bræin. "I dag er hagen rasert," skrev Arnulf  Johnsen i 1939 – "ofret for å gjøre Storgaten bredere og bedre trafikabel for den stadig økende trafikk". Thurn Christensen (i Romsdalsposten 1960) hevdet at denne hagen var byens eldste, anlagt som "urtehave" av den velutdannete legen Peter Grauer som kom hit fra Berlin 1660, og som var den første som bygde hus på denne seinere Kaasbøl-Knudtzoneiendommen.  Dagens Caroline Knudtzons plass i Kristiansund, ei gressplen mellom Caroline kinosenter, Folkebiblioteket og Grand Hotell, er et resultat av et makeskifte mellom kommunen og hennes arvinger i 1971, der Grand Hotell fikk bygge et "sengetårn" i Knudtzonhagen (ferdig 1977) mot at en ny "hage" ble anlagt på andre siden av hotellet. Nicolay Heinrich Knudtzon III kan du lese mer om i boka om ham.

Kiosker av gammeltypen

Alle hittil nevnte kiosker er moderne innretninger av enkleste utførelse. I de siste årene er disse byggverkene blitt enda enklere; de er standard byggesett. De jeg har nevnt er helst støpt i betong, på stedet.

Kiosk 21 Gassverket står med sitt skifertak og smijernshengsler (som før var malt grønne!) på Vedkaia og er ved den siste av de klassiske lyskioskene fra lysverkets barndom. Den pynter opp i et industritynget område. Kiosk 24 Vanndamman er også av gammeltypen og hilser innfartstrafikken velkommen midt i Langveien, men er hardt modernisert. Den har mistet smijernshengslene og har fått ny murpuss. Kiosk 29 Øvervågen (heder til NEAS for stavemåten!) står «på Dagny-sida» av Viadukta i Kranaveien og ble bygd 1920, men har fått helt ny dør. Kiosk 31 Likvoren i Freiveien er så modernisert at den til og med har mista det originale navneskiltet. Kiosknavnet har bidratt til å bevare det gamle stedsnavnet; der var her likbåtene fra kirka på Kirkelandet la til, på likferden til Gomalandets gravsted fra 1822. Det meste i bygningen er nytt, bare taket viser at dette er en kiosk av første generasjon. Men så flotte byggverk dette var! I vår tid er funksjon blitt overordnet estetikk. Har vi tapt noe på veien i vår evige streben mot effektivitet?

Artikkelen er fra Nordmøre museums årbok 2013