Kristiansunds tidligste tollhistorie

Av Odd W. Williamsen

Tollboden på Innlandet i Kristiansund er ei brygge med historie tilbake til 1600-tallet. Deler av den er blant de eldste bygningene i Kristiansund. Den har vært utsatt for brann flere ganger, og bygningen har også vært bygd om. De eldste delene var i bruk lenge før Kristiansund offisielt ble by i 1742. Det nye selskapet Tollboden-bygningen AS eier både Tollboden og Drengestua som ligger ved siden av. På eiersiden finner vi Kristiansund Boligbyggelag, Sparebank 1 Nordvest, Ole Gunnar Solskjær og Frode Alnæs.

I slutten av juni 2010 åpnet første etasje for publikum, med et ”forteller­rom” innredet av Nils Fiske, basert på innsamlete gjenstander, fotografier fra Nordmøre museums samling og tekster fra undertegnede. Eierne håper at resten av brygga skal være ferdig til bruk som selskaps- og møtelokaler løpet av et år. Men allerede nå kan grupper og skoleklasser bruke stedet til å sette seg inn i historien til bygget, tollvesenet og Innlandet. Innlandets gamle tollbod har matrikkelnummer 1028/918, tidligere nr 333/427. I vestenden var det pakkhus med vindhus (kran), i østenden bolig. I kjeller­en var det boder. Golvbjelkene i første etasje er gjenbrukte seilskute­master. Opprinnelig var det bare to etasjer.

Bryggedelen har også vært brukt til bakeri, melkeutsalg, under­holdningssenter med pub og kjeglebane (”bowling”) og ”Glimt” motor­fabrikk. I 1865 bodde det tre familier i huset, i alt 18 mennesker. I 1900 var de blitt 22, fordelt på fire familier med hvert sitt kjøkken. I 1872 ble det foretatt tapetsering og utskifting av vinduer og dører. På utstillinga får vi se de mange lagene med tapet som fins på veggene oppover i huset.

Et allsidig hus

Tollerne bodde vanligvis ikke på selve tollbua. Det er det som gjør akkurat dette huset så spesielt, for her har vi både lagerrom og bolig i samme bygning. Brygge og lån i ett. Kanskje er det derfor det har overlevd siden midten av 1600-tallet; takket være sin allsidighet. Huset er det eneste bevarte av denne typen i byen. I eldre tider hørte også naust (dagens Dødeladen), stabbur, grisehus, fjøs med høyloft (med torvtak) og drengestue (med bakerovn) med. De to siste er i dag Skippergata 9 og 3.

Huset ble brukt av tollvisitør Hans Didriksen og kona Zephora Friis. De bodde her fra 1680-årene. Hans Didriksen ble 21. desember 1680 utnevnt til tollbetjent på Nordmøre og strandfogd over Nordmøre og Storfosens fogderier. Familien hadde både ku og to griser, og ei eng oppover der (Nedre) Thomas Aasgaards gate nå ligger. Sønnen Didrik Hansen Friis drev forretning i huset på 1690-tallet. Da Kongen forpaktet bort toll-inntektene mot fast årlig oppgjør, ble Christian Friis, også sønn av Hans Didriksen, ansatt som tollforpaktnings-kontrollør. Han døde 76 år gammel i 1756; men ”gikk fra forstanden i sitt siste leveår”. Han eide huset her til 1744, da han solgte til svogeren, presten Eiler Peter Holck, men bryggedelen ble fortsatt brukt som tollbu. Christian Friis holdt til å begynne med – til 1708 – til i nabohuset, den seinere Kongegården, som lå der Tahitiscenen er i dag. Der var det også brygge og bolig i samme huset. Det var der kong Christian VI overnattet i 1733. Allmenningen foran sundbåtkaia er dannet ved oppfylling av bukta som var her. Gjenfyllingen startet i 1854. Friis bygde mellom 1708 og 1742 på ei ny fløy nordover i Tollbodens østre ende. Denne fløya brant mellom 1883 og 1885. Tollerne som kom etter ham bodde på Kirkelandet.

Tollhistorie

Fra slutten av 1500-tallet begynner Staten med tolloppkreving på Nordmøre. Oppgaven ble først gitt til fogdene, som gjerne selv var de største smuglerne. En tollbod er et hus der staten holder styr på avgifter på inn- og utførsel av gods. Staten ansetter særskilte funksjonærer som skal beregne og kreve opp skatt på eksport og import. Til dette trenger man et kassakontor, ei lagerbygning og gjerne en tjenestebolig. Kristiansund har ikke vært noen stor transitthavn i noen periode og har ikke hatt behov for noe stort toll-lager. I perioden 1748-77 ble tollinnkrevingen forpaktet. Det betyr at staten fikk årlig fast inntekt og private drev inn toll i egen lomme. Fra da av har all fortolling foregått på Kirkelandet. Det har også vært et veie-, måle- og vrakervesen som kunne megle mellom tollere og handlende i spørsmål om riktig vekt. Det var her ”undermålerne” var ansatt! Fram til 1821 sorterte Kristiansund tolldistrikt under Trondheim. 1821-91 var Kristiansund administrasjonssted for tollvesenet i fylket.

Skippergata 1b er den eneste bevarte tollbua i Kristiansund. Både den første og den siste lå på Kirkelandet. Kristiansunds (da Fosna) første

tollbod, ble sannsynligvis oppført 1643 og lå der Rådhuset står i dag. Toller Dietrich Mühlenphort holdt til her, på den seinere Helsing/Loennechen-eien­dommen. Han hadde inngjerdet ”bleike­plass” for hvitvasken på den seinere Lindahls plass, der Hvedinggården nå er. Rester av den praktfulle salen i denne første tollerboligen ble funnet da Loennechengården ble revet i 1949, da Rådhuset skulle bygges. Rommet var malt rødt, med frodig hvit og svart rankedekor, ikke ulikt Grip og Kvernes stavkirker. Dette var tidens mote. Huset ble tatt ned og flyttet til Hustad Samvirkelag, der det fortsatt står, i ombygd utgave. Flere 1600-talls-rester kan sikkert finnes under paneler og tapet der, men Nordmøre museum har i sine samlinger to korte tømmerstokker fra den lafta stueveggen (ca 70 x 20 cm), der den malte dekoren så vidt kan skimtes. Olaf Yderstad sikret disse to ”prøvene” til museets samling, og beskriver saken i sin logg.

Den siste tollbua i byen lå der Kristiansund og Nordmøre Havn nå har satt opp sitt nye kontorbygg, på Devoldholmen. Tjenestene er nå sentralisert til Ålesund.Fra 1868 til bombingen av Kristiansund i 1940, lå byens Tollbod der firma Jonas Eriksen nå holder til, nord for Rådhuset. På museet fins det bevart biter av riksvåpenet og annen dekor, som folk berget fra branntomta. Opprinnelig var det ingen kai foran bygningen; sjøen gikk helt oppunder pæleverket. Vågeveien ble anlagt i 1917.

Mühlenphort ga byen 30 millioner kroner

”Mühlenphortene var stedets ukronede fyrster,” skriver Arne Odd Johnsen i første bind av Kristiansunds historie. Han omtaler da de tre første generasjoner av denne tyske innvandrerslekta som hadde en fremtredende rolle i byen i over 100 år.

Dietrich von Mühlenphort (1622-88), toller i Fosna 1662-86, var gift med Anna Catharina von Badenhop. Deres sønn Christopher (1657-1701), overtok tollerstillingen her i Fosna 1686-1699. Junior flyttet mot slutten av 1600-tallet tollboden dit Tidens Krav nå har kontorer, i Sørsundet. Dette huset ble seinere overtatt av William Gordon (1742) og Walter Miln (1775) og underveis komplettert med et ”tempeltårn” – et astronomisk observatorium, før Nicolay H Knudtzon I i 1807 flyttet det hele til Dalen gård. Der står det den dag i dag, i kommunens eie. Kom ikke her og si at det ikke fins noe gammelt igjen i Kristiansund!

Dietrich fikk stillingen som toller på Nordmøre av sin svoger, ”statsminister” Christopher von Gabel. De var begge barndomsvenner av han som plutselig ble kong Fredrik 3. av Danmark-Norge. Tolleren fikk først Fosna gård som tjenestebolig, og når gården ble til salgs, kjøpte fru Irmgard Gabel den til sin søster. Fosna gård var krongods, opprinnelig kirkegods fra 1354, og omfattet hele Kirkelandet, Gomalandet, Innlandet og fra 1740 også Grunden på Nordlandet. Alt dette hadde samme eierfamilie, som etter 1717 bodde i Trondheim. Alle tomter ble bygslet ut mot årlig leie. Ved salget i 1769 omfattet Fosna gård også Bolga, Rensvik, Sæter, Åneset, Omsundet, Vadsteinsvik, Bjørnvik, Svanviken og Valen på Frei. Selve hovedbygningen var et meget langt én-etasjers hus med en ark (tårn), i nordenden av dagens Rutebilstasjon. Her hadde det i uminnelige tider vært gjestgiveri. Mühlenphort-familiens posisjon i lokalsamfunnet ble bare utfordret av kjøpmann Marcus Nissen Angell, som var rikere i rede penger. Som eiere av Fosna gård ga de fri tomt til byens kirke og rådstue (med arrest og brannstasjon), og tilbød også å anlegge offentlig gravsted. Det siste ville ikke byen ha, riktig ennå.

Tredje generasjon; Dietrich Mühlenphort gjorde karriere i marinen. Han testamenterte 2000 riksdaler til skolevesenet (”fattigskolen”) både i fødebyen og i København, der han bodde. Når byen fikk pengene utbetalt i 1765, tilsvarer det et beløp i vår tids kjøpekraft på 30 millioner kroner, opplyser Norges Bank. Dette betydde at innbyggerne slapp å betale skoleskatt i 35 år, at man fikk bygd en videregående skole (1795) og at man kunne ansette faglærte lærere, som Jens Chr. Purup (1771-1814), utdannet i København. Purup var en av forutsetningene for operavirksomheten her i 1805-7. Resten av pengene gikk med i kriseårene under Napoleonskrigene 1807-14.

Tollduellen på Amfi

Major og krigskommisær Johan Christopher Wessel de Tordenskiold ble svigersønn til Peder Kaasbøl. Bryllupsgaven var dagens Lossiusgård, påbegynt 1780. Han ble adlet under sin berømte avdøde onkels navn etter å ha forsvart Kong Fredrik Vs ære mot fulle utlendinger på ei kro i København, og selv gjort kongen oppmerksom på dette. Denne Tordenskiold junior duellerte med pistoler på byens tollbod mot en engelskmann som oppvartet majorens forlovede på et borgerball. Den gang var tollboden der Herlofsen seinere bygde forretningsgård. I årene 1754-1821 var altså tollboden der Amfi Storkaia brygge nå ligger.

Byggherre for tollboden der duellen foregikk, var muligens Johan Dajon, toller 1787-90, på vegne av generaltollforpakteren – lederen i selskapet som kjøpte rettighetene til å kreve inn toll, industrigründeren Hans Ulrich Mølmann, i Trondheim. De britiske klippfiskhandlerne i Kristiansund kjøpte seg inn så snart anledningen bød seg. Prisen på tollforpaktningen i Trondheim, Kristiansund og Molde var en årlig avgift på 32 000 riksdaler.

Tollforpaktningen var svært lønnsom. Allerede Harald Hårfagre påla ”landøre” på innførsel og utførsel av varer. Fra Christian 4s tid kunne retten til å oppkreve toll innen et avgrenset område bortforpaktes mot en årlig sum eller fastsatt andel til statskassen. Systemet ble praktisert for Bergensdistriktet til 1764, for Trondheim og hele det nordenfjelske til 1777.

Toldbodens fargerike eiere

Christian Friis: tollforpaktnings-kontrollør, levde 1679-1756. Eide huset her til 1744
Eiler P. Holck, 1744-. Prest.
Henrik Schubart (1703-75), til 1757. Fra Flensburg. Kommunens økonomisjef (kemner) 1743-46, meddommer, høker. Bodde på Grunden på Nordlandet. Eide også den gamle tollergården Blakstad i Gjemnes 1744.
Johan Christopher Mühlenphort (1729-77), kjøpmann, gift 1756 med Anna Elisabeth Mechlenborg (1735-72), eide huset 1757.
Jens Lemvig Bull (1727- 99), huseier 1758-86, gift med Anna Johanna Grøn. Sokneprest til Kvernes; tok med stabburet dit. Beholdt en hybel. Medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Eide Blakstad i Gjemnes 1771-99.
Hans Jacob Sahling (1758-1803), huseier 1786-93. Takst 300 speciedaler. Huset hadde da en jernkakkelovn i to etasjer og røde takstein. Bygde hus på Steinberget på Goma 1795. Høker.
Knud Seehus, 1793, innenlandshandler/høker.
Anders Knudsen, drev bakeri her 1803-20
Henrich Kjempe, 1838-46. Skipskaptein. I 1838 bygde kommunen allmenningstrapp (for fløttmann og andre).
Hans B Musæus, 1846-73; brennevinshandler med kjeglebane mot Beatebakken.
Michael Flyum, 1873-. Radikal politiker i Arbeidersamfunnet.

(Beatebakken ligger i Skippergata og har navn etter Beate Antonette Fladseth, som bodde i Skippergata 8 årene 1855-65, før det i 1886 ble bygd bedehus der.)

Ledende tollere på Nordmøre

Jens Kiempe, fogd, på Blakstad på Gjemnesstranda 1597-1611. Minnestein ved Kvernes kirke.
Jean de Nouquier, 1621-26, tollforpakter. Handelsmann i Trondheim.
Oluf Mechlenborg, 1623-30, samtidig fogd. Eier av Edøy.
Nils Kristensen, 1632-39, marineløytnant, sagbruk, flytter fra Blakstad i Gjemnes til byen, og plasserer i 1630-årene ”4 ringe udi Lillefosens havn”, som de hollandske trelast-skipene kunne fortaue i. ”Foessen som tollstedet er”, står det i et brev fra 1639. Skutene skulle måles ved avreise. Nils ble dømt for underslag og farskap.
Ole Graversen Riiber, fra 1636 tollskriver på Kvernes, 1640-77 på Ohr på Frei
Filip Nummesen, 1636-48
Jørgen Nilsen, 1639-47, bodde først i Steinsvika på Averøya
Balzer Karde, død 1642, var først fogd 1631-32, meget upopulær: undervannsskjæret ”Baltseren” er oppkalt etter ham. Svensk.
Christoffer Nilsen Tønder, 1646-56; død på Bremsnes 1656. Tollbu i eget kjøpmannshus. Saltkokeri i Hemne, sagbruk, først fogd 1634-47. Dansk.
Lars Paulsen, 1656-58
Hans K. Tønder, 1658-59
Nils Mathiasen, 1659-60, kjøpmann, tidligere Kongens kammertjener
Hans Berntsen, 1660-62
Diderich Mühlenphort, 1662-86. Staten tok inn minst 10 000 riksdaler årlig i toll fra Nordmøre.
Johan Fredrik Colman, 1681-86, betjent
Christopher Mühlenphort, (1657-1701), 1686-99, drev sagbruk.
Johan Mühlenphort, 1688 + 1716-17
Peder T Bæver
Claus Kamp, 1700-, hadde to visitører, eide Kongegården – nabo på Innlandet
Nils Stub, 1710-15
Didrich Mühlenphort II, 1716
Christen Seth, før 1726
Arvid Davidsen
Hans Nobel
Peter Testman
Christian Friis: tollforpaktnings-kontrollør 1717-49, levde 1679-1756. Kjøpstaden Kristiansunds første toller. Eide huset her til 1744. Det var tre ansatte. Drev selv ulovlig import av korn til Molde.
Hans Morten Kaasbøl (1713-65), til 1748
Boye Peter Tvedt, 1752-76, død 1781
Henrik Paasche, kontrollør 1756-75
Hans R. Fyhn, 1749-51, effektiv privatansatt forpaktningskontrollør, Kirkelandet. Tollinntekt 17 641 rd i 1749. Forbud mot lossing og lasting i Marcussundet.
Søren Petersen, 1777-87, hadde ansatt 17 mann. Fra 1777 overtar staten igjen selv tollinnkrevingen, og Molde blir eget tollsted. Tollerne får prosenter av verdiene de beslaglegger.
Johan Dajon, 1787-90, ny tollbu – den seinere Herlofsenbrygga (Amfi Storkaia)
Friderich Wilhelm Thue, 1790-92, inspektør til 1808. Fra 1797 settes avgiftene radikalt ned, slik at smugling ikke lenger er særlig lønnsomt.
Peter Devold, 1814-46, fra 1821 tollbu i eget hus (nå Astrupsgate; foran Devoldholmen). 1821-91 var Kristiansund administrasjonssted for tollvesenet i fylket. Kanskje sto Devolds svoger, stortingspresident W F K Christie, bak dette. Romsdalingen Devold gikk konkurs og stakk av til Polen. Tollvesenet flytta over i nabohuset; hos enkefru Baars, der Romsdals Amtstidende ble laget fra 1837.
Christian Schøtt Stibolt (1786-1855). Tollkasserer 1837-48. Major, varaordfører, onkel til pianisten Thomas Tellefsen som holdt konserter her i byen i 1843. Første formann i det reorganiserte Klubbselskapet fra 1839.
Claus Chr. Olrog, 1847-52, flytta 1849 tollbua fra Vågen til Bejergården i Storgata. Ordfører. Jurist. Tidligere ekspedisjonssjef i Finans- og Tolldepartementet.
Mathias Andreas Boye, 1849-58, først gymnasrektor, ordfører, på Stortinget 1857.
Ernst David Ely Thue (1811-91), sønnesønn av F W Thue, fylkets siste tollinspektør 1861-91. Ordfører i perioder 1863-78. Fikk St.Olav. Den store Tollbua som brant i 1940 ble bygd i 1868.
Michael Sundt Tuchsen Fasting, tollkasserer 1858-74, far til sorenskriver Thomas Fasting.

Litteratur:
Kristiansunds historie I-VI
Christensen, Einar Thurn: Embetsmenn på Nordmøre og i Kristiansund. Manuskript på Kristiansund Folkebibliotek
Collett, Alf: Stamtavle over familien Myhlenphort, 1884
Dahl, Svein Tore: Embetsmenn i Midt-Norge 1536-1660, 1660-1700, 1999
Leivdal, Nils Tore: Blakstad, i Gards- og ættesoge for Gjemnes, bind VII, 2007
Svendsen, Sverre: Rapport om Tollboden, 2004
Sylthe, Christ Allan og Lars A Hol: Bevaringsplan for Innlandet, 1977
Thue, F. W.: Korte Efterretninger om Christiansund, 1796

 Artikkelen er fra Nordmøre museums årbok 2010