Patent-Olsen i Kristiansund

Av Sverre J. Svendsen

Et tapt tiår i et bemerkelsesverdig liv

På bøkkerverkstedet i Woldbrygga i Vågen står en gammel, slitt maskin. Det er en ”kryssmaskin”, dvs. den høvler og skjærer til enden av tønna slik at bunnen kan smettes på plass. Et stort, tungt svinghjul gjør det mulig å operere maskinen med håndkraft. På svinghjulet står innstøpt ”H. Olsen Kristiansund”. Muntlig tradisjon fra de siste driverne av verkstedet vil ha det til at det står ”Nr. 1” et sted på maskinen. Dette skal altså være den første slik maskin ”H. Olsen” produserte. Hvem var han og hva gjorde han i Kristiansund? 

Henrik Olai Olsen, kjent som “Patent-Olsen” eller “Patenten”, var en kjent figur i Ålesund i tiden omkring 1900. Han var smedmester og verkseier og hadde i mange tiår et mekanisk verksted på Brunholmen i Ålesund. Han var en oppfinnsom teknisk begavelse og hans mange mekaniske nyvinninger - særlig innen fiskeriene - resulterte i patenter, hvorav tilnavnet “Patent-Olsen”. Han høstet medaljer av alle slag i diverse utstillinger i inn- og utland for sine forskjellige oppfinnelser. Han var derfor kjent og aktet i “mekaniske kretser” i Norge og ble i sin tid intervjuet og tegnet av Christian Krohg i “Tidens Tegn”.

Ved siden av å produsere “all slags indhivningsspil for fiskebedriften” som det står i en annonse, var verkstedet på Brunholmen en spesialfabrikk for tønnemaskiner. Behovet for tønner som emballasje for alle slags varer økte gjennom hele 1800-tallet, for å imøtekomme behovet måtte det gamle bøkkerhåndverket effektiviseres gjennom mekanisering og etter hvert industrialisering. Mekaniseringen av bøkkerhåndverket i Norge kom i imidlertid i gang på alvor først på slutten av 1800-tallet, selv om den første tønnefabrikk i Norge ble anlagt så tidlig som i 1860-årene. De fleste tønner ble lenge produsert på små bøkkerverksteder hvor det meste av arbeidet foregikk med håndredskap. En forsiktig mekanisering av håndverket fant sted i 1880-årene, men håndarbeidet var fremdeles dominerende inntil tida etter 1900.  Som i mange håndverksfag var den første mekaniseringsfasen i 1880-årene preget av hånd- og fotdrevne arbeidsmaskiner. Henrik O. Olsen var blant pionerene i denne perioden.

Den aller første patent som Olsen noen gang fikk tilkjent var for en tønnemaskin, en såkalt “kryssmaskin”, som skjærer sporet i enden av tønna der bunnkanten skal sitte. Denne kryssmaskinen ble etterhvert berømt blant bøkkerne - ihvertfall på nordvestlandet - og kjent som “Olsen-maskina”. Dette var den første praktiske kryssmaskin som lot seg drive med håndkraft og den representerte en landevinning i mekaniseringen av bøkkerhåndverket. I patentens innledning får vi imidlertid en uventet opplysning:

“Ved høieste resolution av 4de december 1883 blev der nådigst tilstået smedemester Henrik Olsen af Kristiansund  (min uth.) patent for et tidsrum af 7 år på den specielle anordning af den af ham angivne krydsemaskine med henhold til vedlagte beskrivelse og tegninger...”

På det tidspunkt da Olsen ble tilkjent sin første patent, var han altså bosatt i Kristiansund! Dette ser ikke ut til å være en kjent periode i hans liv. I tidligere artikler om han er hans liv beskrevet omtrent som følger: Olsen var født på Svanøy i Sunnfjord i 1845, sønn av en husmann. Han synes å ha vært en mekanisk naturtalent allerede som barn og tretten år gammel begynte han som lærling hos grovsmed Flood i Bergen. Etter endt læretid dro han til Amerika, men ble ikke der så veldig lenge. Vel tilbake i hjemlandet slo han seg ned i Ålesund der han etter hvert bygde opp den bedriften som gjorde ham berømt. Først arbeidet han hos rørlegger Solem, siden i egen smie i Skansen og tilslutt i eget mekanisk verksted på Brunholmen som han drev til døde i 1915. Noen periode i Kristiansund nevnes ikke i tidligere beskrivelser av hans liv og levnet. Men i 1883 fikk altså Henrik Olsen ”af Kristiansund” patent på en kryssemaskin. Kildene viser at det er uten tvil samme mann. Når kom han så til Kristiansund og hvor lenge ble han?

Magistratsprotokollen for Kristiansund viser at Olsen søkte ”at vinde Borgerskap som Smedemester” i Kristiansund i April 1875. I samme søknad lå en utskrift fra magistraten i Ålesund: «Aar 1874, 19 November opsagde Smed Henrik Olsen sit Borgerskab som Smedemester hersteds.»

I 1885 står Henrik Olsen igjen innført i magistratsprotokollen for Ålesund. Olsen ble tildelt borgerskap der 14. Januar 1885. 20. Mai 1916 blir han slettet fra borgerrullen, nesten ett år etter sin død. Under datidens lovgivning var det nødvendig å ha håndverksborgerskap i en by for å kunne drive som selvstendig håndverksmester. Det er derfor rimelig å anta at disse datoene viser noenlunde nøyaktig tidsrommet han fungerte som smedmester i Kristiansund og Ålesund. Olsen var altså håndverksborger i Ålesund i 1874, sa opp dette og flyttet til Kristiansund hvor han etter all sannsynlighet ble til han flyttet tilbake til Ålesund i 1885. Altså har han bodd og virket i Kristiansund i ti år.

I Aalesunds Museum står det i dag en modell av en tønnefabrikk som er Olsens verk. Denne fabrikkmodell kom fra bestilling fra grosserer Johan Christian Loennechen i Kristiansund, en av de betydeligste tønneprodusenter og sildeeksportører der den gang. I intervjuet  gjort av Krogh  i ”Kampen for tilværelsen”, sier Olsen at han utvandret til USA etter et mislykket forsøk på etablering i Ålesund. Etter at han kom tilbake derfra skal han ha blitt spurt av Loennechen å planlegge en tønnefabrikk. Dette kan være foranledningen til at han slo seg ned i Kristiansund.

Olsen er å finne i folketellingen for Kristiansund som ble foretatt desember 1875. Vi finner ham på Innlandet som eier av matr. nr. 332, l.nr. 424. Denne eiendommen besto av følgende 4 bygninger: bolighus, brygge (pakkhus), smie og vedbu. En branntakst som ble holdt 8. Januar 1878 gir oss nærmere opplysninger om husene den gang.

Smia oppgis å være ny – det vil si at den er oppført etter den forrige branntakst som ble holdt i 1868.  Egentlig kan den være oppført når som helst etter 1868 og likevel være oppgitt som ny i branntaksten, men det at den oppgis å være vare delvis bordkledt og malt kan tyde på at huset er relativt nyoppført. Smia var firkanta med målene 7.6 m x 7.6 m. Smia var utstyrt med 2 esser med tilhørende belger, 4 skruestikker og 1 dreiebenk. Utstyret i smia ble verdsatt til kr. 1250 mens selve huset der smia var innredet ble taksert til kr. 1600. Etter alle solemerker har Olsen reist bygningen i forbindelse med sin etablering i Kristiansund. Det at han bygger den med 2 esser og 4 skruestikker viser at han hadde tenkt å drive med flere ansatte fra starten av. 

Olsen var smed av yrke, og verkstedet hans omtales som smie. I dag hadde vi heller kalt han mekaniker.  Mekanikeryrket vokste ut av smedyrket, det var smedene som arbeidet med jern og stål.   De hadde det nødvendige verktøy og utstyr, kunnskap og innsikt til å lage, reparere og vedlikehold de mange maskinene som gjorde sitt inntog i samfunnet i siste halvdel av 1800-tallet. Industrialiseringen på 1800-tallet symboliseres gjerne med store fabrikker og støyende produksjonslinjer. Vel så typisk for Norge i denne perioden var det som kan kalles ”mekanisering av håndverket”: at håndverksbedrifter i økende grad tok i bruk arbeidsmaskiner som erstatning for håndverktøy.

Patenter for tønnemaskiner øker i omfang i Norge mot slutten av 1800-tallet. Mange har sitt utgangspunkt i et bøkkerverksted eller tønnefabrikk og ofte er det flere navn knyttet til patentet – fabrikkeier og formann eller mester og svenn går igjen. Man kan ane en situasjon der en eller annen arbeider får en idé til forbedring av en prosess, og patentsøknaden utformes sammen med eieren.  Patenter fra rene maskinprodusenter slik som Olsen etter hvert ble hører til sjeldenhetene. Hvorfor ble Olsen en tønnemaskinspesialist og hvor fikk han innsikten fra?  Svaret finner vi trolig i læretida til Olsen. Mesteren til Olsen var smedmester **  Flood i Bergen. Til fiskeriutstillingen i Bergen i 1865 stilte smedmester Flood ut et komplett sett bøkkerverktøy med mange redskaper som senere ikke ble brukt, bl.a. bøkkerøksa. Bergen var den byen i Norge med flest bøkkere, eneste by med lange laugstradisjoner innen bøkkerhåndverket, med sterk tilknytning til tyske håndverkstradisjoner og organisasjoner.  Som smedlærling til Flood må Olsen ha vært med på å smi mange av de gamle redskapene: både diksler, krumkniver, rettkniver, bøkkerøkser og alt det som ellers krevdes av en faglært bøkker.

Det aller første patentet på kryssmaskina samt andre av Olsens tidligste patenter viser en klar kobling til det håndverksmessige bøkkerfaget. Senere skulle maskinene blir mer effektive og ta utgangspunkt i maskinenes fortrinn – men de tidligste patentene viser at Olsen var godt skolert i bøkkerfagets verktøy og teknikker. 

Patentene avslører en annen side av mekaniseringen, nemlig at det meste av det som kan kalles tønnenes mekaniske framstilling allerede var kjent. Kommentarer til patentsøknadene refererer ofte til ”velkjente tekniske løsninger” og ofte blir patent tilkjent bare en del av søknaden, da resten allerede var kjent. Mekanisering av tønneproduksjonen hadde nemlig tvunget seg fram i forbindelse med oljeutvinningen i Titusville, Pennsylvania på 1850-tallet. Eikefat var den første emballasje som ble brukt til råolje og raffinerte oljeprodukter. Det enorme behovet som oljeindustrien skapte kunne ikke tilfredsstilles av det gamle bøkkerhåndverket. Maskiner ble raskt utviklet og store tønnefabrikker ble etablert som kunne produsere tusenvis av eikefat per uke. Eikefat var ikke ideelle som emballasje til råolje og raffinert olje, det tillot lekkasje av både oljedamp og flytende olje, ofte med katastrofale resultater. Etter hvert kom oljen over i andre former for emballasje, men de store tønnefabrikkene fortsatte å produsere og teknologien spredte seg raskt. Tønner og fat var datidens altmulig-emballasje og etterspørselen var økende. Vi vet ingen ting om hva Henrik Olsen foretok seg i USA, men det er sannsynlig at en så mekanisk begavet mann har sett og blitt inspirert av den industrialiseringen der.

Da Henrik Olsen flyttet til Kristiansund i 1873 hadde byen opplevd vekst og velstand i nærmere femti år. Klippfiskhandelen hadde gjort byen til en av landets viktigste og mest velstående eksporthavner. Fra slutten av 1860-tallet hadde et innsig av vårsild i midt-Norge gjort byen enda travlere. Sildetilvirkningen hadde ført til en eksplosiv økning i antall bøkkere i byen. Da vårsildfisket på Vestlandet kollapset rundt 1872, begynte mange sildetilvirkere å trekke nordover for å utnytte feitsilda isteden. Da sto Kristiansund  i en sentral stilling slik at sildeeventyret fortsatte der. Bøkkere, saltere, eksportører sto i kø for å tjene penger på havets sølv. Det var til et slikt yrende sildeeventyr Olsen flyttet i 1873. Etterspørselen etter sildetønner var stor og voksende, bøkkerverkstedene arbeidet lange dager for å tilfredsstille etterspørselen. Utsiktene til å tjene penger på å effektivisere tønneproduksjonen var de aller beste.

Olsen fikk sin første patent i 1883, da hadde han bodd i Kristiansund i nærmere 10 år. Allerede året etter søker han om patent på en ny og forbedret versjon, men da oppgir han å være boende i Ålesund. Maskinen som står i Woldbrygga ligner mye på dette patentet fra 1884, men slitespor i rammen viser at den opprinnelig har vært konstruert i samsvar med patentet fra 1883. Dette, koblet sammen med den korte tiden mellom patentene og det innstøpte navnet ”H.Olsen Kristiansund”, gjør det sannsynlig at den muntlige tradisjonen knyttet til maskinen er korrekt. Dette er Olsens første maskin, trolig bygd som prototype for patentsøknaden. Det er trolig erfaringene gjort av bøkkerne med denne maskinen som gjorde at patentet ble forandret og forbedret. Endringene innebærer nemlig en forenkling av prosessen, laggen (hakket/sporet nederst i stavene i tønneveggene) kan skjæres fortere.

Vi har sett at Olsen flytter til Ålesund i 1883. Kristiansund gikk gjennom en økonomisk krise på begynnelsen av 1880-årene som var så voldsom at den berørte alle deler av næringslivet. Og det er ikke utenkelig at Olsen flyttet til Ålesund av den grunn. Han fortsatte samme type virksomhet i Ålesund som det han hadde etablert og drevet i Kristiansund. Det ble mange patenter på tønnemaskiner og andre tekniske innretninger i årenes løp. Dette var en av grunnene til at han ble innkalt til Kristiania som saksinformant for Stortingskomiteen som arbeidet med ”Tøndespørgsmålet”, altså hvordan kvaliteten på norske fisketønner kunne forbedres og sikres. Dette arbeidet førte fram til ”Lov om tønder” av. 26. mai 1900.

Det ble ikke slutt på produksjon og utvikling av tønnemaskiner i Kristiansund. Slike maskiner skulle bli en spesialitet på Dahle Brug, ledet av John Storvik. Storvik fikk også patenter på tønnemaskiner, mest kjent var ”botnmaskina”. En slik Storvik-maskin står i verkstedet i Woldbrygga i Vågen. Storvik fikk ikke like mange patenter som Olsen, men i 1899 fikk han patent på en vidundermaskin der mange operasjoner i tønneframstillingen ble gjort av en og samme maskin. Tegningene og forarbeidene til denne maskinen ble flammenes rov da Dahle Brug brant i 1899. Storvik orket aldri å ta opp arbeidet med denne maskinen.

Henrik Olai Olsen etablerte et mekanisk verksted på Brunholmen i Ålesund og drev den helt fram til han døde i 1914. Fabrikken produserte alle typer maskiner og innretninger men var særlig kjent for ”indhivningspil” – alle typer spill til garn, not og line. Og så var han landets eneste spesialprodusent av ”tøndemaskiner”, i hvert fall i følge han selv. Markedet for slike maskiner nådde et høydepunkt under første verdenskrig. Bøkkerverkstedene ble mer og mer mekaniserte, men antall verksteder minket utover 1900-tallet. Det gamle håndverket forsvant og tønnefabrikkene dominerte som leverandør av tønner til sildetilvirkningen i noen tiår før tretønna forsvant for godt som sildeemballasje.

Litteratur/kilder:
Offentlige arkiv: Folketellinger for Kristiansund og Ålesund 1865, 1875, 1885, 1891 og 1900
Kristiansund byfogdembetearkiv. Borgerskapsaker. Skifteprotokoll/registreringsprotokoll 1858-1875, 1876-1883, 1884-1892
Nordmøre museums arkiv: J. Storviks arkiv
Grosserer/bøkkermester Christian Loennechens arkiv

Trykte kilder:
Beretning om den internationale Fiskeriudstilling i Bergen 1865. Bergen 1865
Christensen, A.L.G.: Bøkker Studiehefte nr. 9. Innstitutt for folkelivsgransning. Universitet i Oslo. Oslo 1975.
Fiskeriudstillingen i Bergen 1865. Catalog over de indsendte Gjenstande. Bergen 1865
Krohg, Christian: Kampen for tilværelsen. B. I – IV. København 1920–1921.
Romsdals Amts adressekalender. Aalesund 1900
Svendsen, Sverre Johan: Bøkkerhandverket i Kristiansund 1865 – 1940. Nordmøre museums skrifter nr. 1. Kristiansund 1994

Artikkelen er fra Nordmøre museums årbok 2013