Kristiansund Symfoniorkester 100 år 2019

av Odd W. Williamsen

- de sist passerte 20 år

Et supplement til boka ”God gedigen musikk” (1998) og tillegget ”Gammelt nytt fra Pøbelbyen” (Nordmøre ­museums årbok 2003). Se også artikkelen ”Kristiansund 275 år – alltid for full musikk”, i Nordmøre museums årbok 2017 og biografien over Christian Bræin i Årbok for Nordmøre historielag 2004.

Kristiansund Symfoni­orkester er fylkets ­eldste, og holdt sin ­første konsert 12. nov. 1919. Musikken har alltid vært med i Kristiansunds ­lange historie, fra de aller ­første ­dokumenterte ­tilflyttere.

Legen Peter Grauer kom hit fra Berlin i 1660, med stor familie der alle spilte instrumenter. Til og med et ­klavi­kord dro de med seg hit. De bodde der Grand Hotell er i dag. Fra 1795 er det fire timer musikk ukentlig på timeplana på Bernstorffskolen, fylkets første videregående skole. I de gode årene fram mot Napoleonskrigene var det i 1805-1807 en rekke helaftens opera-produksjoner hjemme hos Jens Kaasbøl (nå Storgt. 13). Det var lange sammensatte forestillinger med ballett, komedier og synge­spill. Bare den første vinteren var det 7 produksjoner! De var i gang 4 måneder før første opera i hovedstaden.

Fiolinmaker Lars Hoem (1782-1853) kjøper hus i Smedvika (Omagata) på Nordlandet i Kristiansund i 1822, og lever av dette håndverket. Han var opplært i engelsk fangenskap i Plymouth 1809-1814 av en fransk mester. Hoem laget ca. 500 fioliner, men færre enn 30 er bevart. Han laget også gitarer.

1865-70 er det stor aktivitet i Kristian­sunds Musikalske Selskab, som bl.a., oppfører C.M. v Webers Preciosa, ­teater med 12 orkesterstykker. Folk flest ­spiller med; Dyre Halse, en gutt fra Nord­landet, har i 1869 med seg fela og spiller til dans i Russland, på sin første tur som yngstemann om bord på et handelsskip. I 1874 blir komponisten Knut O. ­Thornæs født i Kristiansund; han skrev 70 verk, herav 3 strykekvartetter.

Christian Bræin presenterte i 1886 ”En Nat på Månen”, en 100% ­lokal ­operette, til tekst av Harald G. Width, regi/­scenograf: Ole Olsen ­Ranheimsæter, en averøying hjemvendt fra Det Kgl ­Teater, koreograf: Vedøe. ­Teksten minner om Gilbert & Sullivans ­”Mikadoen”, som hadde premiere i London året før. Et kostyme bevart hos Trysil mannskor. Chr. Bræin ledet også framførelsen av Haydns Oxfordsymfoni og en av Mozarts Ess-dur symfonier, så sønnen Edvard kom på mange måter til dekket bord: symfoni­orkesteret var for lengst i gang som “prosjekt­orkester” under ulike navn.

I 1914 står Festiviteten endelig ferdig, etter 35 års prosess. Leder i bygge­komiteen var tenoren Herlof Herlofsen (sang grev Luna i Trubaduren), se foto side 113. 1910-1919 virker Sinfoniettaens forløper Teaterorkesteret, med 12 manns lønnet besetning. De spilte nesten daglig, på markeder, kino og ­middager – og til turnéer med og uten sangere. På denne tiden hadde alt teater mellomaktsmusikk.

Hovedverk orkesteret har spilt de siste 20 år:
Beethoven: Symfoni nr 5
Bizet: Symfoni nr 1
Brahms: Symfoni nr 2
Bruckner: Symfoni nr 4
Dvorak: Symfoni nr 5, 6, 8 (x2) og 9, ­Karneval-ouvertyre
Grieg: Peer Gynt-suitene, symfonien
Halvorsen: Norsk rapsodi nr 2
Haydn: Symfoni 94 (x2)
Händel. Fra Messias
Mendelssohn: Symfoni nr 5
Saint-Saëns: Orgelsymfoni
Schubert: Symfoni 3, 5 og 8 (x2)
Schumann: Symfoni nr 1 og 2
Sibelius: Symfoni nr 2 (x2). Kareliasuiten
Svendsen: Symfoni nr 1 (x2) og 2, Norsk kunstnerkarneval, Norsk rapsodi nr 4
Tsjaikovskij: Symfoni nr 5
Tveitt: Hundrad hardingtonar

 

Solister
1999 Radmila Stojkovic: Beethoven: 3. klaverkonsert
1999 Unni Røe, Eileen Thormodsen og Odd Lyngstad: Crusell: Sinfonia Concertante for klarinett, horn og fagott
2000 Elise Båtnes: Mendelssohns fiolinkonsert
2001 Eileen Thormodsen: Lars-Erik Larsson: Concertino for horn
2002 Trygve Brøske: Grieg: klaverkonsert i A-moll
2002 Alexander Robson og Anders Rensvik: Mozart: Sinfionia Concertante for fiolin og bratsj
2002 Eric Dullaert: Saint-Saëns: Romanse for horn
2003 Lone Eines, sopran: fra Grieg: Haugtussa
2003 Henning Kraggerud: Max Bruch: fiolinkonsert
2004 Alexander Robson: Tsjaikovskij: fiolinkonsert
2004 Sven Nyhus: Halvorsen: Fossegrimen
2004 + 2019 Håvard Gimse: Rachmaninoff: klaverkonsert nr 2
2004 Johannes Vik: Dittersdorf: harpekonsert
2005 Mona Spigseth Sagstad: Gershwin: Rhaposdy in blue
2005 Hans Dullaert: Richard Strauss: 1. hornkonsert
2006 Erlend Skei: Bottesini: kontrabasskonsert
2006 Knut Erik Jensen: Grieg: klaverkonsert i A-moll
2006 Anne Torild Ekholm Kirk: Carl Nielsen: fløytekonsert
2006 Vilde Frang Bjærke: Dvorak: fiolinkonsert
2007 Øystein Baadsvik: R. V-Williams: tubakonsert
2007 Martin Bredin: Stenhammar: 2. klaverkonsert
2007 Fredrik Schøyen Sjølin: Dvorak: Cellokonsert
2007 Wojciech Ulatowski: Weber: Andante & Rondo Ungarese, fagott
2008 Ebba Ringmar: Francaix: Blomsterklokka, Bellini: okokonsert
2008 Steffen Horn: Grieg: klaverkonsert i A-moll
2008 Trio Alpaca: Beethoven: Trippelkonsert
2009 Anne Wik Larsen, sopran: Puccini-arier + tango
2009 Knut Buen, hardingfele, eget stoff
2009 Ole Eirik Ree: Paus: Shostakovich in memoriam, cello. Alexander Robson: Svendsen: fiolinromanse, Anders Rensvik: Edvard Bræins bratsj-serenade
2010 Miriam Helms Ålien: Sinding: fiolinkonsert
2010 Ann Hou Sæter: Saint-Saëns: fiolinkonsert
2011 Carina S. Øgaard: Egil Hovland: piccolofløytekonsert
2011 Alexander Robson, Anders Rensvik og Ole Eirik Ree: Marcus Paus: Trippelkonsert
2012 Audun Sandvik: Tsjaikovskij: Rokokkovariasjoner for cello
2012 Martin Rasten: Elgar: cellokonsert og Trond Harald Saltnes: Halvorsen: Fossegrimen
2013 Sveinung Bjelland: Chopin: 1. klaverkonsert
2013 Liesbeth Baelus: S. Barber: fiolinkonsert
2015 Miriam Helms Ålien: Sibelius: fiolinkonsert
2016 Sigrid V. Bøe, sopran, utvalgte favoritter
2016 Sveinung Bjelland: Beethoven: 3. klaverkonsert
2017 Anders Rensvik: Bræin: Serenade, Max Bruch: Romanse, bratsj
2018 Wojciech Ulatowski og Sarah Warner Vik: Vanhal: konsert for to fagotter
2018 Martin Bredin: Grieg: klaverkonsert i A-moll
2018 Emil E. Holmesland, trompet. Zhala Aliyeva, cello. Jostein B. Brødreskift, kontrabass

I mindre formater har sopranen Gail R. Opaas, orkesterets soloblåsere og konsertmestrene Sanna Solbak og Trond Harald Saltnes bidratt med mange solistoppgaver.

Instruktøren
Peder A. Rensvik startet sitt samliv med KSO som klarinettist og sekretær 1959-60. Han reorganiserte orkesteret i 1969. Han har vært den sentrale ­kraften i Kristiansund og Nordmøres musikkliv i flere generasjoner. Peder var orkesterets faste dirigent i 26 år, fra 1969 til 1995 og han dirigerte igjen 17. mai både i 1997 og 2002. Da han dirigerte sine tre første konserter med KSO i mars 1969 var det møteplikt for politikerne i Kristiansund Formannskap! Sin første opera produserte han i 1971. Kristiansund Symfoniorkester har aldri hatt større aktivitet enn under Peder A. Rensviks ledelse, og lever ennå lenge på de organisasjonsstrukturer han bygde opp. Rensvik deler Edvard Bræins sterke begeistring for Griegs A-moll-konsert, og intet verk er spilt oftere med orkester her i byen. Da Kjell Bækkelund var solist i Griegs 1. sats med Musikkskolens Orkester i 1973 la Peder vekt på at vi satte rekord som yngste orkester som har fått den til, i hvert fall fram til da. Dette var i pionertida for så mangt.

Peder måtte i starten av sin karriere som musikkinstruktør i Kristiansund kommune samle sammen instrumenter, både til det reorganiserte Symfoniorkesteret og til den nystartede Musikkskolen. Mange ville gjerne låne ut, og mange hadde KSO-instrumenter liggende etter avdøde og utflytta slektninger. Men ett objekt satt det langt inne å få has på. Det var ei stortromme som tilhørte orkesteret, og som enka etter perkusjonisten hadde svært vondt for å gi fra seg. Den pynta vel opp på stua.

Peder arrangerte gjerne gruppeprøver hjemme i sin egen stue på gården på ­Rensvik. Da satt han ved pianoet og terpet, både skalaer og “passasjer”. Han var målbevisst og sta. Full av tross og pågangsmot. Målsettinger er til for å innfris! En gang dirigerte han ei operaforestilling med “40 i feber” og var så ­svimmel at han måtte holde seg fast i dirigentpulten, fortalte han etterpå. Peder hadde kontoret sitt hjemme på kjøkkenbordet – og i bilen. Han hadde en bitte liten engelsk bil, full av noter, og på turné fikk den gjerne surra fast ei pauke på taket. Slik kjørte han rundt, helt til vennskapsbyen Härnösand i Sverige. På avstand så det ut som ei snikende hornmine; paukebeina sprikte oppover.

Dirigenter de siste 20 år fram til 100-årsjubileet
Alle har drukket hornkaffe fra kanna til Anita Steinvik!
Dag Nilssen 1999 x 2, 2000, 2001 x 2, 2003 + opera 1999
Bjørn Bryn Pettersen 1999
Geir V. Opaas 1999, 2000
Thomas Rimul 2000, 2004
Bjørn Sagstad 2001, 2002 x 2, 2003 x 2, 2004, 2005 x 3, 2006 x 2, 2007, 2008, 2009 x 3, 2018 + opera 2004, 2006, 2007
Peder A. Rensvik 2002
Torodd Wigum 2003, 2004 x 2, 2005, 2006 x 2, 2008, 2019 + opera 2018, 2019 x2
Rune Bergmann 2007 x 2
Tomas Carstensen 2007, 2008
Stian E. Svendsen 2008, 2010 x 2, 2014, 2015, 2016 x 2, 2017, 2019
Martin Bredin 2009
Lars-Erik ter Jung 2010, 2011 x 4, 2012 x 2, 2013 + opera 2015
Bjarne Fiskum 2010
Eric Dullaert 2013, 2014, 2015
Nick Ost 2013
Ragnar Søderlind 2017
Jan Erik Hybertsen 2016, 2017, 2018 x 2
Kjell Seim, opera: 2000, 2001, 2002, 2003, 2005, 2008, 2009, 2010, 2011, 2012, 2013, 2014, 2017
Terje Boye Hansen, opera: 2016

Historier fra orkesterlivet

Solister
Da Vilde Frang (Bjærke) skulle være solist i Dvoraks Fiolinkonsert i ­København i 2006, brukte hun KSO som sparringpartner, og spilte samme ­konserten her hos oss to uker i forkant. Men da Henning Kraggerud var her tre år tidligere, var han slett ikke fornøyd med skyssen fra flyplassen. Anders ­Marthinussens gamle Volvo kunne ikke levere det optimale klima for en fin gammel ­fiolin. Elise Båtnes er sporty. Hun hang seg like godt med på resten av konsert­programmet, da hun spilte Mendelssohns fiolinkonsert med oss i 2000. Det er det ellers vanligvis bare solister med bakgrunn fra orkesteret som gjør. Blant solistene får vi også regne harpejenta som var innleid til en opera, og som påberopte seg skriftlig kontrakt om en times stillhet for at hun skulle få stemt skikkelig, før hver forestilling!

Dirigenter
Thomas Rimul ville gå hjem (til hotellet) fra en prøve på Allanengen, fordi oppmøtet var for dårlig. Det måtte en bassist til for å lokke mannen inn igjen. Han var på vei ned trappa. Fra tida på Allanengen husker vi også juletreet som ble satt opp midt i rommet, og som gjorde det vanskelig å se hverandre på prøvene. Det var ved en slik anledning at Ole Bøhn hadde sitt første møte med KSO som gjeste-konsertmester. Han kom direkte fra Australia, og tenke nok sitt om arbeidsforholdene her oppe i nord, “ved kristenhetens yttergrenser”.

Da den legendariske Arvid Fladmoe var gjestedirigent for KSO i 1977, var han så beskjeden i sitt honorarkrav at den ellers rimelig påholdne kasserer Trygve Rossbach syntes han måtte gå tilbake til hotellrommet hans for å gi ham tusen kroner ekstra. Styreleder Pål Bue var med som moralsk støtte. Trygve hadde forresten alltid med seg ei skoeske med felestrenger og var orkesterets hus­fotograf i mange år.

Alf Årdal var ikke helt fornøyd med de lokale stil-idealene og vår oppfatning av fortolkningstradisjon, og ropte til paukisten: ”Har du grammofon?”. Svaret var nei. Slike urimelige krav kunne ikke oppfylles. Flere har prøvd seg. Bjørn Sagstad skaffet KSO rabattavtale på en av byens platebutikker.

Teknologi
KSO var med på å lage helaftens video av operaen Regimentets Datter i 1984. Det ble laget hundre eksemplarer, og solgt to.

Milepeler
KSO åpnet Kristiansund Rådhus i 1953 med Mendelssohns “Prestenes Krigsmarsj” fra skuespillet Athalie. Den passet visst til enhver anledning, i mange år, og var jevnlig i bruk fra 1919 til utpå 1960-tallet. Til kirkebruk hette den bare “Marsj”.

Turneer
Kristian Elgsaas hadde stor bil og måtte kjøre pauker en gang vi skulle ­spille i Molde. Lasten var nok ikke godt nok sikret, for den ene pauka slang ­borti ­veggen og knuste et bilvindu! Den var den samme pauka som noen år ­tidligere var blitt bulka ut på et av byens biloppretterfirma. De brede lag i ­orkesteret kjørte buss. Sjåfør var gjerne trombonist Oddmund Sørborg, men også ­gjestebassist Aslak Skau og dirigent Bjørn Sagstad har kjørt turne­bussen, som gjerne var Norodds ”svømmebuss” og lukta klor. Mens det ennå var bompenger på ­KRIFAST, ­hendte det at de mer bemidlede blant oss la ut for avgifta på fellesskapets vegne. Det var ryddig når revisor og bratsjist Tore Skåltveit ordna det finansielle.

Opera
På musikalen Kismet i 1999 gikk hovedsikringen i Festiviteten. Orkesteret imponerte, ikke minst seg selv, med å spille akten ut, i stummende mørke. Og etterpå underholdt dirigent Dag Nilssen publikum med gode historier, for å motvirke panikk.

Gamle gullsmed Rudolf Ziegler Unhjem, mangeårig konsertmester, ville aldri legge opp som felespiller. Han skremte oss unge med å si at hans høyeste ønske var å dø i orkestergrava, på forestilling. Han bet seg fast i 1. pult, og noen år på 1970-tallet satt de tresammen der.

KSOs styreledere
Odd W. Williamsen 1998-
Anders Marthinussen 2000 – (med et innsmett v/ Morten R. Lystad i 2002)
Ragnhild Helseth 2005 –
Øystein G. Sandvik 2007 – pluss 2011 og 2013
Hildegard Meese 2009 –
Camilla Haltbakk (Wiik) 2012 –
Martin Unger (3 mnd. i 2013)
Trond Harald Saltnes 2014 –
Ellen Rensvik 2018 –


Sosialt
KSO har i mange år jobbet dugnad for å sette Norsk klippfiskmuseum i sommersesongmodus. Midt i økta er det lunsj. Ett år hadde noen med to engangsgriller. Pølsene ble sterkt ­ytterst på betongkaikanten. Men den ubrukte grill nr. 2 ble satt igjen på ­”kjøkkenet” på museet og ble noen år seinere funnet av branntilsynet som laget stor ­oppstandelse. ­Objektet ble ­behørig fotografert og bildebeviset ble distribuert viden om. Ingen kunne begripe hvordan noe så brannfarlig hadde kunnet bli tatt med inn i den ærverdige museumsbrygga fra 1749. Vi som visste, holdt klokelig kjeft.
17. mai

KSO har arrangert nasjonal festkonsert i Festiviteten 17. mai, siden 1987. Men ikke helt hvert år. Ved markeringen av 100-års dagen for unionsoppløsningen i 2005, var det i stedet en felleskonsert 7. juni med Tempo og ­Ynglingen i ­Bystyresalen. Og noen år har vi ikke hatt penger til husleia. I mange år på rad var det servering ved Kristiansund Husflidslag og det var utdeling av Kreditkassens kulturpris. Begge deler savnes veldig.
17. mai 1998 hadde den danske slagverkgruppa Drums Across egen avdeling midt i konserten og var med på Kronprins Olavs Honnørmarsj, som framsto i en versjon verden neppe har hørt maken til.

Uroppførelser
Vi har spilt mye musikk av vårt tidligere styremedlem og bratsjist Dagfinn Koch, og KSO har fått uroppføre hans ”Fanfarer for Kristiansund” (1999), ”Det etterlengtede lys” (2002), Fanfare ”By ved hav” (2009) og sist arrange­mentene Passacaglia og Bojarenes Uttogsmarsj (2018), noen uker etter Bergens­filharmoniens urpremiere, og med samme dirigent: Bjørn Sagstad.

Vi var først ute med å spille de norske operaene ”Rose og Ravn” (Ragnar ­Søderlind) og ”Stallo” (Ole Olsen). Vi bestilte en trippelkonsert av Marcus Paus (2011) og fikk Sigurd Bræins Fuge i 2014.

Bjarne Brustads ”Fra et gammelt manuskript” (1947) ble uroppført av KSO og dirigent Edvard Bræin i Kinohallen 16/11 1951, like før verket skulle spilles på offisiell uroppføring med Filharmonien i Oslo. Bræin var nær venn av komponisten.

Instrumenter
KSO har fått mange storslåtte instrument-gaver. Testamentarisk har vi fått en fiolin fra 1739 etter dirigent Ottar Gjendem og den gamle danske ­bratsjen etter Øystein Gujord Sandvik. Arven etter Øystein, som testamenterte halve huset sitt til KSO, muliggjorde også kjøp av nye pauker. En fin ­gammel ­cello, ­Albanesi fra 1740-tallet, ble kjøpt for innsamlete midler til minne om ­Herman Fischer. Og Anne Kamsvåg brukte av Sterkoder-arven sin til å ­kjøpe en 5-strengs Pöllmann kontrabass. Signy Fiske bidro også. Den lille Pöllmann-bassen ble kjøpt i 1969 med ­penger KSO fikk fra Norsk Kultur­fond, etter å ha klaget sin nød over at orkesterets kontrabasser best kunne karakteriseres som ”klippfiskkasser”. Slike var dog høvlet på begge sider.
Håkon Gudbrandsen fra ­Bergen var konsertmester i 1995. Han ­spilte på en Guadagnini fra 1747 som har tilhørt Helga Løkke. Hun var solist med KSO ved 20-års jubileet i 1939, på samme instrument.

Eksterne konferansierer/konsertverter
Melvin Tix (Petter Vabog), musikalsk klovn
Ola Bræin, flere ganger – med munnspill
Richard Herrmann, “Proms”
Edvard Hoem, forfatter
Pål Rønning og Marit Selfjord, skuespillere
Jan Erik Larsen, redaktør
Arve Stokke, botaniker
Knut Buen og Sven Nyhus – med hardingfeler
Ralph Herter, film-entusiast
Edith Amalie Krohn Marleau, entusiast
Astrid A. Aubert, musikkviter
Ragnar Søderlind, komponist
Per Arne Westavik, patriot
Øyvind Erik D. Jenssen, deklamasjon


Påfunn
I 2006 hadde vi utstilling av glasskunst i forbindelse med en konsert og Nordmøre Historielag hadde i operauka 1987 ei ­utstilling om Bræin-familien i Festiviteten. Det har vært flere ­kunstutstillinger i konsertlokalene. I 2010 var Danse­kompaniet med på scenen.
Til en konsert dirigert av Dag Nilssen ble alle i telefonkatalogen med etternavnet Nilsen skriftlig invitert med brev i posten. Vi kalte det Nilsen-konsert. En annen gang inviterte vi alle som bor i Myra borettslag. Og det kom faktisk noen nye fjes i salen!

Da vi flytta inn i Bystyresalen som øvelokale var det for få stoler uten armlene. Vi tok en tur på Hagelin og fant ideelle møbler der, malt i gilde farger: gult og grønt. Sikkert fra en skole.

Logoen
KSOs logo med skjebnemotivet fra Beethovens 5. symfoni, ble utformet til 5-års-jubileet i 1924 av styrelederen, gullsmed Rudolf Ziegler Unhjem. ­Unhjem var også pådriveren bak ”Symfoniaordenen”, og han utformet ­hederstegnet som i ulike utførelser skulle tildeles etter 5, 15 og 25 års medlemskap i ­orkestret. Medaljen tildeles ikke lenger, men motivet brukes nå som ­orkesterets logo. Ordenen ble innstiftet på festen etter høstkonserten 12.11 1924, som ble en spesiell opplevelse både for musikere og publikum. ­Festiviteten ble nemlig mørklagt for mystikkens skyld, og orkesteret spilte Beethovens Skjebnesymfoni med minimalt notelys. Konserten ble lenge omtalt som ­”orkesterets største seier noensinne”. De fire notene i skjebnetemaet utgjør midtfeltet i logoen. Den første medaljeutdelingen ble foretatt av ordfører Aase, til de 17 som hadde vært aktivt med de første fem årene. KSOs æresmedlemmer er pr. i dag Peder A. Rensvik, Trygve Rossbach, Elias C. Eliassen, Kristian Elgsaas og Odd Williamsen.

Felles konserter
Vi har hatt felles konsertprosjekter med Romsdalsorkesteret i 1999, 2009, 2010, 2013 og 2016. Kristiansund Operakor har vært med på KSO-konserter i 2003, 2007 (x 2), 2008 (x 2), 2009, 2011, 2014 og 2017. Skolekoret på Musikklinja på Atlanten videregående skole var jevnt og trutt med på julekonsertene i 21 år fram til år 2000. I 2005 var det både en felles konsert med Kristiansund Storband og den ­nevnte unionsoppløsnings-konserten med byens korps. I 1998 hadde Frei ­Hornmusikk en egen gjesteavdeling i en KSO-konsert.