Nedskytingen av flybåten ”London II” utenfor Grip

Av Nils Aukan

Nedskytingen av flybåten ”London II” utenfor Grip
SARO LONDON II

- en ukjent hendelse før krigsutbruddet

Under patrulje 3. november 1939 ble en stor engelsk flybåt av typen ”Saunders Roe London II” tilhørende 240. skvadron, skutt ned mellom Grip og Brattvær på Smøla av tyske enheter. Samtlige seks av mannskapet omkom. Dette skjedde i norsk territorialfarvann lenge før Norge var i krig, uten at det ble registrert av det norske forsvaret. Denne hendelsen var med på å påvirke Hitlers beslutning, sammen med Altmark-episoden, om angrep og okkupasjon av Norge. Hvordan kunne dette skje?

Forhistorien til verdenskrigen

1. september 1939 startet Hitler og Tyskland en uerklært krig mot Polen. Dette medførte en krigserklæring mot Tyskland 3. september fra England og Frankrike. Starten på en verdenskrig var et faktum. Norge holdt seg nøytral, hvilket holdt inntil tyskernes angrep på Norge 9. april 1940. Tysk-erne tok Polen etter et kort felttog, og den såkalte ”Phony war”-”liksom-krigen” fortsatte i månedene fram til angrepet på Norge. Lite hendte, utenom et lite og symbolsk fransk angrep på Tyskland ved Saar-området den 6. september, med rask tilbake¬trekning den 30. september. 11. oktober foretok engelskmennene en oppmarsj i Frankrike med et ekspedisjonskorps samt en liten flyavdeling med skvadron Hawker ”Hurricane” og Fairey ”Battle.” 14. oktober trengte en tysk ubåt forbi sperrevrakene i Scapa Flow og senket slagskipet ”Royal Oak” hvor 833 mann omkom. 30. november gikk Sovjetunionen til uerklært krig mot Finland på bred front. 11.-28. oktober 1939 ble det nederlag for Sovjet ved Soumussalmi, og angrepet gikk i stå. Dette var opptakten til den senere Vinterkrigen. En verdenskrig var i utvikling.

Hvorfor var flyet på patrulje utenfor Grip?

”City of Flint”

Et amerikansk handelsskip med navn ”City of Flint” med engelsk mannskap ble kapret av en tysk krysser på vei fra New York til England med en last av traktorer, frukt, lær, voks m.m. Krysseren satte prise-mannskap på 18 mann om bord, og seilte så til Tromsø under tysk flagg, og derifra til Murmansk (TK 24. okt. 1939). Derifra gikk ferden videre sydover via Tromsø i skipsleia langs norskekysten eskortert av en norsk marinebåt. Dette gjorde tyskerne for å unngå å bli oppbrakt av engelske kryssere og jagere som patruljerte parallelt utenfor territorialgrensen.


En taktisk vurdering

”Balansering” langs grunnlinjen og norsk territorialfarvann var et delikat tema, og politisk brennbart. På denne måten kunne engelske fly overvåke skipsleia innenfor. Her gjorde grunnlinjen en vinkel fra Orskjæra til de ytterste skjær på Smøla, men i dette tilfellet har nok flyet, London II, vært innenfor norsk territorialfarvann. Det var ikke ukjent at både engelske og tyske militærfly krenket norsk territorialfarvann høsten 1939 og våren 1940, men den norske flystyrken var liten, og rådde over gammeldagse fly med dårlig yteevne og fart. ”Det brukne geværs politikk” hadde desimert forsvaret og grensekrenkelser i luften kunne ikke håndheves. Dette utnyttet tydeligvis både tyskere og engelskmenn.

Strategisk sett var Hustadvika og Griphølen et gunstig sted hvor en sterk marineflotilje kunne komme inn skipsleia og kapre skipet tilbake. Tyskerne visste også dette, og hadde sannsynligvis informasjon om at engelske marineenheter fulgte ”City of Flint”. Et fly kunne ”henge” utenfor Grip og se langt innover Trondheimsleia.

I Tidens Krav 4. november 1939 sto følgende notis:

”Fremmede fly over Grip.
Både onsdag og i går hadde en flybesøk, men flyene hadde ingen kjennetegn. Onsdag passerte det amerikanske skipet ”City of Flint” forbi utenfor her, og det ble fortalt at det skulle vært hørt kraftig skyting i havet utenfor Grip, likesom en hadde sett et svært fly der ute. Disse ting ble satt i samband med ”City of Flint”. Vi henvendte oss til ordfører Roksvåg på Grip, som forteller at noen skyting hadde en ikke merket der ute i alle fall. Derimot kretset et temmelig stort fly der ute i lav høyde, men så vidt en kunne se hadde ikke flyet noe nasjonalmerke. I går kretset også et fly i lav høyde over Grip. Det var et mindre fly, men heller ikke dette hadde noe nasjon¬alitetsmerke så vidt en kunne se, sier ordføreren."

En vurdering av situasjonen

Avisen setter det ukjente flyet og skytingen utenfor Grip i direkte sammenheng med passeringen av ”City of Flint”, men har ikke foretatt noen dypere vurdering. Man kan vel heller ikke forvente at en lokal avis hadde storpolitisk eller militær oversikt på denne tiden. Avisnotatet samsvarer med tapet av flyet. Det er likevel merkelig at selv den engelske 240. skvadron ikke har nevnt tapet i operasjonsboken, og heller ikke har nevnt patruljen eller søket etter eventuelt savnet fly. Jeg har ikke funnet offisiell norsk dokumentasjon om luftkamp utenfor Smøla eller Grip. Tyske styrker i området er ukjent, både fly og sjøstridskrefter. Tyske fly hadde også rekkevidde til operasjon her oppe. Jeg har snakket med flere på Smøla, ingen kjenner til dette, men på Grip er det vitterlig hørt skyting og observert et stort fly uten nasjonalitetstegn på nært hold. Sannsynligvis har fiskere fra Grip observert flyet og hørt skytingen fra langt hold, men ikke observert selve nedskytingen.

Hvorfor nevnte ikke engelske kilder tapet den gang? Det kan selvfølgelig være feil i operasjonsboken, men med tanke på den delikate politiske situasjonen kan vi ikke utelukke en hemmelig operasjon som gikk galt. Flyet hadde sannsynligvis overmalte nasjonalitetstegn, dette ble observert på nært hold over Grip. Normalt ville den engelske trefargede runding vises godt både på skrog og vinger. Hverken tyskere eller engelskmenn kunne ha fordel av en offentliggjøring om luftkamp i norsk territorial-farvann, og holdt tett om dette. I dette spillet gikk altså 6 menneskeliv tapt.

Operasjonsboken for 240. skvadron

I operasjonsboken for 240. skvadron går det fram at flere fly av samme type fulgte med i den norske skipsleden. Et annet ”London II”, fly nr. K-5910, rapporterte at de hadde observert et skip ved norskekysten med tysk flagg under navnet ”Kiel”: De mente skipet var ”City of Flint” under falsk flagg. Dette var 2.11.39, dagen før ”City of Flint” passerte Kristiansund. De observerte også to britiske kryssere av ”Southampton”–klassen i åpent hav, utenfor skipsleia. To britiske armerte handels¬skip fulgte etter ”Kiel”.

Den 3.11.39 er ingen observasjoner av ”City of Flint” oppført. To ”London II”, K-5257 og K-5910, var i lufta ved norskekysten, foruten det nedskutte K-9686. Kanskje var det naturlig at de ikke observerte skipet, da det kun var det nedskutte flyet som var i området.

Flyet

”London II” nr. K-9686 var en tomotors flybåt med doble vinger, egentlig en gammeldags saktegående type. For å patruljere Nordsjøen med tilstrekkelig rekkevidde hadde flyet fått montert en ekstra bensintank på ryggen. Mannskapet var på 6 personer.

De omkomne

Kun en av mannskapet ble funnet omkommet. Aircraftman 1st class, Cornelius Wilson drev i land på Sauøy nord for Frøya. Han ble først be¬gravd i Kristiansund 24. desember 1939. Han ble flyttet til Stavne krigs-kirkegård ved Trondheim 9.5.1946, rekke C grav nr. 3.

Resten av mannskapet som forsvant i sjøen med flyet var Corporal Dennis Dermot Kane, AC 1. John Canning Lewis, Sgt. Thomas Edward Page, LAC Arthur James Saftin og F/L John MacLahan Harvey Sinclair (pilot). Tapet er ikke nevnt i tapslistene for 240. skvadron, heller ikke nevnt i operasjonsboken fra samme skvadron.

”City of Flints” videre ferd

”City of Flint” gikk uhindret forbi Kristiansund og Hustadvika, eskortert av en norsk torpedobåt. I følge den amerikanske kapteinen ombord var det tyske prisemannskapet bevæpnet med geværer og revolvere, 60 håndgranater, bomber og maskingeværer. Skipets navn ble endret til ”Alf” etter kapringen, med danske farger påmalt.

Skipet kom uhindret til Haugesund, hvor det ble tatt i arrest etter ulovlig ankring. De hevdet å ha en syk mann ombord, dette ble kontrollert og avvist som utilstrekkelig. Årsaken var nok at tyskerne ikke torde gå utenfor den norske territorialgrensen det siste stykket mot Tyskland, pga. faren for å bli kapret eller senket av engelske marinestyrker som lå uten-for kysten. Tyskerne hadde grunn til å vise respekt for ”The Royal Navy”.

Det tyske prisemannskapet ble internert på Kongsvinger festning. Etter interneringen av det tyske prisemannskapet ble skipet utlevert til eget mannskap etter Haag-avtalen, og forlot deretter Haugesund mot England. Tyskerne protesterte, men ble ikke hørt.

Jeg regner med at dette var et resultat av intens diplomatisk dragkamp med politisk press, hvor engelskmennene gikk seirende ut til slutt. Den neste ”prøven” på norsk nøytralitetspolitikk ble ”Altmark”–episoden. Alle vet hvordan det gikk, engelskmennene regelrett kapret det tyske skipet i Jøssingfjorden etter skuddveksling, og frigjorde de engelske fangene.

Artikkelen er fra Nordmøre museums årbok 2011

Scroll til toppen