I Nummedals fotspor – og andre spor

Av Anne Haug

Om de arkeologiske undersøkelsene på Kvernberget

Det hendte en søndag i oktober 1909…at jeg gikk en tur til Voldvatnet på Nordlandet ved Kristiansund. Ved dette kunstig oppdemmede vann hadde to Kristiansundere, forretningsmenn, satt opp en liten hytte, og omkring denne hadde de siste sommer plantet trær og gravet en vei langs vannet. I denne veien som jeg gikk på for første gang fant jeg tre flintspån liggende forholdsvis nær hverandre. Jeg tok dem op, så på dem og syntes de så ut til å være bearbeidet. Dette fant jeg merkverdig; Jeg merket meg finnestedet og stakk flintstykkene i vestelommen.

Dette forteller lektor Anders Nummedal til konservator Th. Petersen 20 år senere, i forbindelse med at han fikk tildelt Gunn­e­rus­medaljen (Theodor Petersen 1929). Denne oktoberdagen kom til å få stor betydning ikke bare fordi vår eldste bosetningshistorie måtte skrives om, men funnet hadde også betydning for utviklingen av norsk arkeologi og forskning omkring steinalder i særdeleshet. Nummedal var ikke skolert arkeolog, men hadde utdannelse innenfor geologi, noe som gjorde at han hadde god forståelse for landskapet og de landskapsendringer som hadde foregått. Men det er heller ingen tvil at han hadde en helt særegen ”teft” for å finne steinalderboplasser, som nok mange arkeologer kunne misunne ham for. Guttorm Gjessing beskriver han som følger: Som en jakthund på sporet var han på ferde støtt, og det grodde steinalder hvor han for (Gjessing 1944:567). De første meddelelser om funnene stod på trykk blant annet i Romsdals Amtstidene og Aftenposten i april 1910. Funnene ble ikke uventet møtt med en del skepsis, da det rokket ved mye av det man til nå hadde trodd om den eldste bosetningen i Norge, men Nummedal fikk ganske snart en sterk alliert i overlærer Rygh ved Videnskabsselsk­abet i Trondheim. Nummedal sendte inn flere av funnene til Rygh i Trondheim som fatter stor interesse for funnene. I den påfølgende korres­pondansen mellom de to oppfordrer Rygh ham til å gjøre nærmere undersøkelser. I mellomtiden sender både A. W. Brøgger og Th. Petersen brev til overlærer Rygh hvor de ytrer sin bekymring over funnene; kan de virkelig være så gamle? Brøgger skriver blant annet i et brev til Rygh i 1910: Er det virkelig mulig, eller er det bare en quasi – lærd herres forveksling av tekniske uttryk? Petersen på sin side skriver i en artikkel i Adresseavisen at han ytrer stor skepsis til at steinalderfunnet kan være 5000 år gammelt: Det turde maaske ikke være overflødig at oplyse om at denne datering er fuldstændig grepet ut av luften.

Men etter hvert som Nummedal fant flere boplasser i de samme høyder både rundt Vollvatnet og andre steder i Kristiansund og omegn, måtte etter hvert både Petersen, Brøgger og andre arkeologer bøye seg for de sensasjonelle funnene Nummedal gjorde.

I 2009 var det 100 år siden Nummedal oppdaget de første Fosnaboplassene. Funnområdene og høyden over havet forteller at folk har hatt tilhold på øyene i og rundt Kristiansund for mer enn 10 000 år siden. Gjennom arkeologiske registreringer og utgravninger helt fram til i dag så har det dukket opp mange boplasser i fra eldre steinalder langs hele vår langstrakte kyststripe, og det er mye som tyder på at Norge ble befolket bare i løpet av noen få hundre år. Hvem de var og hvorfor de kom er et stadig gjentagende spørsmål som arkeologer prøver å finne svar på gjennom sine undersøkelser. I dag gjennomføres undersøkelser av steinalderboplasser på en ganske annerledes måte enn på Nummedals tid, hvor stadig nye brikker kan legges til puslespillet og fortellingen. Anders Nummedal omtales i forskningshistorien som en pioner; en som hadde utrolig teft mht å finne boplasser fra steinalder. Ikke bare hadde han gode evner til å lese landskapet, men Nummedal var også den første som tok i bruk prøvestikkmetoden for å finne de boplassene som ikke lå synlig i dagen. Prøvestikkmetoden går ut på å grave små kikkhull i jorda på ca 50 x 50 cm på egnede områder for å lete etter flintavslag. På den måten kunne nye boplasser avdekkes. Prøvestikkmetoden er også i dag en av våre viktigste registreringsmetoder for å avdekke nye steinalderboplasser.

Kvernberget

I forbindelse med at flyplassens rullebane på Kvernberget i Kristiansund skulle utvides ble det høsten 2006 og sommeren 2007 gjennomført arkeologiske undersøkelser av NTNU, Vitenskapsmuseet. Området ligger i det som regnes som et av kjerneområdene for pionerbosetning i Norge, og bare et par kilometer fra Vollvatnet hvor Nummedal oppdaget de første Fosnaboplassene. Det var derfor en spesiell følelse å stikke spaden i jorda i dette området som har fått så stor betydning i vår forskningshistorie.

Arealene øst for rullebanen til Kristiansund Lufthavn, Kvernberget omfatter deler av dalen mellom Omsa (ved Omsundet) i sør, og Gløsvågen i nord. Den NNV-SSØ-gående dalen skjærer hele Nordlandet på tvers. Nord for planområdet ligger Gløsvågen naturreservat, med brakkvannet Vågen. Flystripa ligger ca 60 moh. Området umiddelbart øst for flystripa skrår bratt ned mot dalbunnen, nær 40 m lavere. På begge sider av flyplassen går små tverrdaler/skar med enkelte skjermede flater. Også på østsiden av dalen går smale skar opp mot Haltvikmyran, ca 50 moh. Flere markerte bergkoller omkranser planområdet. Innenfor dette området ble det funnet 29 steinalderlokaliteter hvor 22 av disse kommer i berøring med utvidelse av rullebanen og skulle undersøkes i løpet av noen hektiske sommermåneder.

Landskap i endring

Av tidligere funn var det kjent to steinalderlokaliteter i området som Anders Nummedal registrerte i sin tid. Begge disse ligger like utenfor utbyggingsområdet og vil derfor kunne bevares. De undersøkte lokalitetene ligger i en høyde fra ca 20 moh opp mot 43 moh. På grunn av landhevningen så finner vi i dag de eldste boplassene høyt i landskapet. Vi regner med at alle boplassene i sin samtid har ligget på steder som har vært strandbundne. Etter hvert som landet hevet seg flyttet man seg nedover i terrenget slik at man hele tiden holdt til nær strandlinjen. Å ha tilhold nær sjøen var viktig med tanke på at dette var deres viktigste næringsgrunnlag. Når det gjelder området og landskapet ved Kvernberget så har det sett ganske annerledes ut i forhistorisk tid. For ca 11 000 år siden var det et åpent sund mellom Omsa og Gløsvågen, og dette sundet har nok vært av avgjørende betydning for de som slo seg ned her i eldre steinalder. Her var det god vanngjennomstrømning og gode muligheter for jakt, fangst og fiske. Funn av skjellforekomster i dalbunnen viser at det engang har vært vann her, og skjellene var helt sikkert også en viktig del av næringsgrunnlaget. Etter hvert som landet hevet seg ble sundet stengt og for ca 6000 år siden var Gløsvågen en fjordarm som strakte seg helt inn til Kvernberget der hvor dagens flystripe slutter.

Boplassenes plassering i landskapet

Når vi ser på antall lokaliteter i området så er de relativt godt fordelt langs de ulike høydekoter, noe som kan fortelle oss at området må ha vært et attraktivt tilholdssted gjennom flere tusen år. Derfor var det svært spennende da vi satte i gang med undersøkelsen. Vi visste at det var stor forskjell på lokalitetene: Ikke bare en tidsmessig forskjell, men også at det var stor variasjon i størrelsen på lokalitetene. Derfor ønsket vi i størst mulig grad å undersøke så mange som mulig for å danne oss et bilde av hva slags type aktivitet som kan ha foregått på stedet i de ulike periodene. Var det en lokalitet man hadde besøkt flere ganger, eller kunne funnene være rester etter en liten stopp eller overnatting i forbindelse med en jakttur? Vi var også opptatt av å få fram så mye som mulig av boplassflaten eller aktivitetsflaten, og for å få til dette brukte vi maskin til å fjerne tykke torvlag som gjennom flere tusen år har vokst seg over lokaliteten. Tradisjonelt har det vært et sterkt fokus på artefaktmaterialet som egnet til å belyse teknologi og erverv, noe som har ført til at man i liten grad har klart å dokumentere spor etter hytter eller hus som har stått på stedet. Gjennom en maskinell flateavdekking vil større flater bli blottlagt og man vil ha gode muligheter til å kunne lete etter huskonstruksjoner og ildsteder. Det er også slik at de små lokalitetene ofte blir nedprioritert i forhold til de større med mye artefaktmateriale. Selv om de er funnfattige kan disse lokalitetene være viktige brikker for forståelsen av de større lokalitetene og bruken av landskapet. Vi ønsket derfor å undersøke noen av disse for å få en bedre forståelse og helhet på området, da flere av lokalitetene ligger i noenlunde de samme høyder og kan vise til en samtidig bruksfase. Det vil føre for langt i denne sammenheng å gå inn på alle lokalitetene som ble undersøkt, men jeg vil ta for meg to av de antatt eldste lokalitetene innenfor undersøkelsesområdet. Begge disse lokalitetene ligger på ca 40moh. Både høyden over havet og artefaktmaterialet tyder på en datering til eldre steinalder ca 9000 f.kr.

Kvernberget lokalitet 1.Den største bopl­as­­sen innenfor plan­området viste seg å være ca 1000 m2. Den ligger i en østlig hellende løsmasse­flate mellom 35 og 41moh. Boplass­flaten var i utgangs­punktet overdekket med opp til 1,5 meter tykk myrtorv. Etter hvert som gravemaskinen fjernet myrtorva, kom det for dagen et ganske annerledes landskap. Her var løsmasser i form av sand grus og stein, samt små og store bergknatter som stakk opp her og der. Det var altså slik landskapet hadde sett ut i eldre steinalder.

Mellom disse bergknattene dukket det opp en mengde flintfunn på overflaten av gruslaget. Det ble funnet flere skiveøkser og kjerneøkser på lokaliteten, og disse øksene er svært karakteristiske for denne perioden. Det ble også gjort funn av ca 30 pilspisser, flekker, kjerner, avslag og mye mer. Det var tydelig at bergknattene har vært viktig for hvordan folk beveget seg i dette mikrolandskapet, da vi kunne finne tydelige funnkonsentrasjoner i enkelte områder, kanskje i ly av en bergknatt eller på en godt drenert grusflate. Funnmaterialets sammensetning og lokalitetens høyde over havet tilsier en datering til ca. 9000 f.Kr.

Hus

På den samme grusflaten ble det oppdaget flere konsentrasjoner med stein og kullbiter. En steinpakning sentralt i området fattet tidlig vår interesse og det skulle ved nærmere undersøkelser vise seg å være rester etter en huskonstruksjon. Området framstod etter hvert som en tilnærmet sirkulær huskonstruksjon med et mulig oppmurt ildsted (S 3) i ytterkant av anlegget. Dette ildstedet ble datert til mellommesolittisk tid, 7000 BC. Det var et tydelig skille mellom vegg og gulvflata, da gulvflata virket å være ryddet både for stein og funn. En god del funn ble imidlertid funnet i forbindelse med veggpartiet. Det ble kun funnet noen små flintfliser i gulvet samt en liten knakkestein.

Huskonstruksjonen har ligget fint plassert, sentralt på flata, med en liten knausrabb i ryggen mot vest som har gitt ly mot vær og vind. Like øst for huskonstruksjonen ble det funnet en nedgravning med sot, kull og skjørbrent stein ca 1 meter i diameter. Under gravingen av denne ble det funnet en liten skiveøks samt flere flintavslag. Kull fra denne nedgravningen er datert til tidligmesolittisk tid, 8000 BC. Denne dateringen representerer så langt den eldste 14 C datering fra lokaliteten, men må likevel kunne sies å være relativt ung i forhold det vi kunne forvente ut fra topografien og høyden over havet.

Redskaper

Funnmaterialet fra denne store lokaliteten er relativt omfattende, og ligger på ca 15 500 funn. Funnmaterialet er av en slik form at vi kan knytte det til den eldste delen av vår steinalder, eller det som Nummedal kalte for Fosnakulturen Det er funnet 31 tangespisser i litt varierende størrelse og form fra lokaliteten. Det er også gjort funn av 7 skiveøkser som sammen med kjerneøksene er typiske redskaper som knyttes til vår tidligste bosetning. Det ble funnet en kjerneøks i form av en vakker tilhugget flintøks av Lerbergstypen.

En eller flere lokaliteter?

I utstrekning er lokalitet 1 nesten 1000 m2 stor, og et spørsmål som meldte seg under undersøkelsen var om dette var en stor boplass som har vært brukt over lengre tid eller om dette var en plass man kom tilbake til hvert år for eksempel i forbindelse med sesongjakt? Boplassen ligger også i lett skrånende terreng, slik at man kan tenke seg at den kan ha vært brukt av ulike grupper til ulik tid. Kanskje har man hatt en særskilt verkstedplass, hvor man produserte økser. Hvis vi finner avfallet etter denne produksjonen så kan vi med sikkerhet si at de har holdt på med økseproduksjon akkurat i dette området. Og er vi så heldig å finne rester av selve øksa på en annen del av boplassflata kan vi med rimelig sikkerhet si at en større del av boflata har tilhørt en og samme gruppe. En gjennomgang av gjenstandsmaterialet tyder på at lokaliteten kan ha vært brukt gjennom store deler av eldre steinalder, og funnmaterialet er relativt homogent tilhørende vår eldste steinalder. 14 C dateringene er imidlertid noe mer sprikende og viser ikke et like godt samsvar med artefaktmaterialet. Her finnes både yngre steinalder, bronsealder og jernalder dateringer. Med tanke på at dette er en stor lokalitet, så vil det kanskje ikke være så rart at man kan ha besøkt / brukt området jevnlig, eventuelt hentet ut råstoff her. Man kan også tenke seg at det har foregått en avsviing av området i forbindelse med dyrking av jorda, og at kull fra dette kan ha forurenset prøvene. Deler av lokaliteten var også noe omrotet av røtter og trær, særlig nordvest i området. Det er videre svært vanskelig å si med sikkerhet om dette har vært en sommerboplass eller vinterboplass bare ut i fra artefaktmaterialet. Men ut fra den relativt skjermede beliggenheten og preget av å være litt mer enn et sporadisk opphold, kan tyde på at dette kanskje kan ha vært en vinterboplass.

Kvernberget lokalitet 20

Like over sundet øst for lok 1 ble det undersøkt en mindre lokalitet, som ligger ca 40 moh. For nesten 10 000 år siden var dette området en lun og beskyttet vik nær strandkanten. Et relativt stort område ble avdekket med maskin også her, slik at vi kom ned på den opprinnelige boplassflata. Torvlaget varierte fra en halv meter til 2 ½ meters dybde.

Det ble etter mye arbeid oppdaget en mindre funnkonsentrasjon med en utstrekning på ca 20 m2. Hvis vi forutsetter at lokaliteten har vært strandbundet, så kan den være like gammel som lok 1 og kanskje ha vært i bruk på samme tidspunkt.

Funnmaterialet er relativt lite sammenlignet med lokalitet 1 og i alt 753 funn ble gjort på et areal på ca 26 m2. Det meste av materialet består av flint, men det ble også funnet avslag av kvartsitt og bergkrystall. Når det gjelder redskaper utgjør dette ca 6 % av det totale materialet. Det er funnet en god del avslag etter redskapsproduksjon, men materialet består også av ni kjerner samt at det ble funnet 4 hele pilspisser samt 2 oddfragment av spisser. Noe av funnmaterialet kan imidlertid antyde at området kan ha vært i bruk flere ganger. Under registreringen fant man avslag med mikroflekketeknikk, en flintteknologi som tyder på at deler av lokaliteten kan være noe yngre. Med spor etter flere bruksfaser, er det dermed en mulighet for at lokaliteten representerer en eller flere strandbundne faser i tillegg til mulig yngre aktivitet når lokaliteten lå et stykke fra strandlinja.

Det meste av funnmaterialet ble funnet konsentrert innenfor noen få kvadratmeter, hvor flere av flintavslagene var tydelig ildpåvirket. Den videre undersøkelsen avdekket en halvsirkelformet teltring med en diameter på ca 2 meter. De fleste av funnene er gjort innenfor og omkring dette området. Gulvflata innenfor teltringen bestod av fet sandjord med små spredte trekullbiter. Noen små ildpåvirkede steiner tyder også på at de har hatt et lite ildsted sentralt i eller like utenfor teltet.

Restene av teltringen, som ligger godt plassert mellom knausene, er trolig restene etter et korttids opphold eller kanskje bare en overnatting, i den aller tidligste delene av eldre steinalder. Noen satt kanskje i teltåpningen her og så lyset og røyken fra ildstedene på den større boplassen på lokalitet 1 midt i mot, tvers over sundet.

Formidlingsprosjektet; På besøk i steinalderen

Det må uten tvil ha vært en underlig opplevelse for Nummedal da han fant de første boplassene. Han var egentlig på leting etter skjellforekomster, men fant flint som viste seg å være bearbeidet av mennesker for mange tusen år siden. I dag er fremdeles boplassene rundt Vollvatnet regnet som noen av de eldste boplassene vi har i landet vårt. Det er fremdeles en merkelig opplevelse å plutselig stå med en flintøks i hånda. En flintøks som ble mistet eller forlatt på jaktplassen, og som kanskje ikke har blitt tatt i siden den gang. Gjennom undersøkelsen på Kvernberget har vi til stadighet fått små glimt av hvordan det må ha vært å leve her for ca 10 000 år siden. Om de kjente hverandre de som holdt til på lokalitet 1 og lokalitet 20 vites ikke, men det er ikke umulig at de kan ha hørt hverandres stemmer og sett lyset i fra bålet om kvelden.

I forbindelse med utgravningsprosjektet ønsket NTNU, Vitenskapsmuseet å satse aktivt på formidling særlig mot barn og unge. I løpet av drøye tre uker før skoleslutt ble det satset spesielt på skolebesøk hvor til sammen 31 barne- og ungdomsskoleklasser fra Kristiansund og Frei tok turen til Kvernberget. I alt fikk ca 600 skoleelever muligheten til å se nærmere på hvordan en arkeologisk utgravning foregikk, samt høre mer om hvordan livet kan ha vært for de som levde her for ca 10 000 år siden.

Den beste måten å formidle forhistorien på er gjerne å vise fram en arkeologisk lokalitet eller selve utgravningsstedet. Fordi en utgravning alltid er en forbigående hendelse hvor arkeologer systematisk ødelegger en lokalitet for all framtid, var dette en unik mulighet til å vise fram de forhistoriske boplassene og deres sammenhenger. En annen stor fordel var at dette var et miljø som de aller fleste elevene allerede kjente godt fra før, og forutsetningene for å forstå landskapet og endringer i landskapet allerede var til stede. Dette gjorde det lettere for elevene å forstå hvor det kunne være fint å bo. Elevene fikk et todelt formidlingsopplegg hvor de først fikk bedre kjennskap til råstoff og redskaper, etterfulgt av en vandring i landskapet i ulike høydesoner. Deretter ble det besøk på aktuelle lokaliteter hvor det foregikk utgravninger.

I etterkant av skolebesøkene fikk elevene tegneoppgaver. Her ønsket vi å fange opp elevenes inntrykk av arkeologien og forhistorien på utgravningsstedet. Hva hadde de fått med seg og hva tenkte de omkring hvordan livet i steinalderen kan ha vært? Vi ga de to oppgaver utformet som spørsmål: ”Hva gjør arkeologene ved Kvernberget?” og ”Hva tror du noen gjorde der for 10 000 år siden?” Vitenskapsmuseet mottok i etterkant ca 70 tegninger. Disse er fra Dale skole 6 og 7 trinn og Nordlandet skole 5 trinn. Tegningene viser et mangfold av oppfattelser av hvordan forhistorien kan ha vært og hva arkeologer holder på med, og elevene har utvilsomt fått med seg en hel del. Tegningene har således vært en viktig kilde til kunnskap om hvordan barn og unge oppfatter forhistorien. Det ble i etterkant laget en liten plakatutstilling med noen av elvenes tegninger, som ble satt opp i Café Magasinet i Suhmhuset, NTNU, Vitenskapsmuseet i desember 2007. Denne ble videre gitt til Nordmøre Museum i Kristiansund til bruk i framtidige skoleprosjekter. Alle originaltegninger oppbevares i dag på Nordmøre Museum i Kristiansund.

Kilder: 
Bjeck, Hein B. (2008), Ormen Lange Nyhavna, Tapir Akademisk forlag.
Gjessing, Guttorm.(1944), Konservator Anders Nummedal. Noen Minneord av Guttorm
Gjessing. Hålogaland Historielag, Håløygminne, hefte.
Haug, Anne. (2007), I Nummedals fotspor. SPOR nr 2.
Petersen, Theodor. (1929), Hvordan A. Nummedal blev stenaldersforsker. Nidaros 27/2.

Artikkelen er fra Nordmøre museums årbok 2010