Slaget på Rastarkalv - Røysene og landskapets historie

Slik avsluttes historien om slaget på Rastarkalv i Håkon den godes saga, og det er den dag i dag rester av gamle gravrøyser langs strandlinjen på begge sider av Freihaugen. Den fasinerende historien om vikingtiden og gravlegging av falne menn i røyser på Freistranda, får en til å undres - har dette skjedd eller er det en god historie som forklaring på røysenes opprinnelse?

Håkon Adelsteinsfostre var Norges første kristne konge og han startet kristningen av landet på Nordmøre. Frei utgjør et av sentraene for Håkons tilholdssteder under hans virke som konge, og han regjerte hovedsakelig på Vestlandet, Trøndelag og Viken. Frei blir i Snorre Sturlasons Heimskringla og i det norrøne verket Fagrskinna nevnt som slagsted, og danner utgangspunktet for min avhandling som jeg leverte i 2014. Hovedmålet med analysen jeg utførte var å komme nærmere en forståelse av røysenes plassering og intensjon, om de stammer fra slaget eller om deres plassering kan forklares ut fra andre grunner. I tillegg har det vært viktig å få kartlagt slagets forløp for hva som skjedde under slaget og hvor i terrenget de ulike fasene av slaget foregikk. Undersøkels­er av historiske slag er et ganske nytt forskningsområde i Norge og kalles for slagsmarksarkeologi. I denne type arkeologiske undersøkelser leter man etter spor fra slag som er beskrevet i eldre litterære kilder. I Norge blir de norrøne litterære kildene brukt til dette formålet. Denne tverrfaglige måten å gjøre analyser og studier på gjør at arkeologien kan settes inn i et større perspektiv, og som kan gi ny innfallsvinkel til en problemstilling.

Med denne artikkelen ønsker jeg å rette fokuset på gravrøysene ved Frei­haugen og Freistranda, og hva de norrøne litterære kildene beretter om slaget på ­Rastarkalv. Hovedmålet med artikkelen er derfor å belyse følgende spørsmål:

Hva kan gravrøysenes plassering i landskapet bety? Hva kan de fortelle om landskapets historie? Er de rester etter gravminner fra slaget?

Hvor i landskapet foregikk slaget, og hvor var Rastarkalv?

Kilder og materiale

Materialet som er brukt for å besvare spørsmålene i problemstillingen er gravrøysene på Freistranda og ved Freineset, samt skriftlige kilder fra middel­alderen som omhandler Frei og bygdeboka for Frei. Andre skriftlige kilder er reiseskildringer fra 1700- og 1800-tallet.

Metoder

Visuell arkeologisk landskapsanalyse

Jeg brukte den visuelle arkeologiske metoden som er utviklet av Gansum, ­Jerpåsen og Keller (1997) og Jerpåsens (2009) ALAV-metode til å gjøre ana­lyser av kulturminnene i landskapet. Metodene er utviklet fra landskapsarkitektur og er tilpasset arkeologisk fagterminologi.

Innenfor dette fagområdet blir landskapet oppfattet som en overflate og ­observasjonene i landskapet gjøres ut fra et menneskelig perspektiv. Det vil si at man er fysisk til stede i landskapet når observasjoner gjøres, mens analyser gjort i kart er i fugleperspektiv.

Den visuelle arkeologiske landskapsanalysen kan brukes til å analysere og ­undersøke ulike tidslag i et bestemt landskapsområde. I analysen har jeg ­vurdert landskapet ut fra en arkeologisk struktur, det vil si at restene av kulturminnene danner et mønster som brukes til å analysere hvordan gravminner, bevegelseslinjer, landemerker og knutepunkter er plassert i forhold til hver­andre. I tillegg vurderes det også om disse kulturminnene har sammenheng med hverandre, altså hvilke tidsperioder de kan høre til. Kulturminnene kan være samtidige, da vil for eksempel et gravfelt og et gårdsanlegg ha oppstått i samme tidsperiode. Røysene er også vurdert ut fra henvendelsesretning, som vil si i hvilken retning røysene "ser" utover i landskapet. På befaringen i landskapet har jeg undersøkt hvor langt man kan se fra de ulike røysene, og hvilke deler av landskapet som vises fra hver enkelt røys.

For å holde rede på alle røysene langs Freistranda og på Freineset kalte jeg disse for lokalitet med nummerering fra 1-12. Se eksempel på dette i bilde 1.

I forbindelse med den visuelle arkeologiske analysen har jeg vært på befaring på lokalitetene på Frei og tatt bilder, og gjort analyser av kulturminnene i landskapet. Jeg vurderte sikten fra røysene til omgivelsene rundt og i forhold til de andre røysene, og til hvilke relasjoner som er mellom hver av røysene. I tillegg brukte jeg også økonomisk kartblad for å undersøke fordelingen av kulturminnene i terrenget, og gjorde også her en analyse av sikten til røysene, altså hvilken vei hver enkelt røys "ser".

Som et bidrag til en mer nyansert datering av røysene har jeg brukt strandlinjeforskyvningskurve for Frei. Det er en rekonstruering av strandlinjer fra 12800 BP (Before Present) frem til nåtid. En slik kurve viser hvor havnivået har vært i ulike tidsperioder, for eksempel var havet 10-8 meter høyere enn i dag i eldre bronsealder og 1-0,5 meter høyere i yngre jernalder. Bronsealderrøyser vil derfor ligge høyere i terrenget enn jernalderrøysene, siden havet sto høyere i bronsealderen enn i jernalderen og gravminnene følger havnivået.

Tabell 1 viser en oversikt over periodeinndelingen til bronse- og jernalderen i ­Norge, og den gir en tidsangivelse for de ulike underperiodene. Røysene hører inn under bronse- og jernalder, mens selve slaget tilhører yngre jernalder, ca. år 955.

   Tabell 1 Inndelingen av bronse- og jernalder i Norge.

Analyse av skriftlige middelalderkilder

De norrøne litterære tekstene som nevner Frei danner utgangspunktet for å besvare problemstillingen. Siden det var landskapets utforming og slaget som var temaet, ble også litteraturen valgt ut fra det. I det latinske verket, Historia Norwegie, skrevet i andre halvdel av 1100-tallet, og de norrøne sagaene Ágrip, skrevet ca. 1190, var ikke aktuelle å bruke i analysen, siden verken landskapet eller slaget er beskrevet. Disse litterære kildene gir ikke en beskrivelse av verken landskapet eller slaget, og var derfor ikke aktuelle for bruk i analysen.

Fagrskinna og Håkon den godes saga i Snorre Sturlasons verk, Heimskringla, gir gode, men noe ulike beskrivelser av slaget og landskapet på Frei. Verkene ble derfor brukt som grunnlag for analyse av slagets forløp og landskapets fysisk utforming. Begge verkene er skrevet på begynnelsen av 1200-tallet. Beskrivels­ene av landskapet er derfor fra tidlig middelalder, og ikke fra 900-tallet, da Håkon Adelsteinsfostre hadde sitt virke på Frei.

Innad i forskningen er det usikkerhet rundt troverdigheten til Fagrskinna og Heimskingla siden de er skrevet 300 år etter slaget på Rastarkalv. Hans beskriv­elser av kongene og slagene tolkes ofte som dikterisk frihet. Det er blant annet teorier og tolkninger om at slagene har blitt gjort større og voldsommere enn de kan ha vært i virkeligheten. Hensikten med slike overdrivelser kan ha vært å gjøre omtalen av den enkelte konge større, slik at han fremstår som mektig og sterk. For slaget på Rastarkalv sin del, kan historien om slaget være diktet opp for å gi gravrøysene langs sjøen et større meningsinnhold. Historien kan ha blitt skrevet for å forklare røysenes opprinnelse, og gi et inntrykk av at Håkon var en mektig konge som var vanskelig å bekjempe. Med avhandlingen ønsket jeg å finne ut om slaget var diktet opp eller om verkene beskrivelser faktiske hendelser som har skjedd.

Tekstene i Fagrskinna og Håkon den godes saga ble analysert på original­språket, hvor jeg oversatte tekstene og plasserte tekstene inn i landskapets kontekst. Det vil si at mye av arbeidet besto i å finne igjen landskapselementene som står beskrevet i teksten i det fysiske landskapet. Jeg studerte både kartet og var på befaring på Frei, på de stedene sagaene beskriver.

I tillegg til selve analysen av landskapet i forhold til teksten, gjorde jeg også en analyse av slagets forløp, slik det står beskrevet i verkene. Slaget ble analysert steg for steg, og satt inn i landskapskonteksten for å få en tydeligere forståelse av hvor hærmennene har forflyttet seg fra gang til gang.

Analyse av landskapet basert på reiseskildringer

Reiseskildringene er skrevet på 1700- og 1800-tallet og omfatter beskrivelser av kulturminner som eksisterte på Frei på den tiden. De gir også en beskrivelse av løsfunn og funn fra utgravninger som ble gjort på den tiden. Nedtegn­elsene er derfor gode kilder til kulturminner og funn som er borte i dag. ­Reiseskildringene er skrevet av Gerhard Schøning, Lorentz D. Klüwer, Bendix E. ­Bendixen og Gustav Storm. Klüwer og Storm har i tillegg laget kart over Frei som gir nyttig informasjon om hvordan landskapet kan ha sett ut da de gjorde sine observasjoner der.

Schøning, Klüwer og Storm gjør sine vurderinger av landskapet og kulturminnene med utgangspunkt i Håkon den godes saga, og deres forståelse av landskapet er derfor farget av denne.

Fremgangsmåten med reiseskildringene var på en lignende måte som med de norrøne litterære kildene. Jeg analyserte nedtegnelsene og observere fysisk i landskapet hvor de ulike kulturminnene befinner seg eller skal ha vært. Med disse tekstene som rettesnor har jeg identifisert hvilke røyser og landskaps­elementer som står beskrevet i de ulike skildringene.

Funn knyttet til slaget

Som nevnt i innledningen, er slagmarksforskning innen arkeologifaget relativt nytt i Norge. I Re i Vestfold kommune kunne arkeologer påvise de forskjellige fasene og spredningen av hærene i landskapet, under et av slagene på Re som sto i årene 1163 og 1177. Arkeologene brukte Snorre Sturlasons Heimskringla som en kilde til hvor de skulle finne potensielle steder i landskapet for å gjøre undersøkelser. De gjorde mange spennende funn av blant annet pilspisser, armbrøstpiler, kniver og deler av et sverd som kunne tyde på spor etter kamp. Slagstedet ble bekreftet og lokalisert i 2013 i Linnestad søndre og Klopp, og stedene viste seg å stemme med beretningene i sagalitteraturen.

I avhandlingen har jeg i likhet med forskningen av slagene på Re, brukt ­norrøne litterære kilder for å undersøke slagets forløp på Rastarkalv. Analysen gjør det mulig å lokalisere potensielle steder for å gjøre arkeologiske undersøkelser. ­Under arbeidet med oversettelsen av de norrøne tekstene fant jeg i Fagrskinna et litt annerledes forløp i deler av slaget som jeg synes det er ­viktig å vektlegge. Tekstutdraget er fra da Eirikssønnene og mennene flykter fra ­Håkon og finner ut at de har blitt lurt.

Utdraget fra Fagrskinna viser at Eirikssønnene og deres hærstyrker flykter til Skrubbhaugen for å gjemme seg for Egil Ullserks menn med fanene. Mennene på Skrubbhaugen snur seg og ser mot området de kom fra, som er Rastarkalv. Det markerte ordet gængt i utdraget over kan oversettes til motsatt side og til midt i mot, og begge viser til en høyde som ligger rett i mot Freihaugen. Den eneste høyden som har en slik beliggenhet er Skrubbhaugen, siden det ikke er noen andre forhøyninger som ligger i nærheten av Freihaugen.

Den opprinnelige tolkningen er at Eirikssønnene kommer opp på bakke­kneika ovenfor Freineset og avslører Egils krigslist der. Denne tolkningen av krigslisten kommer fra Håkon den godes saga i dette avsnittet:

Verken Schøning, Klüwer eller Storm har brukt Fagrskinna som kilde til ­slaget, og det har trolig hatt stor betydning for hvordan slaget på Rastarkalv har blitt fremstilt i ettertiden. Tolkningen av hvordan slagets forløp var, er ikke sett i lys av hvordan det er beskrevet i Fagrskinna. Jeg ønsker med dette å vise at det også finnes andre scenarioer i slaget enn det som står i Heimskringla. Det kan virke som om Fagrskinna har blitt glemt i denne sammenhengen og ikke blitt vurdert som en reell kilde til slaget på Rastarkalv. Man kan undre seg over hvorfor Schøning, Klüwer og Storm ikke har brukt Fagrskinna i tillegg til Heimskringla da de gjorde sine nedtegnelser på Frei. Det kan trolig ha å gjøre med at historien om slaget har en fyldigere beskrivelse av forløpet i Heims­kringla. Jeg skal ikke diskutere dette nærmere her, men ønsker å vise at ikke alle skriftlige middelalderkilder har blitt benyttet i vurderingen av slaget. På grunn av manglende tolkninger av Fagrskinna i tilknytning til slaget på ­Rastarkalv, vil jeg fokusere på dette verket.

For at vurderingen av slagets forløp skal bli mest mulig nyansert, bør også Fagrskinna trekkes inn som kilde. Bilde 2 viser mulig bevegelsesmønster ­etter beskrivelsen i Fagrskinna, og gir en litt annen forståelse av hvordan hær­styrkene og Eirikssønnene beveget seg i landskapet.

Slagets fluktsituasjon slik det er beskrevet i Fagrskinna er illustrert i bilde 3, og viser de ulike hendelsene som skjedde i følge teksten.

Med utgangspunkt i tekstanalysene og studier av kart er Rastarkalv lokalisert til å være området mellom Freihaugen og Skrubbhaugen, hvor skråningen og ­sletten begynner og til midten av bakken som går nedover mot Freineset. Tekst­analysene kan ikke gi nærmere svar på om det har vært et slag på Frei, men de har gjort det mulig å finne potensielle steder som kan være aktuelle å undersøke.

Selv om historien om slaget hovedsakelig har vært sentrert til Rastarkalv, har det også foregått både på selve Freihaugen og ved strandkanten på Freistranda. Røys­ene som ligger langs Freistranda skal stamme fra de falne mennene etter slaget og i neste avsnitt skal jeg trekke fram noe av det jeg jobbet med i avhandlingen.

Funn knyttet til røysene

Analysen av røysene i landskapet og beskrivelsene av funnene i reiseskildring­ene og kulturminnedatabasen, viser at dette er gravrøyser. Alle gravminnene, med unntak av to, har en beliggenhet som vender seg mot seilingsleden og de er plassert i fire forskjellige mønstre: 1) langs strandlinjen, 2) på bergknauser, 3) på holmer og 4) ved terrassekant. Siden gravrøysene "ser" mot Freifjorden, viser det at det var seilingsleden som var avgjørende for deres plassering. Behovet for å ha utsyn mot fjorden har vært viktig og gravrøysene kan ha fungert som seilingsmerker og som en kontroll over leia.

Analysen av gravrøysene viser også at gravrøysa på Revsholmen kan ha hatt betydning for hvor de ble plassert. Det som er spesielt med deres plassering er at alle lokalitetene har direkte siktlinje til gravrøysa på Revsholmen. Det kan dermed tyde på at gravrøysene både på Flatset og langs strandlinja ved Freihaugen, med hensikt har fått sin plassering for å ha synlighet med gravminnet på holmen. Etter strandlinjedateringen, kan gravrøysa på Revsholmen være fra eldre bronsealder og det har da vært med på å avgjøre de andre grav­minnenes plassering. Det vil si at yngre gravminner underordner seg de eldre grav­minnene når deres plassering blir valgt.

Ut fra reiseskildringene har det vært flere gravrøyser på Freistranda i tillegg til de som finnes i dag. Gravrøysene har vært større i omfang, og de store røysene har blitt delt i to og fremstår i dag som fire mindre "rydningsrøyser". Ved ­gården Øvre Frei har det vært en gravrøys fra eldre jernalder og den er datert på bakgrunn av et leirkar som ble funnet ved fjerning av denne. Gravhaugen fra eldre jernalder har fått sin plassering på grunn av relasjon til gården, og kan ha fungert som en markering av gården. Intensjonen med denne haugens plassering har derfor vært relasjon til gården istedenfor sjøen, slik det kan ha vært for de gravrøysene som ligger langs sjøkanten.

Det som kan gi en indikasjon på at det har vært et slag på Frei er:

• Funnene av båtsøm og klinknagler i røysene tyder på at gravminnene langs Freistranda har vært båtgraver.
• I lokalitet 1 og 2 ble funn av klinknagler og en jernklump datert til ­yngre jernalder og er innenfor tidsrommet for slaget på Rastarkalv.
• Gravrøysenes beliggenhet stemmer overens med beretningene i ­begge sagaene.

Selv om det som er nevnt i punktene over gir en indikasjon om slaget, er det ikke nok arkeologisk materiale til å fastslå med sikkerhet at gravrøysene har sin opprinnelse fra slaget. For å finne ut om gravrøysene er fra slaget kreves det arkeologiske undersøkelser for å lete etter spor og fragmenter som lar seg datere.

Konklusjon og veien videre

Slaget på Rastarkalv og gravminnene på Freistranda og Freineset har vært utgangspunktet for artikkelen. Jeg har vurdert mulige svar på hvorfor grav­røysene har fått sin plassering og om det er noe av det arkeologiske materiale som kan gi en indikasjon på om de er fra slaget. I undersøkelsen min stilte jeg spørsmål om gravrøysene kan være etter slaget eller om det er laget en historie om slaget for å forklare gravminnene. Jeg kom frem til at dateringene av noen av gravrøysene kan knyttes til yngre jernalder, det vil si perioden 550 e.Kr. - 1030 e.Kr. De arkeologiske funnene som har blitt gjort tidligere, kan gi en indikasjon på at gravene var anlagt på grunn av slaget. Slaget på Frei sto ca. i år 955/58, og det passer med dateringene av gravrøysene til yngre jernalder.

Slagets forløp har vært løftet frem for å vise at Fagrskinna også er like sentral å bruke for å gjøre en tolkning og analyse av slaget som Heimskringla. De to kildene til sammen gjør det mulig å få en fyldigere og mer helhetlig frem­stilling av slagets forløp. Om det viser seg at det har vært et slag på Frei, slik det står i Heimskringla og Fagrskinna, kan det være med på å fastslå ytterligere at beretningene om slagene som er skrevet i verkene bygger på fakta og ikke er dikterisk frihet.

For å kunne slå fast om det har vært et slag eller ikke på Frei kreves det ­undersøkelser av gravrøysene og potensielle steder på jordene. Hvis det har vært et slag her skulle man forvente å finne arkeologisk materiale som spyd- og pilspisser. Utgravninger av gravrøysene kan gjøre det mulig å finne materiale som kan dateres. Det vil da kunne gi et nærmere svar på om gravminnene ble anlagt i perioden for slaget.

Kilder:
Gansum, Terje, Gro B. Jerpåsen og Christian Keller (1997): "Arkeologisk landskapsanalyse med visuelle metoder". I AmS – Varia 28, Arkeologisk museum i Stavanger.
Lotte Selsing. Stavanger: Arkeologisk museum (28)
Grønland, Siw Helen Myrvoll (2014): Håkon den godes landskap på Frei og slaget på Rastarkalv. Masteravhandling i Nordic Viking and Medieval Culture. Institutt for lingvistiske og nordiske ­studier. Det humanistiske fakultetet. Universitetet i Oslo.
Jacobsen, Kjersti (2011): Slagene på Re prosjektet. Rapport arkeologisk feltarbeid 2011
Internett. http://slagenepare.com/Filnedlasting.aspx?MId1=492&FilId=1178
[Lesedato 13.03.2016]
(2013): Slagene på Re prosjektet. Rapport arkeologisk feltarbeid 2011, 2012 og 2013
http://www.remiddelalderdager.no/uploads/1/3/7/5/13751207/rapport_for_slagene_p_re_2013.pdf [Lesedato 13.03.2016]
Jerpåsen, Gro B. (2009):"Application of visual archaological landscape analysis: some results". I: Norwegian Archaeological Rewiew. Volume 42, nr. 2, s. 123-14

Artikkelen er fra Nordmøre museums årbok 2016