Knut Hamsun i Kristiansund

Av Odd W. Williamsen

Den 32 år gamle Knut Hamsun kom til Kristiansund tidlig i november 1891. Han var på foredragsturné, og skulle tale for sine radikale Venstrevenner i Arbeiderforeningen og Arbeidersamfunnet. Hamsun avskydde Ibsen og beundret Strindberg, og snakket mest om dem. Det var forresten gratis adgang og bra med folk alle fire ganger.

Hamsun var en rastløs type og berømmelsen var stigende. Når han kom til en ny by, var det en begivenhet som ble omtalt i avisa. Han ble her i fem måneder, bodde på pensjonat i Hauggata - med utsikt over Vågen - og skrev på romanen Mysterier. Han var glad i å gå lange turer, studere mennesker og ville gjerne oppvartes av verdige samtalepartnere av begge kjønn.

Redaktør Neeraas var nylig død (og begravet der vi i dag finner Dronningesteinen etter Statsbesøket 1992), men hans datter Caroline (lærer) og sønn Hans Martin (likningsfunksjonær, lokalhistoriker og mannskorentusiast, gift med danske Sofie) var vertskap for intellektuelle salonger i familiens standsmessige bolig som lå mellom dagens Storgate og Knudtzons gate, ikke langt fra Grand Hotell og i konsul Knudtzons nabolag. Hos Neeraas var også store navn som Ole Bull, Bjørnson, Wildenvey, Henrik Rytter og Theodor Caspari innom.

Hamsun likte også å besøke sine radikale venner Ole Jullum og Bendix Bendixen. Det var en sterkt politisert by han var kommet til. Ved Stortingsvalget 1891 var det bare 10 mann av de stemmeberettigede som ikke avga stemme. Radikale Venstre fikk 558 stemmer, mot Høires 370. Venstrefolkene i Arbeiderforeningen hadde i 1879 kjøpt den gamle rådstua på Torget til klubbhus, og utgjorde en motvekt til Høire i Klubbselskapet. Arbeidersamfunnet bygde sitt store forsamlingslokale i Vågebakken, forløperen til Folkets Hus, i 1897. Begge steder var det stadig politiske møter med høy temperatur, avløst av markeder og aftenunderholdning. Christian Bræin hadde stadig orkesterprosjekter på gang.

Byen vokser
Kristiansund anno 1891 var fortsatt dominert av klippfisk, selv om gullalderen var forbi. Det hadde vært krise, krakk og konkurser i 1884/85, men i 1891 var eksporten igjen oppe i 22 452 tonn håndlaget klippfisk. Folketellinga 1900 rapporterer om 12 050 innbyggere. "Allmenningsstriden" 1889/90 handlet om det økende behovet for offentlig regulering av nybygg og særlig om behovet for mer offentlig kaiplass, noe eierne av de gamle bryggene var sterkt imot. I 1891 dannet bakersvennene byens andre fagforening, typografene var allerede på plass. Det var bedre fiskemetoder, mer fisk ble landet og værtvangen ble opphevet. På Mellemværftet fikk man 1891 sin første dampmaskin og samtidig går de siste seilskip fra Kristiansund til Havanna med klippfisk. Dampen overtar.

Hva var allerede på plass i Kristiansund?
Man hadde sundbåt, skipsverft, sko-, hermetikk-, brus- og tobakks-fabrikker, systuer, Piren, musikkorps, aviser, idretts- og turistforening, Grip fyr og innenbys telefon. Kinamisjonen og Frelsesarmeen etablerer seg og det skal straks bli byjubileum med Vardetårn og Fiskeriutstilling, noe Hamsun akkurat ikke rekker å få med seg. Han reiser til København via Trondheim og Oslo; noen må ha gitt ham penger.