Middelalderkirken på Frei

av Siw Helen Myrvoll Grønland

Middelalderkirken på Frei
Frei kirke. Foto: M. Grønland

Det er søndag i Det Herrens år 1430. Himmelen er dekket av tunge, grå skyer og vinden blåser surt fra nordvest. Nakne løvtrær og furu vaier i vinden. Fuktig luft melder om regnet som snart er her. Kirkeklokken ringer i det fjerne, kaller til gudstjeneste. Kirkens godt gjemte plassering bak Freihaugen, gjør den nærmest usynlig for båtene som passerer på leia. Haugen i bakkant forsterker den lille kirkens vakre fremtoning og hvordan den strekker seg mot himmelen. Kirken er et majestetisk syn for dem som kommer landeveien. Dørportal­ens utsmykning ønsker en velkommen inn, og gir assosiasjoner til vikingtidens mytologi. Robåter med menn, kvinner og barn ankommer Freistranda. Noen rusler oppover bakken mot ­kirken. De skrøpelige til beins hjelpes ut av robåter, mens barn og unge hopper spenstig over båtrelingen. Folk i lappede og slitte, brunlige kjortler utgjør en kontrast til storbøndene i blå, røde og grønne bekledninger, pyntet med pent broderte kantborder. Klokken ringer mer iherdig nå. Trengselen blir større og ­større etter hvert som folk kommer inn i kirken. Det hjelper for å ­holde varmen. Når døren lukkes blir det nesten mørkt. Bare det ­dunkle lysskjæret fra kirkens vokslys skimtes, og novemberlyset som forsiktig trenger gjennom kirkens glugger. Ute regner det. Vinden pisker regnet mot kirketaket og veggene. Det er godt å være i le for vær og vind. Presten begynner å preke.

Slik kunne en søndag på 1400-tallet ha sett ut da gårdsfolket gikk til guds­tjeneste i kirken på Frei. Middelalderkirken som sto plassert ved Freihaugen danner utgangspunktet for denne artikkelen, hvor hovedfokuset ligger på ­kirkens plassering i landskapet. Kirken på Frei utgjør den siste delen av analysen i min avhandling "Håkon den godes landskap på Frei og slaget på Rastarkalv". Den tilhører tidsepoken senmiddelalder, som strekker seg fra 1350-1537 e.Kr., og er omtalt i Aslak Bolts jordebok fra 1430-årene. Målet var å vurdere, ut fra kirkens plassering, om den ble bygd for å danne en relasjon med gravrøysene eller som videreføring av en kult. Eller om plasseringen skyldtes makt eller tilgjengelighet.

Kirkenes plassering i landskapet – kort om teorier

Det har blitt gjort flertallige undersøkelser av kirkesteder fra middelalderen, med mange spennende vinklinger. De ulike teoriene til kirkesteders plassering i Norge strekker seg fra kultstedskontinuitet til makt og økonomiske forhold. Undersøkelsene som er aktuelle for problemstillingen i avhandlingen om "Håkon den godes landskap på Frei og slaget på Rastarkalv", avgrenses av forskning knyttet til landskapsanalyse av kirker fra middelalderen. Det vil si kirkenes plassering i forhold til gravminner og andre elementer i landskapet, både naturlige og menneskeskapte.

En pilotstudie viste at det var få kirker som hadde tilhørighet til gården på et sted. De fleste kirkene var plassert langt unna gården, for seg selv, og de lå gjerne ved stranden eller nær en elv med oversikt over vannet, og hadde dermed en offentlig beliggenhet. En studie viser også at veien har vært sentral for plasseringen av kirke, når den var plassert langt unna gården. Og kirkesteder som er knyttet til gården, lå på gårdsområdet.

Fra andre studier av middelalderkirker på Vestlandet, har det kommet fram ulike resultater. Det er framsatt en teori som viser at maktstruktur og sosiale forskjeller mellom områder var avgjørende for hvor en kirke ble anlagt. Andre innfalls­vinkler som er vektlagt, er knyttet til kirkesteder som kultkontinuitet og beliggen­het i forhold til gårdsgrenser. Det betyr at kirkestedet kan ha vært et kultsted før det ble anlagt kirke på stedet. Et kultsted er en plass i naturen eller en bygning hvor det ble drevet rituell aktivitet i form av ofring og tilbedelse av førkristne guder. Det viser seg at det kan være vanskelig å finne et godt svar på om et kirkested er anlagt som en kultstedskontinuitet, det vil si en ­videreføring av religiøs praksis på et sted. En kristen kirke blir plassert på en førkristen kultplass og viderefører dermed den religiøse bruk av landskapet med en annen ­religion.

Spørsmål som ble stilt var:
Hvorfor ble kirken bygd på akkurat dette stedet?
Har landskapets utforming noe å si for valg av plassering, som f.eks. lett adkomst?
Har beliggenheten blitt valgt på grunn av nærhet til en storgård? Ble kirken finansiert av lokalbefolkningen eller av storbonden selv?
Fokuset blir derfor å presentere hva som ble funnet ut om kirken og dens ­plassering.

 

Kirkiu Freidhe

De første beretningene om kirker på Nordmøre finnes i Håkon den godes saga i verket Heimskringla, skrevet av Snorre Sturlasson på 1200-tallet. Frei kan være et av stedene hvor en av kirkene ble bygget på slutten av 900-tallet, og om­rådet for begynnelsen av kristningsarbeidet. I forbindelse med kristningen ble det sendt en biskop og prester fra England til å formidle kristen tro og skikk. Håkon ble fostret opp hos den engelske kong Adelstein fra år 926 til år 933, og fikk opplæring i den kristne tro. Han kom til Norge i år 935 for å regjere og kristne landet. Han skal ha startet sitt kristningsarbeid på Møre, sagaen forteller dette:

"Da kong Håkon trodde han hadde fått støtte nok av noen stormenn til å få fram kristendommen, sendte han bud til England etter biskop og noen andre prester[..]. Håkon gjorde det klart at han ville tilby kristen­dommen til hele landet. Kong Håkon lot nå vie noen kirker og satte prester til dem. […]. [Åtte trøndere] ble enige om at de fire uttrønderne skulle ødelegge kristendommen, og de fire inntrønderne skulle tvinge kongen til å blote. Uttrønderne seilte med fire skip sør til Møre, og der drepte de tre prester og brente tre kirker, og så seilte de hjem."

Utdrag fra Snorre Sturlasons kongesagaer

Sagaens beretning om kirkene på Møre, er de tidligste kirkene man hører om i dette området. Som utdraget viser, skal det ha vært tre kirker, og Frei kan ha vært et av kirkestedene som ble brent. Ved lesning av sagaen, melder det seg noen nye spørsmål. Tre prester ble drept, men hva skjedde med biskopen og de andre prestene? Flyktet de? Har de etterlatt seg vitnesbyrd om det som hendte? Spørsmålene vil ikke bli besvart her, men kan brukes videre i undersøkelser av Frei som kirkested.

I senere tid er det muntlige beretninger om en kirke på Frei, som baserer seg på historier om kirkens tilstand før den ble revet. Fortellingene indikerer at dette var en gammel kirke ut fra tømmerets tilstand, og den hadde sin plass på den gamle kirkegården med steingjerdet. Det er antatt at den var bygd på 1200-1300-tallet, og var visst en langkirke bygd i stavverk, og som hadde våpen­hus og sakristi. Det finnes ingen konkrete fakta om kirken, og kirken som er brukt i analysen er den tidligste kirken det finnes nedtegnelser om.

Den eldste omtalen av kirka finnes i Aslak Bolts jordebok og er nedskrevet i 1432 som Kirkiu Freidhe. En kvittering til biskop Gaute nevner også kirken og viser til at det har stått en kirke på Frei, på 1400-tallet. Denne kirken kan ha vært den gamle stavkirken som skal ha stått på kirkegården på 12-1300-tallet som det berettes muntlig om. De andre kirkene som har stått på Frei er ikke omfattet av analysen.

Kilder og materiale

For å undersøke nærmere om middelalderkirken på Frei, har jeg brukt både skriftlige kilder og gamle kart. De skriftlige kildene som ble brukt er:

Gaards- og ættesoge for Frei av Hans Hyldbakk, som omhandler gårdene med gårdsnavn og hvilke familier som har eid og eier gårdene.

Aslak Bolts jordebok, som inneholder en oversikt over eiendommene som hørte til under erkesetet i Nidaros, er nedtegnet på 1430-tallet. Boka er skrevet for erkebiskop Aslak Bolt, derav navnet. Den er et register over inntekter, krav, leieforhold og rettigheter for eiendommene som hører inn under Nidaros.

I tillegg kommer materialet som er brukt i analysen, Lorentz Diderich Klüwers situasjonskart over Rastarkalv. Her er fokuset på hvordan landskapet er tegnet, og sentrale elementer i landskapet, både menneskeskapte og naturlige.

Metoder og fremgangsmåte

De skriftlige kildene og materialet har blitt brukt på ulikt vis. Det skrevne for å finne eldre navn og beskrivelser av kirken, kirkested og gårder. Mens ­materialet ble benyttet i den visuelle arkeologiske landskapsanalysen som ­metode for å undersøke middelalderkirkens beliggenhet i landskapet. ­Metoden er kort ­presentert i artikkelen "Slaget på Rastarkalv – Røysene og land­skapets ­historie", i Nordmøre museums årbok 2016. Den er utviklet av Gansum, ­Jerpåsen og Keller (1997) og bygger på fagfeltet landskapsarkitektur.

Analysen av Klüwers situasjonskart over slaget på Rastarkalv ble gjort i sammen­heng med visuell arkeologisk landskapsanalyse og moderne kartblad. Den visuelle analysen er gjort på kirkestedet og sammenstilt med kartene, for å få et mest mulig sammensatt grunnlag å tolke landskapet rundt kirken på.

Kirkens plassering i landskapet – resultater av analysen

Middelalderkirken markerer en annen bruk av landskapet, og er et annet fokus­punkt enn gravrøysene langs Freistranda og Freineset. Den symboliserer et epokeskifte, hvor fokuset går fra å være en hedensk religion med tilbedelse av mange guder, til en kristen religion med en gud. De døde gravlegges i viet jord på kirkens gravsted istedenfor i gravrøyser og hauger. Landskapets hellige sted blir dermed sentrert til et avgrenset område. Den visuelle ­landskapsanalysen brukes for å vurdere middelalderkirkens plassering i forhold til andre kulturminner i landskapet, og beliggenhetens funksjon med hensyn til skipsleia.

Her følger en kort presentasjon av resultatene av den visuelle arkeologiske ­analysen, med fokus på observasjoner i felt og kart. Forklaringene til resultatene av analysen kommer i et eget avsnitt, hvor mulige årsaker til plasseringen blir presentert.

Analysen

Middelalderkirkens plassering er vurdert ut fra 1) visuell arkeologisk analyse som henvendelse, relasjoner og sammenhenger, 2) Forhold til gården og veien, 3) Adkomst.

Plassering

Kirken lå på sørsiden av Freihaugen og sør for bygdeveien, der hvor det ­gamle gravstedet ligger i dag. Gårdsgrensen mellom gårdene Øvre og Nedre Frei ­ligger midt på gravstedet.

Hovedfunnene i analysen viser at middelalderkirken lå godt skjult for det ­meste av fjorden og skipsleia. Det lille innsynet man kunne få til kirken, var fra Flatsetsundet, og der hvor man runder bukta mellom Otterneset og Freineset. På grunn av plasseringen så nær Freihaugen, kan det se ut som at kirken ble forsøkt skjult for innsyn fra fjorden og seilingsleden. Det sparsomme innsynet til og utsynet fra kirken, gjorde at den hadde en privat beliggenhet sett fra sjøen. Den private plasseringen gjør at det er begrenset med muligheter for å se kirken fra andre steder i landskapet, og utsikten over fjorden er veldig begrenset, sett fra kirken.

Sett fra veikrysset og jordet nord for kirken, hadde den en offentlig plassering. Det betyr at kirken hadde en rik oversikt og utsyn innover i landskapet, og var lett å få øye på fra nordvest til nordøst i landskapet. Kirken hadde derfor sin henvendelsesretning mot jordene nordvest – nord–nordøst. Med det ­menes, hvor i terrenget kulturminnet "ser" utover i landskapet, altså hvilke ytre ­grenser man kan se fra kulturminnet.

Kirken hadde en funksjonell tilknytning til landområdet i nærheten og forholder seg til den gamle bygdeveien som går langs kirken i sør. Den har en relasjon til gården, siden den ligger innenfor gårdsgrensen, og en relasjon med bygdeveien fordi veien ble brukt for å ferdes til og fra kirken. Visuelt har den en sammenheng med lokalitet 1, 2 og 3 på Freistranda, lokalitet 7 og natursteinen. Sammenhengen for disse er at de har eksistert på samme tid og kan ha "fungert som en del av et sosialt og eller funksjonelt system" (Grønland 2014).

Hovedtrekkene fra landskapsanalysens resultater vil brukes til å gå inn på ­mulige årsaker til middelalderkirkens plassering. Hva kan disse funnene ­fortelle om kirkestedets anleggelse?

Mulige årsaker til kirkens plassering

Anleggelse av kirkested kan ha skjedd av ulike årsaker og intensjoner. ­Gjennom arbeidet med masteravhandlingen, dukket det opp flere mulige grunner til kirkestedets beliggenhet. Kirkens plassering danner et sentrum i en annen del av landskapet og er sentralt plassert ovenfor grav­røysene ved Freistranda og Freineset. Dens skjulte plassering for det meste av fjorden, og ­henvendelsen innover i landskapet, har trolig vært ­viktigst for gårdsbo­setningen på Frei. ­Figur 1 viser hvordan kirken henvender seg innover i landskapet og dens ­skjulte ­plassering inntil Freihaugen. Henvendelse viser til retningen et kulturminne forholder seg til i landskapet og ­kalles for henvendelses­retning.

Kirkens synlighet

Byggingen av kirken endret fokuset fra gravminnenes synlighet og kontroll over fjorden til et fokus innover på landområdene. Synligheten innad i Flatset­sundet kan ha vært ment som et visuelt budskap til menneskene som steg i land til gudstjeneste, og for dem som kom landeveien på øya.

Kirkens synlighet for dem som ferdes på land og for dem som ankom Freiøya med båt, vitner om en intensjonell plassering. Det har hovedsakelig vært viktigst at kirken var synlig for dem som ferdes til lands, og for dem som ankom Freiøya med båt i forbindelse med kirkebesøk. Den bortgjemte plasseringen i forhold til fjorden, gir inntrykk av at byggherren ønsket å gjøre kirken minst mulig synlig for dem som ferdes langs leia. Kanskje et forsøk på å skjule at de var kristne?

Kirkens visuelle virkning

Kirkens plassering ved Freihaugen kan ha hatt en monumental virkning på dem som ankom stedet. Om kirken var liten av størrelse, kan plasseringen ha gitt en monumental virkning sett på land. Forklaringen på dette er at når en liten kirke blir plassert i skråningen til en haug eller lignende, får det kirken til å virke større og mer dominerende enn den ville gjort på flat mark. Det har trolig vært en del av hensikten med beliggenheten å få kirken til å fremstå i større prakt.

Plassering i forhold til bygdeveien

Den gamle bygdeveien og gårdsgrensene har vært sentrale i årsakene til valg av kirkens plassering, fordi menneskene måtte passere kirken for å komme til og fra gårdene som ligger øst på øya. Som kartet i figur 2 viser, gikk den gamle bygdeveien gjennom gården Øvre Frei og fortsatte forbi kirken, videre østover langs Freiøya. Gjerland og Kellers analyser viser at middelalderkirken på Frei er en fase 1 kirke. Den oppfyller de tre kravene til plassering: 1) beliggenheten er privat, 2) er plassert like ved veien og 3) ved gårdsområdet. Med andre ord, bygde storbonden på gården Frei, kirke til seg selv og familien. Fase 1 kirkene var dermed gårdskirker som tilhørte bonden.

Gårdsgrenser og kirken

Mye tyder på at middelalderkirken var en privat kirke for gårdene Øvre og Nedre Frei. Kirkestedets anleggelse innenfor gårdsgrensene kan forklares med at bonden på gården Øvre og Nedre Frei har betalt for bygging av kirken. "Dersom kirken ble etablert like ved eller som en del av gårdstunet, ville det forsterke forbindelsen mellom stormann og kirke." Hans ønske om å vise sin sosiale status, gjorde dermed at han valgte da å plassere den ved veien, for at alle som passerte kirka ble minnet på at han var en stormann.

En annen viktig faktor som avgjør hvor en kirke blir plassert, er alderen på de ulike gårdsbosetningene. Kirker ble gjerne bygd på de eldste og største gårdene, så beliggenheten til Frei kirke kan være valgt av den grunn. Gårdsnavnet Frei blir regnet for å være ett av de eldste navnene på Nordmøre. ­Gården er beskrevet i Aslak Bolts jordebok og har med sikkerhet eksistert siden 1400-­tallet. Skriftlige norrøne kilder til selve navnet Frei, tyder på at det har eksistert siden 1100-­tallet, men navnet og gården kan være enda eldre enn dette. Gravminnet fra eldre jernalder (se periodeinndeling i figur 2) indikerer at gården, også har eksistert siden den tid. Om gården har hatt navnet Frei på den tiden, lar seg ikke finne ut.

Bronsealder

Jernalder

Eldre bronsealder

Yngre bronsealder

Eldre jernalder

Yngre jernalder

1800 – 1100 f. Kr.

1100 f. Kr. – 500 f. Kr.

500 f. Kr. – 550 e. Kr.

550 e. Kr. – 1030 e. Kr.

?

Figur 3. Inndelingen av bronse- og jernalder i Norge.

Kirkens forhold til gravminnene

Det er kun røysene som eksisterer i landskapet i dag som har blitt vurdert i analysen. Kirkens plassering ligger utenfor gravminnene, og den nærmeste gravrøysa befinner seg i lokalitet 4, se bilde 1. Gravrøysene har derfor ikke vært av betydning for valg av kirkested. Tidsperioden røysene er fra, har også betydning med hensyn til vurderingen av kirkens plassering. Hvis det ligger gravminner fra yngre jernalder like ved et kirkested eller de har synlig kontakt med kirken, kan det tolkes som at kirken er en videreføring av religiøs bruk av landskapet. Med gravminner fra eldre jernalder eller tidligere, blir det et større tidsmessig tomrom. Ut fra strandlinjedateringen er gravrøysen i lokalitet 4 fra eldre bronse­alder. Det vil si at det gravminnet som ligger nærmest kirken er for gammel til å ha vært avgjørende for valg av kirkestedets plassering. Gravrøysene, som kan være fra yngre jernalder, er plassert langs strandlinja. Det blir derfor ikke kontinuitet i bruk av stedet, siden det har vært et opphold i ­anleggelse av graver. Dermed kan ikke det valgte kirkestedet tilskrives grav­røysene langs stranda.

Gravhaugen i lokalitet 7 har en visuell forbindelse til kirken, men dens plass­ering er for langt unna til at den har direkte tilhørighet til kirkestedet. Siden det ikke er mulig å se de andre gravminnene fra kirkestedet, indikerer det at kirkens plassering kan være valgt på grunnlag av gårdsgrenser, og ikke nærhet til gravrøysene. "Intensjonen med plassering av kirken var et ønske om å vise kirkestedet som et hellig sted for besøkende til øya og for øyas bosetning."

Natursteinen ved kirken

Ved kirken ligger det en stor naturstein som kan ha fungert som landemerke eller minnesmerke. Steinen er fremtredende og godt synlig i landskapet. Den utgjør et av flere sentrale orienteringspunkter i landskapet, og kan ha ­fungert som en markering av stedet. Natursteinen står ved kanten av ­skråningen mot Freistranda og er fra gammelt av kalt Bekkjasteinen. Navnet kommer av ­bekken som rant under steinen eller kom opp ved den. Navnsettingen av ­steinen indikerer viktigheten av denne eller området rundt steinen. Det var vanlig å navnsette naturelementer for å gjøre landskapet gjenkjennbart og hjemlige.

Det var en brønn i tilknytning til steinen og den gamle bygdeveien gikk forbi dette punktet senest på 1950-tallet. Bekken under steinen har vært en ­viktig ­kilde til livsgrunnlaget for gårdsfolket, og var derfor avgjørende for valg av ­gårdens plassering. Vannkilder og stormannsgårder ble i den førkristne ­kulturen brukt som kultsted og det kan være at intensjonen med kirkens plassering var nærhet til steinen. Odd W. Williamsen skriver i sin artikkel i Årboka 2011 litt om rituelle veier, og at denne steinen sammen med kavlebroen, kan utgjøre en del av en "paradegate". Han ser for seg at Frei har vært et sentrum for et ­hellig sted. Steiner, som denne ved kirken, kan ha fungert som et minnesmerke i ­naturen og dermed vært tilskrevet en mening eller betydning, som f.eks. et hellig sted. Har kirken fått sin plassering på grunn av steinen, kan det være en kultstedskontinuitet, et sentrum for offentlig kultus. I en slik sammenheng er det viktig å tolke konteksten som steinen befinner seg i. Den må vurderes som en del av en helthetlig kontekst med funn av gjenstander, avfall, og kultur­minner, både dem som eksisterer i dag og dem som er borte fra landskapet. Analyse av dens beliggenhet i landskapet i forhold til landskapsformer og kulturminner, har jeg allerede gjort i masteravhandlingen. Kult og kultstedskontinuitet er et stort fagområde med mange innfallsvinkler. Temaet blir så vidt berørt i avhandlingen, og hensikten var å åpne opp for et nytt fokus for videre undersøkelser.

Veien videre – arkeologiske undersøkelser?

Middelalderkirkens plassering har blitt undersøkt i forhold til gravminner som eksiterer i landskapet i dag. Analysen viser at kirken ligger for langt unna gravrøysene til at den kan ha fått sin plassering på grunn av kultstedskontinuitet. Videre analyser kreves for å komme nærmere et svar på kirkens plassering og dens forhold til gravminnene som er borte fra landskapet. De kan vurderes i en ny analyse hvor de kartlegges ved bruk av flyfoto og laserskanning (LiDAR), som kan gi en oversikt over hvor disse var plassert. Antallet gravminner og deres forhold seg imellom kan tre tydeligere frem. Dermed kan en ny analyse være med på å danne et helhetlig inntrykk av området som gravfelt og kirkens plass i denne sammenhengen.

Kirken som sto på Frei i 1430-årene kan være den omtalte stavkirken, men det kreves arkeologiske undersøkelser for å finne ut mer om kirkehistorien på Frei. Både gravstedet og antatt plassering for kirken kan undersøkes. Gravstedet kan gi en indikasjon på hvor lenge området har blitt brukt som kirkested.

For å vurdere om kirkens plassering har en sammenheng med natursteinen, som kultstedskontinuitet, krever det nye undersøkelser. Natursteinen og området rundt kan undersøkes for å finne ut om den har blitt brukt til rituell aktivitet før kristendommen kom til Norge. For å komme nærmere et svar eller en forklaring, kreves det arkeologiske undersøkelser med fokus på kult og kultstedskontinuitet. Det blir en annen innfallsvinkel til undersøkelse av kirke­stedet, med en ny problemstilling og nytt fokus. Dette er ett av flere ­temaer og fokusområder som kan undersøkes videre.

Undersøkelsene som er nevnt over, er et forslag til videre arbeid, og vil være av betydning for å belyse årsaken til kirkens plassering nærmere.

 

Kilder

Eide, Øistein Storm (2011): Middelalderens kirkesteder i Numedal. En arkeologisk analyse. Mastergradsoppgave i arkeologi. Universitetet i Bergen

Gansum, Terje, Gro B. Jerpåsen og Christian Keller (1997): Arkeologisk landskapsanalyse med visuelle metoder. I AmS – Varia 28, Arkeologisk museum

Gjerland, Berit og Christian Keller (2010): Graves and Churches of the Norse in the North Atlantic: a pilot study. I Norse Greenland: Selected papers from the Hvalsey conference 2008. Journal of the North Atlantic. Special Volume 2: 161–177

Gräslund, Anne-Sofie (1991): "Kultkontinuitet – myt eller verklighet? Om arkeologins möjligheter att belysa problemet". I Nordisk hedendom. Et symposium. G. Steinsland, U. Drobin, J. Petikäinen, og P. Meulengracht Sørensen. Odense universitetsforlag

Grønland, Siw Helen M. (2014): Håkon den godes landskap på Frei og slaget på Rastarkalv. Masteravhandling i Nordic Viking and Medieval Culture. Institutt for lingvistiske og nordiske studier. Det humanistiske fakultetet. Universitetet i Oslo

Haug, Camilla (2009): Kristningen av steder – En arkeologisk analyse av middelalderske Kirkesteder på Karmøy. Mastergradsoppgave i arkeologi. Universitetet i Bergen

Hødnebø, Finn (2000): Snorre Sturlasons kongesagaer. "Stormutgaven". J. M. Stenersens forlang A.S. Oslo

Keller, Christian (1996): "Pilegrimens landskap i middelalderen og i dag". I Natur, kultur og tro i ­middelalderen. En artikkelsamling. A. Beverfjord, T. Hage, T. H. Haraldsen, M. Kollandsrud og K. ­Møyner. Hagen Offset a.s. Oslo

Klüwer, Lorentz Diderich (1823): Norske mindesmærker/ aftegnede på en Reise igjennem en Deel af Nordenfjeldske Norge. Det Kongelige norske Videnskabers Selskab i Trondhjem.

Sundquist, Olof (2004): "Uppsala och Asgård. Makt, offer och kosmos i forntida Skandinavien". I ­Ordning mot kaos. Studier av nordisk förkristen kosmologi. Vägar till midgård 4. A. Andrèn, K. Jennbert og C. Raudevere (red). Nordic Academic Press. Lund

Williamsen, Kristian M. (1947): Frei kirke fram til 1947. Frei Menighetsråd

Williamsen, Odd W (2010): Frei kirke til nedfalls 1763. In: Årbok for Nordmøre Historielag

Williamsen, Odd W (2011): Rastarkalv: Paradegate. In: Årbok for Nordmøre museum

Artikkelen er fra årbok 2018

Scroll til toppen