Frimureriske gjenstander i Nordmøre museums samlinger

Av Wilhelm F. Schulze og Helge Enge Jenssen

I året 1896 begynte noe som heter ”organisert frimureri” i byen. Den som stiftet St. Johannes Broderforening, var den velkjente konsul Gram Parelius (1852–1913). I 2011 kunne frimurerbrødre i Kristiansund og på Nordmøre se tilbake på 115 år med frimurerisk arbeid; ”Frimurerordenen har sitt utspring i et gilde og samfunn, som er innstiftet i gammel tid, til Guds, Den Aller Høyestes ære. Ordenen krever tilslutning til den kristne tro som betingelse for å være medlem”. Den Norske Frimurerorden er altså en kristelig orden, Lover, medlemmer, møtesteder og logemøter er offentlig tilgjengelig.

Frimurertradisjonen i vår by går helt tilbake til 1740-tallet, og røttene av den tids kunst og vitenskap ble tatt opp av byens borgerskap. Særlig byens musikkliv synes å ha sine røtter i disse kulturimpulser. Broderforeningen som ble stiftet under St. Johanneslogen Nordlyset i Trondheim i 1896, gikk over til en såkalt Deputasjonsloge i 1910 og ble til en selvstendig St. Johannesloge med navnet Syvstjernen i 1929. Logen holder hus i Langv. 46.

Frimurerkruset

I St. Johanneslogen Syvstjernens jubileumsskrift til 25-årsdagen skrev Peder Todal bl.a. om en gjenstand som forvares i dag i Nordmøre museums magasin; et fajansekrus.

I 1952 mottok Kristiansund Museum en gjenstand, som gir en tydelig pekepinn om at det var frimurere i tidlig tid på våre kanter. Gjenstanden var et fajansekrus med en noe eiendommelig dekor. Kruset er 12cm høyt og har en diameter på 11cm. Grunnfargen er hvit med gyldenfiolette ringer langs randen og bunnen. Motsatt hanken er det et felt med engelsk tekst, og rundt tekstfeltet er det malt en rekke dekorasjoner og symboltegn i røde fargenyanser.

Øverst i midten er det en kube i en rokokkoranke, videre mot høyre en passer med vinkel, fullmåne, vaterpass med loddsnor, vinkel og målestav. Vi finner også tre brennende lys og bokstaven G i en dobbeltrekant, en oppslått bok, en murskje, to nøkler i kors og atter passeren med vinkel.

Inskripsjon på kruset er slik:
The World’s a city with many acrooked Street,
and death’s market Place were all men meet,
If life was Merchandise which men could buy,
the rich would live, the poor alone would die.

Verden er en by med mange krokete veier
og døden er markedet hvor alle mennesker møtes,
Dersom livet var en vare som kunne kjøpes
ville de rike leve og bare de fattige ville dø.

Kruset har ikke stempel fra håndverker eller fabrikk. Kruset kommer fra en gård på ytre Nordmøre, hvordan det kom dit kjenner man ikke til.

Det er imidlertid nærliggende å anta at kruset ble solgt på en eller annen auksjon i Kristiansund og på den måte kommet til distriktet. I et skifte etter major von Tordenskiold – en brorsønn av sjøhelten – nevnes bl.a. et engelske punsjekrus, uten at vi tør å trekke den slutningen at kruset er identisk med kruset som nå er i museets eie. Gjenstander som kom fra skifter og solgt på auksjon i byen, havnet som regel ikke langt unna.

Historiske funn fra svunne tider: To frimurersverd

Av Helge Enge Jenssen

For noen år siden ble det fortalt at det skal finnes et sverd i Nordmøre museums samlinger som tydelig viser frimurerisk tilhørighet. I den senere tid ble det igjen nevnt, og under arbeidet med logens jubileumsbok ble det fattet interesse for sverdet. Det ble tatt kontakt med Nordmøre museum og H. E. Jenssen og W. F. Schulze besøkte konservator Sverre J. Svendsen og fikk disse opplysningene: Sverdene ble funnet i branntomten til Skipperforeningens lokaler. Denne eiendommen har tidligere tilhørt den kjente Nicolay H. Knudtzon. Eiendommen ble brannherjet under bombingen av byen i 1940.

Til stor overraskelse ble to sverd forelagt. Det ene sverdet ble innlevert i 1940 og det andre i 1945. Sverdenes beskaffenhet var ikke preget av å ha vært utsatt for brann.

De tilhørte uten tvil frimureriet. Sverdenes oppbygging viser øverst en sverdknapp (pommel) med en hodeskalle, og sverdets crossguard/tverr-pinne bærer frimureriske inskripsjoner. Dette var overraskende, fordi slike sverd, som de to museumsbesøkende fikk se, var ikke i bruk før etter krigen i en loge i Kristiansund. Den største overraskelsen var at navnet Joh.F. Nielsen fantes på det ene sverdet, oppe på tverrpinnen. En glemt skjebne begynte å tale...

Noen dager senere var Jenssen på gravstedsvandring på Kirkelandet grav-sted. Like ovenfor kapellet fant han graven til en John Fredrik Nielsen, født 1. november 1849 og død 4. september 1926. Det ble søkt etter personen på Digitalarkivet og i Ministerialboken for Kristiansund fra tidsperioden 1916 til 1930. Her ble det funnet en John Fredrik Nielsen. Han var født i Trondheim og hans bosted var Helsingsgt. 3, like nedenfor brannstasjonen.

I Kristiansunds Historie bind V og VI finnes opplysninger om en Joh. Fr. Nielsen . På terskelen til et nytt hundreår er Joh. Fr. Nielsen omtalt som disponent for Trondheimsfirmaet Ingvar Klingenbergs avdeling i Kristian-sund. Dette firmaet var et av de få i vår by som deltok i fiskeriene med egne fartøyer, og de stod for oppkjøp av alle sorter ferskfisk.

Joh. Fr. Nielsen omtales også som den første styreformann i Kristiansund Havfiskeselskap som ble dannet i 1899. Og samme år ble det fra departe-mentet oppnevnt en komité (seks personer) til å utrede hva som burde gjøres for en bedre behandling av fiskevarer, særlig klippfisk. Her ble Joh. Fr. Nielsen oppnevnt i fiskerirådet som Kristiansunds representant.

Det var nå klart at det museumsgjestene hadde funnet, i alle fall ett sverd, helt sikkert tilhørte en broder av logen Syvstjernen i Kristiansund. Det er klart at sverdet må ha vært brukt under frimurerisk arbeid i Trondheim.

St. Johanneslogen Nordlysets sekretær ble kontaktet som meddelte følgende om en John Fredrik Nielsen: Protokoller fra tidligere tider i St. Johanneslogen Nordlyset viser at han ble opptatt i Trondheim i I0 den 9.11.1896, i II. grad den 14.03, 1898 og at han fikk III. grad den 21.11.1898. Så kom Jenssen til neste steg. I jubileumsboken for 1929-1954 omtales John Fredrik Nielsen som medlem i broderforeningen i Kristiansund, dannet i 1895 (stiftet 1896). Her er Joh. Fr. Nielsen oppført som embedsmann: Annen Bevoktende Broder 1900 til 1901 og Taler 1903 til 1908. Vi finner Joh. Fr. Nielsen igjen ved stiftelsen av Deputasjonslogen i Kristiansund i 1910. Her er han igjen Taler og dette embede innehadde han fra 1910 til 1916.

Frimureriet i Kristiansund er glad at disse to sverd er bevart og offentlig tilgjengelig i museet. Det er viktig å ha et samvittighetsfullt museum som tar vare på gjenstander med stor fortellerkraft.

Artikkelen er fra Nordmøre museums årbok 2011