Mestertyven Gjest Bårdsen i Kristiansund 1816-1818

av Odd W. Williamsen

Mestertyven Gjest Bårdsen i Kristiansund 1816-1818
Torget i Kristiansund. Nordmøre museums samling

Gjest Bårdsen (1791-1849) er kjent for sine mange ­rømninger fra arrester mange steder i landet. ­Siden Kristiansund også har en gammel bygning som kalles "­fengselet" og siden han vitterlig satt i arrest her i byen i tre ­måneder, har mange dannet seg et bilde av at det ­sikkert var i ­Furset-brygga på Innlandet han var satt inn. Det var det ikke. Brygga som i dag er en del av Thon ­hotell tilhørte lenge sykehuset på Innlandet, og var en "tronka"; et hus for de sinnslidende. Antakelig kunne brygga også bli brukt som "bydels-fyllearrest", hvis det var plass. Men Gjest Bårdsen sonet sin straff på Rådstua på Torvet i gamle Kristiansund. Og derfra greide han ikke å rømme. Ikke før han skulle transporteres til Trondheim. Kjæresten Ellen Birgitte var med både på butikkplyndring og soning i Kristiansund. De ble arrestert da de prøvde å selge tyvegodset i ytre Fræna.

I 1827 ble han idømt livsvarig straffarbeid og innsatt på Akershus slott. I fangenskap forfattet han blant annet selvbiografien "Gjest Baardsen Sogndalsfjærns Levnetsløb" (1835, tre bind), hvor han i stor grad konstruerte en versjon av sitt eget liv som romantisk og ridderlig rettferdig gentlemanstyv. Han skrev også en bok om fantespråket "rodi" og en utredning om fangelivet. Han ble benådet i 1845. Resten av livet reiste han omkring og solgte bøkene sine.

Robin Hood eller forbryter?

Norsk Folkeminnegransking har dokumentert en tradisjon om Gjest som må ha vokst fram i årene etter at han ble satt på festningen. Her fremstår han som en folkets mann som ligger i stadig konflikt med øvrigheten. Når vi ser folketradisjonen fra dansketiden samlet, finner vi ofte et bilde av griske futer og lensmenn som legger tunge skatter på småkårsfolk. I novelleeventyrene og småstubbene hos Asbjørnsen og Moe er dette trekket fremtredende. Gjest ble raskt et symbol på vanlige folks kamp mot urettferdig skattlegging, og vant et rykte i folketradisjonen som en norsk Robin Hood. Mange av fortellingene om ham handler dermed om hvordan han lurte lensmenn og futer for ­pengene, og gav dem tilbake til dem som trengte dem. Forøvrig finnes det en rekke historier om hvordan han greide å slippe fra arresten. Gjest Baardsen levde og virket i en oppbruddstid for Norge, og kan ha samlet opp i seg sagntrekk som passer godt i samtiden. De største bragdene hans forekommer i årene rett etter 1814, mens de folkelige forestillingene om det danske embetsveldet fremdeles satt godt igjen på norske bygder.

Tancred Ibsens film bruker disse fortellingene i rikt monn. Erling Gjelsvik problematiserer i høy grad denne tradisjonen med sin Bårdsen-biografi fra 2002. Her framstår "mestertyven" som en forholdsvis tradisjonell vinningsforbryter, som stjal der han kom til, uansett ofrenes sosiale status.

Kristiansund

Gjest Bårdsen nevner selv Kristiansund mange ganger i selvbiografien sin. Som så mange andre i den tiden mønstret han på som sjømann da han var 12 år og var med på Lofotfisket og slofart. Noe seinere kommer han med en ­kamerat oppover Gudbrandsdalen og tar av på Oppdal for å søke hyre i Kristian­sund. Han fikk tilbud om å overta for en syk matros på en brigg, men etter ei uke ble matrosen frisk igjen og tilbudet bortfalt. Noen dager seinere forliste briggen og alle omkom. Gjest kunne fort ha vært om bord.

Neste innførsel er om en tur fra Trondheim til Kristiansund med stjålet robåt. De plyndret ei sjøstue (rorbu) og rodde tilbake. Kameraten røpet seg og rømte, men ble arrestert i Molde og tilsto.

På neste tur var Ellen med. De kom over land til Surnadalsøra og tok båt til Kristiansund. De fikk skyss over på Innlandet, der de hadde tenkt å slå seg til. De fant en robåt og tok seg over til Kirklandet igjen, men så blåste det opp slik at de ble liggende værfast der i fem døgn. De tok seg inn i ei høyløe og fant etter hvert mat i et spiskammer i en bygård. De flyttet over til et lysthus like ved, mens Gjest stjal penger og varer fra ei krambu. Det var hos Johan Wilhelm Sager. Så stjal de en båt fra firmaet Peder Kaasbøl & Søn og la ut på havet sørover. ­Ellen ble sjøsyk og de gikk i land for å selge varene. Ryktet gikk fort, og snart ble de innhentet av lensmannen. Det var på garden Male ved Hustadvika. De ble ført tilbake til Kristiansund, der følget ble tatt imot av et "folkehav" på kaia. Gjest ble boltet fast til en vegg, og satt altså arrestert her i tre måneder. Ellen ble gravid under oppholdet, så soningsforholdene var rimelig humane, slik vi også kan lese i Knut Even Isaksens bok "Fengselet i Kristiansund" (2016). Ved fangetransporten til Trondheim gikk hele følget i land på en holme et sted på halvveien, for å spise frokost. Lensmannen hadde med seg fire vakter. Gjest fikk Ellen til å be ham hente kaffevann, og det ble godtatt, og da stakk han av. Han la på svøm over til fastlandet. Seinere ble det funnet falske pass Gjest hadde laget på cella i Kristiansund.

Det siste besøket i Kristiansund han forteller om, er da de en natt rodde gjennom sundet og gikk i land på det han kaller "sørspissen av Kirklandet". Kammerat Sven gikk til byen for å kjøpe brennevin, Gjest skulle passe båten. Og så seilte de sørover til Bergen, uten at noe skjedde her. På Hustadvika var det uvær, og de måtte gå i land, like­ledes "i den nyopprettede byen Ålesund".

Dersom du vil lese beretningen i sin helhet finner du boka:
Gjest Baardsen: Mitt liv. Sann­heten om mestertyven, utbryterkongen, visedikteren og pikenes venn, forfattet på Akershus Festning 1827-1835, gjenfortalt av Kjell Erik Skaaren, Det norden­fjelske forlag, 1991.

Scroll til toppen