Kristiansunds Seilforening 100 år 1917-2017

av Odd W. Williamsen

Lystseilas: Kultur og idrett; taktikk og meteorologi

Slik avsluttet alltid Robert Gilroy Dall sine skål-taler for konsul N.H. Knudtzon III. La dette friske pust fra vår bys gullalder hilse årets hundreårsjubilant med røtter tilbake til de tidligste tider!

Allerede i 1915-16 gikk en del av stedets unge seilere sammen om å kjøpe et par seilbåter til byen. Kristiansunds Seilforening ble stiftet 1. august 1917, i følge avisreferat dagen etter. Første generalforsamling ble holdt 13. august. Ved starten var det 70 medlemmer og 11 båter tilsluttet: 1 tolvmeter og 10 syvmetere. Til første regatta (kappseilas) 16/10 1917 tilkom to nye båter og medlems­tallet rundet 100. Det første styret var: Henrich Loennechen, formann; William Lossius, viseformann; Otto Dahl, sekretær; Karl Sylthe, kasserer; Hans Schnitler, Sigurd Loennecher og Axel Thingvold, styremedlemmer. Varamenn: Halfdan Backer og Jens Gundersen.

Seilerhytta Oldenborg

Seilerhytta Oldenborg kjøpt 1915, før foreningen var formelt stiftet. Man kjøpte hytta til Hilmar P. Sunde for kr 8500,-. Inkludert ombygging ble det kr 17 000, dvs nærmere kr 800 000,- i dagens priser. De første formenn måtte personlig ordne med finansieringen av hyttekjøpet. Det ble arrangert ­marked til inntekt for hytta. 4 mål innmark fulgte med, så foreninga kunne selge høy. I tillegg kommer 11 mål utmark. Siste gårdbrukere var Frederik Olaus ­Iversen Oldenborg og Lise Marie Olsdatter Møst. De fisket, dyrket havre, bær og ­poteter og hadde 8 barn, 2 kyr og 10 sauer og flyttet herfra i 1908. I 1920 var det tusen gjester. Under andre verdenskrig brukte tyskerne stedet til ­"pleiehjem" for skadde soldater. Da var det høner og ei ku i fjøset, og kaninoppdrett på Bukkholmen. Bestyrer var Heinz Kraft fra Gdansk. Han hadde et godt forhold til lokalbefolkningen. Stedet ble i 1945 reparert etter krigsslitasjen og husholdersken frk. Holm bodde der. ­Etter noen år overtok stuert Trond Hjeldseth. I 1946 var det malingsdugnad. Høyttaler ble installert. Det ble peisestue og i 1949 ble Damehjemmets piano fraktet til Oldenborg til en fest for 120. Normalt kunne de dekke til middag for 50. Når taffelet ble åpnet, skulle hoffsjefen spørre om det var noe ­Keiseren savnet? Og svaret var: "Den sorte svane", som straks ble båret inn. Det var en glassfigur. Svanemerket gikk igjen på medaljer. Keiseren hadde æres­tittelen "Møstabjørnens Løve og Hildafallets Betvinger" og hadde en praktfullt ­medalje- og gulldekorert livkjole med hvite bukser og admiralshatt til.

I 1973 er det så mye hærverk på Oldenborg at styret søker Frei kommune om å få rive for å bygge nytt. To år seinere blir løsningen en reparasjon for kr. 60 000. Nye vinduer, innvendig panel, ny kai. I 1992 fikk Oldenborg nytt tak, ny kjøkkeninnredning, møbler, flytekai, til 100 000 kr.

Harald Helsing

Tannlege Helsing (bildet under) deltok seks ganger i regatta på Hankø, etter å ha seilt helt fra Kristiansund, 570 nautiske mil. Det var i årene 1930, 33, 50, 52, 56 og 58. Mange flere ganger var han med i Godøysundseilasene ved Bergen. Han var blant landets fremste seilere og betydde svært mye som inspirator i egen forening og som omdømmebygger for Kristiansund på landsbasis. Han begynte som 16-åring med Axel Thingvold som læremester. Han deltok første gang i regatta i Nordenfjeldske seileruke 1921 med sin fars båt Cis 1 og tok en førstepremie allerede da. Han mente at Bremsnesfjorden er den beste regattabanen i landet, med lite strøm og jevn vind. Kona Gunvor og barna var ofte med som mannskap.

Helsing var født i Aure i 1903, som yngst av fem brødre. Faren var distriktslege. Han tok gymnaset i Kristiansund og studerte i Oslo. Han var en habil pianist og ledet et åttemanns orkester på Hotel Bristol, der dronning Maud hørte ham ved flere anledninger. Sin første tannlegepraksis hadde han som omreisende i Finnmark, før han og kona flyttet til Kristiansund. Gunvor tok først utdanning som sykepleier i Oslo. De giftet seg i 1932 og fikk fire barn, som alle forlot byen. Han øvde piano flere timer daglig og var en drivkraft i foreningen Musikkens Venner.

Da kong Haakon og kronprins Olav besøkte Kristiansund etter freden i 1945 ble de kjørt rundt i Helsings Opel Kaptein kabriolet. Han var med ­William Dalls XU-gruppe og gikk nattevakt ved tyske u-båter. Bilen ble seinere brukt i Seilforeningens keiserhyllinger, også etter at den fikk ny eier. Keisere av ­Karihavet var på 1950-tallet Erling og Aage Dall. De ledet premieseremoniene.

Søndag 30. juni 1946 slo været om og etter en lang dag med mye plunder måtte de tilkalle slepe-hjelp i Aure, etter midnatt. Han skriver i dagboka: "Først måtte vi riktignok slepe Cis (draken) av grunnen for Gunvor hadde lagt seg til å sove så båten sto høyt opp da vi kom, men den gikk av ved andre rykket og forhåpentlig ingen skade skjedd. Så satte Gunvor seg til rors og sa at jeg bare skulle gå og legge meg fordi jeg ikke hadde sovet noe og dessuten skulle stå på kontoret hele dagen etter. Hun sa det, ja. Jeg tok med takk imot og fikk virkelig sove litt helt til slepet stakk nesen ut i Årsundfjorden, for der stampet det slik at jollen truet med å deise over bord for den stod og balanserte midt på pullerten. Var oppe et minutt og greidde opp med det så den stod bra resten. Regnet høljet ned. Gunvor stakkar ville ikke ned, hun satt med et gjennomvått seil over seg, og en liten svart hette på hodet, regn og sjøskvett rant ned over nese og hake og hun så ut som en druknet katt, men i strålende humør tilsynelatende i alle fall. Og jeg kunne bare krype ned i soveposen igjen, og fikk noen minutter søvn til; mange ble det ikke, men dess bedre smakte det. Neste gang jeg tittet opp hadde jeg sett at vi passerte under Omsundbroen. Da øsregnet det og Kofoedguttene hadde nettopp tilbudt seg å komme om bord og styre, men neida, jeg sitter så godt her, svarte Gunvor. Sjøen plasket henne i ansiktet og det var en frisk sydvestbris med skvalpesjø på Bolgsvaet. Jeg har aldri noensinne beundret henne slik som jeg gjorde da. Og jeg glemmer ikke det synet noensinne."

Et typisk dagboksitat: 30/5 1948 seilte de en tur til Bremsneshula, var innom Oldenborg for en drink, så hjem til middag (stekt lever), før de gikk på kino (i Festiviteten), der de måtte stå!

I 1950 skriver Harald Helsing i Trondhjems Seilforenings junioravdelings 10-års-jubileumsblad og avslutter med noen betraktninger omkring det å ha med radio om bord: "Bortsett fra værvarslingene som selvsagt er gode å få, så er det ikke så forferdelig påkrevet på en slik tur å få vite alt mulig som hender ute i verden. Det er vel så fornøielig å være helt isolert slik som vi var i 1930 da vi gjorde samme turen. Da kunde det gå henimot en uke mellem hver gang vi var i kontakt med "utenforstående". Vi var næsten en verden for oss selv slik som de store båtan. Og da blir turen en virkelig hvile, en virkelig ferie." De var for øvrig firesammen om bord.

3/7 1950 tok Helsing 3. plass (etter 2 Oslobåter) i Hankø-regattaen med sin nye drake Cis 6. Den kostet kr 5000,- som i dag tilsvarer kr 92 000. 30 deltok. Omtalen i Aftenposten og Morgenbladet gjorde inntrykk i Kristiansund. ­Helsing velges til styremedlem i Kongelig Norsk Seilforening, og ble gjenvalgt 1952.

Han skrev en lang ukebladartikkel "Med drake Sør-Norge rundt", etter å ha deltatt med Cis 6 i Bergen, Stavanger og Hankø, 12 regattadager og 9 tran­sportdager. Det ble to førstepremier i Bergen. Etter Hankø seilte de til Moss og satte båten på toget til Trondheim og seileruken der.

Helsings bedrift med "å sirkle inn hele Sør-Norge" med seilbåt ble behørig omtalt i Aftenposten. Han var blant de få som kong Haakon skålte med under middagen på Hankø. Helsing hadde moro av at han selv hadde KNS-slips i likhet med kronprins Olav, selv om formelt korrekt antrekk var sløyfe.

22/6 1951: seiling og sleping til Kvitsøy- og Godøysund-seilasene ved Bergen: "vi begynte å range av oss klær som man skreller løk, og omtrent like mange lag var det også etter all natteseilingen. Klærne har jo heller ikke vært av oss siden vi forlot Kristiansund (4 døgn), unntatt da jeg ranget av meg for å ta på et sett undertøy til." Harald Helsing og Cis 6 vant drakeklassen begge dager han deltok. Han talte på festmiddagen i Bergens Seilforening: "Talen min gikk ikke så verst, men så hadde jeg også tatt to Benzafenyl i løpet av maten" (tannlegebedøvelse). Turen gikk så videre til Stavanger og Hankø. I Nordenfjeldske seileruke fikk far og sønn Harald og Morten Helsing hederspris i hver sin klasse, drake og Grimstadjolle. 14-åringen Morten vant tre regattaer. Harald rakk å redde en kullseilt sunnmøring i løpet av konkurransen, men tapte bare ett minutt på det. Svein Juel og Reinholdt Z. Unhjem gjorde det også bra.

I 1952 ble far og sønn Helsing vinnere i sine klasser i seileruka i Ålesund og Harald Helsing tok samlet andreplass i bypokal-seilasen i Bergen. Helsing ble æresmedlem i Ålesunds Seilforening.

I 1953 seiler Helsing også i Ålesund, Bergen (2 seire), Stavanger (seier), Tønsberg, Sarpsborg og Hankø. Helsing (50) med sønn Morten (16) og datter Märtha Cecilie (19) som mannskap vant drakeklassen i Tønsberg fire dager på rad. Båten ble sendt hjem med tog til Åndalsnes, i egen vogn.

I 1958 seiler Helsing i Bergen og Oslo/Hankø. Han tok Torshammerpokalen (gitt av mannskapet på dette skipet) til odel og eie. Han prøver nytt seil i ­polyester (Terylene) (storseil og fokke), spinnaker i nylon.

I 1959 får Helsing bygd seg en ny 23 fots motorbåt "Peder og Jens" på ­Finnvik Båtbyggeri i Årsund for kr 5390. Han seiler til Bergen. I 1972 har Helsing har vært medlem i KNS i 50 år og blir æresmedlem. På medlemsmøte i ­Kristiansunds Seilforening 10/2 1983 utnevnes Harald Helsing til æresmedlem og overrekkes et stort vikingskip i sølv.

Taça Paiva

Taça Paiva, Paivas pokal: Klippfiskhandler Arthuro Ribeiro de Paiva (1884-1968) var utadvendt og aktiv i byens kulturliv. Han var med i Klubb­selskapet, ga en pokal til fotballturneringer 1912-15 og likeledes til Seilforeningen i 1936. Denne "Taça Paiva" står fortsatt på seilerhytta Oldenborg og er en evigvandrende pokal for beste båt sammenlagt gjennom hele sesongen.

Foreningens æresmedlemmer:

Harald Helsing, Bendix Heide jr., Lorentz A. Lossius (sen.)

Forhistorien

I 1899 skriver avisa Møre Tidende at det var påfallende få seilere å se og liten interesse for sjøsport på våre kanter. Lars Skarpnes f. 1899, forteller i Nordmøre museums årbok 2015 om seiling rundt år 1910: Jeg undrer meg over at vi unger i Kristiansund aldri brukte seil, antakelig så hadde folk stuva de unna, og til disse lettbåtene så var det jo ikke seil, det var jo bare årer. Men selv til færinger kan jeg ikke huske at unger til søndagsbruk brukte seil. Det tror jeg var mer forbeholdt den finere klassen som hadde egen lystbåt, så vi blei ikke noe flinke å seile der.

Det lærte jeg oppå Frøya, lærte det godt og grundig og når jeg var der på sommerferie. Og de hadde råseil med priar som jeg ble satt til å passe. Andre ganger fikk jeg sitte og passe på "halsen", "seglstikka" som de kalte det før. Jeg hadde en onkel der som het Dankert, han var en meget gammel mann, han var omkring 25 år når jeg var sånn en 10-12, og han likte å seile, kanskje for å skremme meg litt og. Vi seilte slik at båtripa faktisk lå under vann fordi det var krumma slik, så slo det vannet fra seg. Vannet var høyer’ utafor enn båtripa var, likevel kom det ikke vann inn. Jeg lærte mye seiling der. Og mens jeg er inne på seiling på Frøya, så fikk jeg bli med en gang når de skulle seile en gavelbåt som vi kaller det her, men der kaller de det for en notbåt. Den var sånn en 30 fot lang tenker jeg, et- par- og- tredve fot, og så veldig brei. Da fikk jeg bli med å seile helt inn til Enge til et sagbruk der inne. Og der lasta vi ombord materiale fordi han skulle bygge seg naust. Jeg trur vi brukte godt og vel ett døgn innover fjorden der. Vi kjørte først forbi Hitra, så tvers over Trondhjemsfjorden, og så smatt vi gjennom Aursundet, het det vel. Det var nordavind da vet du, så vi kunne seile tvers på vinden der og så inn til Enge. Jeg sovna nå forresten av, jeg. Og tilbake, da va’n jo tunglasta, så da tok det lenger tid. Og av og til måtte vi ro for det blei stilla midt på dagen, som det brukte å verra, og så begynte det å løye på igjen utover ettermiddagen, og det blei en liten kuling eller frisk bris utpå kvelden. Det var det vanlige. Vi kom nå til Frøya med lasten. Så jeg fikk lære å seile der inne, men de hadde råseil, ikke sånn spisseil, ikke sånn ryggelseil eller hva de nå kaller det, geitseil, nesten som et engelsk-fransk loggseil, fransk logg, det ligna på det, spiss som gikk forover, akkurat som om stagfokka var sydd fast til storseilet da. Men mest var det var roing, og det var mye leven da. Det var mange båter, så det kunne jo bli artig det på "veien", med både voksne i båter og unger. Så det var mye artig på veien tilbake. Prat mellom de voksne over båtene. Vi rodde som oftest forholdsvis sakte når det var go’vær og tok det rolig innover sånn i 5-6 tida. Så det var sånn en rolig søndagsfornøyelse for folk den gang pengene var litt mer dryge enn no.

Førkrigs-Kristiansund så totalt annerledes ut enn dagens gjenreiste by. Det var ingen bruer før 1936, og bebyggelsen hadde utviklet seg sakte gjennom århundrene, tilpasset havna og det ulendte terrenget. Framkommeligheten for biler var dårlig. Og hva med det sosiale livet? I august 1915 skriver ordfører og advokat Ivar O. Sundet slik, sitert etter fylkeskalenderen for året etter: "Vi som i de senere aar har hat med vor byes kommunale affærer at gjøre, har i stedse stigende grad paa de forskjellige omraader faat merke, at utviklingen har været rivende. Det har ofte været vanskeligt at regulere farten. Forklaringen hertil er ikke at søke i den økonomiske opgang alene. Den skyldes like meget den omstendighet, at byen nu er vaagnet saa at si til bevidst liv. Folket har nu tilfulde faat forstaaelsen av, at med nutidens sterkt utviklede kommunikationer paa sjøen og den moderne fiskeribedrifts evne til at gjøre sig mer uavhængig av aarstider, veir og distanser, mot hvad før var tilfælde, saa er vor by i fortrinlig grad blit slig situert, at den kan gjøre sig havets rikdomme nyttige saavel ved fiskeribedrift som i særlig grad ved tilvirkning og eksport. Byens utvikling har i en lang aarrække været jevn og langsom, og de kommunale behov har været forholdsvis faa og beskjedne – slik som smaabyers kaar regelmessig er. De senere aars raskere utvikling har derfor medført at rammen for de fleste institutioner er blit sprængt. Paa nærsagt alle omraader har man maattet å ty til utvidelser og nyanskaffelser." Ivar O. Sundet var i 1910 med på å prøvekjøre hotelldirektør Nilsens nye Stower-bil i Vanndamman og startet umiddelbart lokal bilforretning.

Og dette næringslivs-bildet gjaldt altså også for kulturlivet. Formalisering og organisering måtte til. Kristiansund Symfoniorkester ble stiftet 1919, etter mange år med enkeltprosjekter.

Begivenheter gjennom 100 år

1917: Konstituerende generalforsamling i Kristiansunds Seilforening ble holdt 13. august 1917, og dette er foreningens offisielle stiftelsesdag. Den første ­regattaen ble holdt søndag 16. oktober 1917 i sydvest storm og plaskregn. Men det var mer publikum enn på en solskinnsdag i Oslofjorden, ble det sagt.

1918: Klubben var medarrangør i Nordenfjeldske Seileruke, sammen med Trondhjems Seilforening.

1919: 13 deltakere i regatta.

1920: Marked i Festiviteten. Overskudd kr 12.000, til Oldenborg-kjøpet.

1925: Sigurd Loennecher representerte Kristiansund i Regattakomiteen for den 4. Nordenfjeldske Seileruke i Trondheim. Kristiansunderne vant i klasser: Jarl Williams med Komet, Harald ­Berseth med Selja og Harald Helsing med båten Cis. Tuxen Werring med Sirona tok en andreplass. I Kristiansund var det tre regattaer dette året.

1927: KS var 10 år og var vertskap for Nordenfjeldske Seileruke. Kronprins Olav kom med DS St Riddervold 30. august og deltok de siste to dagene. Han kjørte egen bil fra Oslo og ekvipasjen ble hentet med skip på Gjemnes. Han ble innkvartert i Werrings villa (Santos). Portrettfotoet henger fortsatt i Festiviteten. I 1927 hadde KS 197 medlemmer med 14 båter. I Bypokalseilasene 28-30/7 var det 5 deltakere. Fra Kristiansund deltok båten "Hurra".

1929: 195 medlemmer.

1932: Karihavs-seilasen innstiftet. Erstattet de tidligere høstregattaer.

1933: B.L. Heide (1903-89) ga sin seilbåt "Benita" til KFUMs sjøspeidere.

1936: Nordenfjeldske seileruke i Kristiansund, 24 båter.

Det var ingen aktivitet under 2. verdenskrig, men kontingentene ble innbetalt. Den 9. oktober 1942 forbyr okkupasjonsmyndighetene enhver bruk av KNS’ medlemsmerke "hva enten dette brukes i flagg, på klesdrakt eller på annen måte."

1945: Etter krigen kunne KS mønstre 12 båter, herav 7 draker og 3 Grimstad­joller. Felleseier og utlodninger ble organisert. Okkupasjons­makten ­hadde beslaglagt to av medlemmenes båter, som nå ble tilbakelevert. Det var Doris tilhørende A. Nilsen-Hauge og Harald Helsings Cis 5. Det ble arrangert ­Karihavseilas. Etter istandsetting var det 70 til bords på Oldenborg. ­Husholdersken frk. Holm bodde der fortsatt. Stedet bugnet med moreller og stikkelsbær.

1946: Foreningen ble reorganisert etter 6 års stillstand. Halfdan Backer anskaffet båten "Bonnie". Det var Drakeregatta og vårregatta m/St. Hans. Det var Nordenfjeldske seileruke og Karihavseilas. Et konsortium kjøper en drake, for loddtrekning.

1947: Vårregatta i KS. To Kristiansundsbåter vant Bergen Seilforenings Jubileumsregatta.

1948: Lege Erling Høie vinner loddtrekningen om en nyinnkjøpt drake, og skifter navn fra Blue Boy til Per (etter en påkjørt hund). Styret sa nei takk til en som ville bli medlem, med dette vedtaket: "Seilforeningen skal ikke være en forening hvor man melder seg inn bare for å få anledning til å skjenke seg. Der må dog være en smule seilerinteresse." Han som ble utpekt til å meddele dette for søkeren var en som "jo alltid har arbeidet imot at vi skal innta kreti og pleti som medlemmer."

Det var regatta om Taça Paiva, sommerregatta og drakepokalseilas, Karihavsseilas, vandrepokal-regatta (Bygg & Jern) og Båtbytteregattaer. 30/10 var det generalforsamling på rom 204 på Grand. Alle gjenvalgt. Vedtak om å bygge en ny, mindre peisestue på Oldenborg. 6 draker i byen.

1949: Åtte regattaer i Kristiansund, ny rekord. 10 styremøter, et medlems­møte, to instruksjonsmøter. 125 medlemmer. En 9-metring, seks draker, tre N.L.-­båter, tre Grimstadjoller. Foredrag m/film ved olympisk gullmedaljevinner i seil­ing Thor Thorvaldsen. Trekning av konsortiebåter: Grimstadjoller. Pinseseilas til Aure. Vårregatta, vandrepokaler. De seilte 4,5 nautiske mil. Helsings drake Cis 6 var uovervinnelig! 4.-8. juli Nordenfjeldske Seileruke i Kristiansund, Gomapokal i drakeklassen. 14 draker deltok, distanse 3,2 nautiske mil. 27/8 Karihavsseilas med 9 båter. 29/10 generalforsamling. Ny formann: Victor ­Rasmussen.

1950: Trimmingsregatta. Helsing holdt foredrag på Oldenborg, om det nye seilreglementet. Vårregatta med 6 draker og 4 Grimstadjoller. Drakenes rute: Sørsundet - Bremsnesflua - Indre Bolga - Smedviktaren - Bremsnesflua - Smørvikneset. Vinner: Helsing med Cis 5. Taca Paiva-seilas for draker. Høstregatta og 27/8 havneseilas (oppvisning) - 7 draker og 4 Grimstadjoller.

1951: Det Nordenfjeldske Seilerforbund hadde representantskapsmøte på Oppdal, og Oldenborg sesongåpnet 24/5 med enkel sommerrestaurant. Det var startregatta og trimmingsregatta, Vårregatta, Taça Paiva, Bygg & Jerns pokal. 15/6 var det pølsefest på Oldenborg med tale for formannen Victor Rasmussen "som så utrettelig drev på med sin starter- og dommervirksomhet omtrent alene uten hjelp idet så få av komiteene møtte op til assistanse."

1952: Johan Sætherø bygde to Grimstadjoller i Flatsetsundet (Frei). De fikk nr. 168 og 169. Den ene ble loddet ut året etter. Det var start- og trimmingsregatta, vårregatta og tre pokalregattaer.

1953: Nordenfjeldske seileruke i Kristiansund. 140 deltok i regatta på Oldenborg. På 1950-tallet hadde foreninga 15 båter: 7 draker, 6 Grimstadjoller og to gamle.

1954: Trond Hjeldseth er fortsatt stuert/restauratør på Oldenborg. Sesongen åpnet 15. mai. Enkelte styremedlemmer diskuterte høylytt om motorbåter var velkomne på seilerhytta. Helsing seilte i Bergen og var overlegen i drakeklassen.

1955: Nye pokaler lanseres: Startkanonen og Tannteknikerpokalen. Fra før ­hadde man Taça Paiva, Bygg og Jerns pokal, B. Heides sommerpokal, Kr. Hjelkrem A/S’ vandrepokal og Oldenborgtønna. Helsing seiler i Ålesund, Sandefjord, Risør, Lillesand og Arendal. Han tok 8 førstepremier og 5 vandrepokaler.

1956: Bypokalseilasene ble arrangert på Oldenborg. Helsing seiler i Bergen, Brevik, Trondheim. Han har naust på Dalabergan.

1957: Regatta 10. og 11. juli, 40-årsjubileum 13/8, Høstregatta, Havneseilas, Kirkelandet rundt/Innlandet rundt. Oldenborgtønna. Kristiansunderne vant både drake- og Grimstadjolleklassen på Nordenfjeldske seileruke i Ålesund.

1958: Sesongstarten ble avlyst pga surt vær og mye fravær. Nordenfjeldske seileruke med Bypokalseilas. 9 deltakere. Hjeldseth bestyrer Oldenborg. ­Oldenborgtønna for draker, Oldenborgbegeret for joller.

1959: Reinholdt Z. Unhjem får trykt eget brevpapir for "Keiseren av Karihavet og Oldenborg", med latinsk motto etter Horats: "nunc est bibendum": Nå skal det drikkes! Han malte også fyndord med gotiske bokstaver på tak­bjelkene i baren på Oldenborg: "Gå glad med din glede til glasset. Gå aldri med din sorg til flasken. – De gamle seilere drakk enda et glass innen de gikk."

1960: Helsing seiler i Bergen og Molde.

1961: Kristiansunderne vant "rubb og rake" på Nordenfjeldske i Trondheim. Helsing i Ålesund.

1962: Helsing seiler i Skottland.

1963: Helsing tar 4 førstepremier i Bergen. Kristiansunds Seilforening arrangerer høstregatta. Cis 6 selges til Bergen.

1966: Helsing kjøper seilbåten C 100 fra Tvedestrand. Han kalte den Cis 7. Under slep til Kristiansund 19/7 med Helsings motorbåt Peder & Jens ble den pårent av MRFs lastebåt Mørejarl på Stadhavet. Helsing kjøpte da C 83, også denne fra Tvedestrand.

1967: Helsing seiler i Ålesund. Han kjøper en Hurley 22 seilbåt i Oslo. ­Navnet blir Gunga. Året etter seiler han den hjem.

1969: Helsing representer Kristiansunds Seilforening i Nordenfjeldske Seiler­uke i Molde.

1973: Foreningen kjøper små båter for juniorseilere. Helsing vurderer salg av sin Hurley 22.

1982: KS ble nystartet, etter over 20 års pause, med 103 medlemmer. Meldes inn i Norges Idrettsforbund. 30 seilbrett blant medlemmene: "førstemann til Grip". 15 havseilere, 5 optimistjoller, 2 Gresvikjoller, 1 VG-jolle, 1 laser, 1 lærling. KS har 65 års jubileumsfest i Handelens Hus. Regattaer og St. HansOldenborg, som fikk nye vinduer. 1964-1981 var det ingen ­lokale regattaer.

1984: KS arr 42. Nordenfjeldske seileruke.

1985: Klubbheftet/Årboka startes opp.

1987: 40 havseilere. Nordenfjeldske seileruke i Kristiansund. Medlemsmøte på Custos. KS går i borgertoget 17. mai.

1992: 50 havseilere. Nytt klubbhus i Vågen - med innvendig panel fra ­Kinohallen, naust i Skjærva. Frei Rundt-seilas med 25 deltakere, mer enn 130 personer i aktivitet. Arr. Kretsdommerkurs med 16 dommere. Nordenfjeldske Seileruke. Seilskole for barn startes.

2000: Nordenfjeldske seileruke, 36 båter.

2005: Nordenfjeldske seileruke. Skattejakt for barn "Mytteriet på Oldenborg". Damegruppa "Lantærnan" får et oppsving.

2007: 180 medlemmer, 70 båter.

2017: Nordenfjeldske seileruke i Kristiansund.

Kilder:
KS’ 25 årbøker, inkl. 75-års-beretning i 1992-utgavenHarald Helsings (1903-1997) dagbøker og arkiv i Nordmøre museums arkiv
Samtaler med Morten Helsing og Reinholdt Z. Unhjem