I fotsporene til Ramsay, Gordon og Leslie

Av Odd W. Williamsen

- 5 ganger 7 meter! Jonny Lyngstad fra Eide hoier entusiastisk mens han graver fram grunnmuren til ei røykovnstue som klippfiskeksportøren William Leslie fikk satt opp i sin herregårdshage i Skottland i 1788. Leslie tok med seg tømreren Lars Olsen fra Stangvika for å få bygd et skikkelig ”Norway House” som en eksotisk raritet. Andre veien hadde han med seg en hagearkitekt og 14 000 trær – hvorav 400 frukttrær – fra herregården Dunlugas sør for Banff. Rester av hagen fins fortsatt på Bremsnes gård.

31 medlemmer og nære venner av Fortidsminneforeningen på Nordmøre og Romsdal var på en seksdagers pinsetur for å lete etter spor av den eldste norske klippfiskindustriens foregangsmenn i deres hjemland Skottland. Reisen var tilrettelagt av Knut Bryn, som hadde lagt ned et stort forarbeid i arkivstudier og kontaktnett.

20 års skattefrihet

William Leslie blir i lokal¬historia kalt "den siste re¬form¬erte". Hva betydde dette? Jo, Charlotte Amalie, Kong Christ¬ian Vs dronning, var selv calvinist, og ivret for å legge forholdene best mulig til rette for sine forfulgte trosfeller. Disse var ofte iniativrike kjøpmenn, og av en støpning som Staten ville ha god bruk for i oppbyggingen av norsk industri. Disse ”reformerte" ble følgelig, ved bestemmelser i 1685, 1714, 1717, 1747 og 1748, under kongene Christian V, Frederik IV og Frederik V, innrømmet 20 års frihet fra skatt (dog ikke fra toll, men den kunne forpaktes; dvs. gjøres opp en gang i året med en rund, lav sum) og fra andre borgerplikter som militærtjeneste og kommunale verv. Frederik Vs dronning Louise var datter av britenes kong George II, og privilegiene var tilpasset skottenes behov. Dette ga muligheter til å bygge opp store formuer som kunne føres ut av landet helt legalt, men ordningen innbød også til utenomekteskapelig samliv - fordi privilegiene opphørte hvis utlendingen etablerte seg her i ekteskap. Av samme grunn ble det investert lite i arkitektur og permanente installasjoner, utover brygger og Leslies berømte hage på Bremsnes fra 1780-årene. Britiske bøker og pyntegjenstander sank derimot nedover i kulturlagene i lange tider. Privilegiene ble i vesentlig grad innskrenket fra 1802. Den Norske kirke var meget misfornøyd med den religiøse begrunnelsen for privilegiene, ikke minst fordi straffeskatten mot ekteskap førte med seg mye utenom-ekteskapelig samliv og ”uekte” barn. George Leslie fikk for eksempel ei datter med tjenestejenta Marit P. Bing i 1749.

Klippfiskpionerene

John Ramsay (1698-1787) var den første av klippfiskskottene som kom til Kristiansund. Han ble av de aller første til å bli hedret med eget gatenavn i byen, ved Rica hotell. Selv bodde han i Vågebakken. Slekta var jordeiere i Banff i Nord-Skottland. Morslekta hans (Forbes) drev tømmerimport fra Baltikum. Ramsay tok borgerskap i Trondheim 1736, og ble kompanjong med Hans Hornemann der, men var antakelig i aktivitet i Lillefosen allerede 1731, sammen med en gruppe skotske klippfiskeksperter som må ha lært faget på Newfoundland – eller datidens Nova Scotia. Ramsay kjøpte Grip og Veiholmen 1737. I 1753 returnerte han til Skottland med stor formue tjent på klippfisk, og satte først i stand 1300-talls-slottet Barra Castle, som nå er blitt bringebærfarm. Seinere bygde han Straloch House, også i Newmarchar ved Aberdeen. Der levde direkte etterkommere helt til 2003. Slott og hage er nå helt nyrenovert av familien Duguid. Ramsay-familiens gravminne er også planlagt istandsatt. To helt ulike malerier av hans morfar John Forbes henger på Craigievar Castle, et eventyrslott som nå drives av the National Trust for Scotland. Her vokste John Ramsays mor opp.

William Leslie (1740-1814) var sønn til George Leslie (1713-51). Faren kom til Kristiansund 1744, og har sitt gravminne på Bremsnes. William ble byens ledende mann på 1770-80-tallet. Han er kjent for Lesliebryggene på Innlandet, som nå er til salgs. Leslie var en prominent skotsk familie som hadde forretninger og kanskje slektskapsforbindelser med Ramsay, også i Skottland. William reiste mellom herregården Dunlugas og Kristiansund/Bremsnes. Mens William var i Skottland, var N.H Knudtzon I ansatt som bestyrer. Leslie drev fiskeværene Grip, Røeggen, Strømsholmen, Ekkilsøy og Smørholmen. William forlot Norge 1802. Søster-sønnen Hans Georg (Grøn) Leslie (1786-1856) fra Averøya, arvet Dunlugas i 1811. Eiendommen ble solgt ut av slekta 1877.

William Gordon (1696-1755) var nabo med Leslie i Cullen i Skott¬land. Forfedrene var væreiere i Portknockie, der det fins arkeologiske spor etter klippfiskproduksjon. Han solgte godset Farskane og reiste til Kristiansund 1735. Han kjøpte Bremsnes 1738, altså før Leslie. Han var britisk konsul. Hans våpenskjold er innstøpt i veggen på nye Cullen Bay Hotel. Han var kompanjong med Ramsay og bygde Milnbrygga 1749. Han solgte klippfisken via Hornemanns forbindelser i Amsterdam. Sønnen med samme navn gikk konkurs og rømte til Irland.

På turen besøkte vi også Gordons familiegrav i Rathven ved Cullen og ruinen etter kirka i Deskford, der Walter Miln (1746-99) må ha blitt døpt. I Inverness var det lunsj hos to søstre som er etterkommere etter både Ramsay og Leslie. Det ble museumsbesøk og diskusjoner om bevaring og formidling av fortidens monumenter. Kirker, whisky og jernbanehistorie hører også med til ei reise i Skottland, og vi ble stadig minnet om de nære forbindelsene mellom nasjonene under andre verdenskrig.

Artikkelen er fra Nordmøre museums årbok 2011