Juvelen i Kronen

Det finnes mange bilder fra Kristiansund laget før foto­grafiets tid. Av de trykte bildene er det et prospekt som er gjevere enn alle de andre. Bildet er stort, ­nesten 40x50 cm. Vi får et godt overblikk, men også mange detaljer. Her er små robåter og stolte skuter, nakne knauser og høye fjell, enkle hytter og stase­lige patrisiergårder. Ikke nok med det, her er folk og fe, selv stien opp til vaktbua på Varden er med. Bildet er velkjent og mye brukt som illustrasjon. Det har også gjort Kristiansund kjent ut i verden. Likevel er det ikke så mye vi vet om bildet, og det er flere spørsmål som fortjener ny oppmerksomhet.

Bildet har også tekst, først på fransk: VUE de CHRISTIANSSUND en Norvège: deretter på norsk: PROSPECT AF CHRISTIANSSUND i Norge. Det ble utgitt i Århus, men trykt i Hamburg.

Vi vet ikke hvor mange eksemplarer som ble laget, men i ­tidens løp har nok mange gått tapt. Derfor er det ikke så rart at bildet er en sjelden godbit for samlere, det koster fort to ganger titusen når det en sjelden gang omsettes. Selv har jeg vært heldig. For nesten femti år siden betalte jeg 100 kroner for bildet; brukthandleren synes han måtte ha det på grunn av den "lækre mahogniramma"!

Den viktigste kunnskapen om ­bildet har vi fra Arne I. Hoem. Det er over 40 år siden Nordmøre museum utga hans bok "Kristiansund og ­Nordmøre i gamle dager". Hoem ga en solid oversikt, og boka er fortsatt referanse­verket om byens første kart og prospekter.

Hoem dokumenterte også godt hvordan dette bildet ble presentert da det kom til byen. Men han fant ikke spor etter kunstneren. På bildets venstre kant er det oppgitt en "pinx", dvs. maler, og navnet er A. Larsen. Hoem gikk grundig til verks og kom til at kunstneren måtte være dansk, ikke så rart fordi det danske Weilbachs Kunstnerleksikon også hadde en maler som het A. Larsen. Eiler Schiøtz (1986) skrev også at maleren var dansk i sin bibliografi over Utlendingers reiser i Norge (del 2, s. 233) For egen regning kan det være fristende å legge til at de dramatiske fjellene i venstre bakgrunn også røper at her var det en dansk betrakter på ferde. Det viser seg imidlertid at maleren ikke er dansk, men kan vi avsløre hvem han var og hvor han kom fra?

I Norge var litografi en ny metode da Larsen og andre kunstnere fikk spredt sine bilder. De gamle teknikkene hadde åpenbare svakheter: Kobberstikket var ikke egnet for store opplag, og tresnittet passet best til mindre formater. Litografiet ble populært, og det er grunn til å stille spørsmålet: Hvilken betydning fikk denne nye trykkemetoden for fremtidig publisering og som kommunikasjonsform?

Mange av de første håndmalte prospektene fra Kristiansund er så like at de må være kopier av andre og av hverandre (se ill.). Bildene viser gjerne utsikten fra Bjørnehaugen. De følger et fast mønster, mens detaljer og staffasje kan variere. De mest kyndige malte gjerne noen livaktige figurer i forgrunnen, mens amatørene helst holdt seg til det veggfaste. Her er det ingen som kan påberope seg opphavsrett, og det er ikke mulig å spore tilbake til en unik «original».

Vi vet ikke sikkert om Larsen laget et maleri eller en tegning. I dag er bildet bare kjent gjennom sin litografiske reproduksjon. Litografier ble opprinnelig ikke regnet som originale kunstverk, men nærmest som et teknisk produkt. En av dem som bidro til å endre denne oppfatningen var Edvard Munch. Det var først i etterkrigstiden at kunstnerne fikk fullt gjennomslag for at litografiet var en egen, selvstendig, nummerert og signert kunstform. Det trykte bildet fra 1837 kan kanskje ikke kalles en helt «original Larsen»? Den er sannsynligvis tapt. Larsens bidrag var at han laget et bilde som en annen har overført til den nye teknikken.

Larsens prospekt er mye brukt som illustrasjon i bøker og tidsskrifter, men det er også interessant at det dukker opp i så mange, nye varianter. I mer enn hundre år er det populære bildet kopiert, plagiert, endret og utgitt i nye versjoner. For å si det litt påkostet, bildet har en progeny. Med andre ord: Hvor mange ekte og uekte etterkommere har Larsen og hans bilde etterlatt seg?

Hvem var A. Larsen, pinxit?

Seks år etter at Arne I. Hoem utga sin bok kom det et nytt bind av Norsk kunstnerleksikon. Her møter vi en helt annen, norsk Larsen, med Arne som fornavn. Kunsthistoriker Øivind Storm Bjerke (1983) gir biografiske opplysninger om en maler fra Fåberg i Gudbrandsdalen, som studerte i København i 1820-årene, og som fra 1823 til 1835 «var virksom i kyststrøkene fra Bergen til Bodø.» Vi kan godt flytte grensen nordover fordi han også var aktiv i Tromsø. Larsen er best kjent som portrettmaler. I Molde malte han Hilmar Meincke Krohg som var amtmann fra 1811 til 1840. Amtmandinnen, Cecilie Edel Sophie Krohg ble også portrettert. Familien bodde i villaen Nøisomhed. Bildene tilhørte Molde høiere Almenskole, men de er nå på Romsdalsmuseet. Det er to staselige portretter i tidens smak. Amtmannen er litt flat og stiv i uttrykket, men fruen har til tross for hodeplagget et mer levende blikk. Det sistnevnte bildet ble også utstilt på Jubileumsutstillingen i 1914 (se illustrasjon neste side).

Vi vet ikke når Larsen var i Kristiansund og laget sin versjon av prospektet. Han kan ha vært i byen flere ganger, og i Trondhjems Adresseavis ser vi for eksempel at han var på vei nordover fra København i 1827 (5. juni). Han tilbød portrettmaling og undervisning i forskjellige male- og tegneteknikker. Etter hvert flyttet han tilbake til Fåberg. I den lokalhistoriske litteraturen ser vi at det var mange kunst- og dekorasjonsmalere i aktivitet her. To av dem var brødrene Ole (f. 1786) og Arne (f. ca 1800), begge fra Fåberg og med etternavn Larsen Smerud. Ole slo seg ned i København og fikk oppgaver ved hoffet. Det er bevart kunst av begge brødrene i Fåberg. Ole har laget bilder til kirken. Maihaugen har et fotografi av et takmaleri på gården Nordre Jørstad med følgende påskrift: «Dekoreret af Arne Larsen Smerud fra Faaberg født i 1790. Malet antagelig i 1847. Han var utdannet i Kjøbenhavn og døde i Faaberg hvor han var omvandrende dekorationsmaler» (se foto av Flora forrige side). Et av husene på Nordre Jørstad er nå kongebolig på Maihaugen. Konservator Kåre Hosar opplyser at Arne Larsen hadde oppdrag på Nordre Jørstad, og at det er sannsynlig at de usignerte takmaleriene kan tilskrives ham. Arne ble ingen størrelse i den autoriserte kunsthistorien, men han var en habil bygdekunstner. Rosemalingen var på vei ut, og Larsen fortsatte bl.a. som portrettmaler (Buggeland 1999, s. 119).

Hvem var litografen?

Det er grunn til å tro at vi nå har den «riktige» Arne Larsen. Kunsthistoriker Dag Sveen (1991) har skrevet om den tidlige omsetningen av bildekunst i Norge. Sveen har undersøkt aviser fra Bergen, og han nevner Arne Larsen som et eksempel på hvordan en «Portraitmaler og Tegnemester» fikk solgt sine produkter (s. 132). Larsen averterte i Bergens Adresse-Contoirs Efterretninger, og han opplyste også at «Undertegnede, der allerede har begyndt at udføre i Steentryk, Prospecter af Tromsøe, Bodøe, Hammerfest og 2de andre Prospecter i Nordland, optaget efter Naturen av mig». Larsen inviterte byens «Kunstyndere til Subscription», dvs. forhåndsbestilling av bilder (17.1.1835). Slik reduserte han risikoen med å få et restlager, og det ga dessuten bildene et eksklusivt preg.

Dette er sannsynligvis de første prospektene Larsen laget. Ut fra annonsen kan det se ut til at han litograferte bildene selv, men på bildet fra Tromsø står det følgende: Tromsøe. Optaget efter Naturen af A, Larsen. Lith af Prahl i Bergen. Capr af H.C. Knudsen [se illustrasjon]. Det var offiseren Georg Prahl som startet den første litografiske offisin i Bergen i 1827. Han hadde reist til Hamburg og lært seg teknikken. Trykkeriet hans bidro til å endre markedsforholdene for kunst. Byens gamle tegnemester Johan F. L. Dreier (1775-1833) hadde laget sine bilder ett og ett med tusj og akvarell. Nå ble Dreiers bilder spredt i store antall og opphavsmannen mistet inntektsgrunnlaget sitt.

Larsens annonse kom ca et år etter at Dreier døde. Byens nye Tegnemester kunne tilby litograferte prospekter med fine utsikter og gode overblikk. Men bildet fra Tromsø virker litt naivt. Grunnen kan være at den trykktekniske kvaliteten er dårlig. Det er ikke så rart, håndverket var nytt i Norge. Prospektet fra Christiansund har imidlertid en helt annen kvalitet. En god forklaring på dette ligger i at dette bildet ble fremstilt i en by som hadde gode trykkerier og dyktige grafikere, Hamburg. Bildet ble trykt hos Charles Fuchs, som åpnet sitt Lithografisches Institut i 1832. Det ble et av de ledende trykkeriene i byen.

Samleren og kjenneren Marius Hauge sier i sin bok Gamle Norge på trykk at Kristiansund er «skildret i et særdeles sjeldent og kunstnerisk vellykket litografi» (1998 s. 100). I omtalen nevner Hauge hverken Larsen eller Fuchs, men opplyser bare om en av opphavsmennene, litografen Jan Willem de Vos (1803-33). Han hadde sin læretid i Amsterdam, men var virksom både i København og i Hamburg (Weilbach). Med andre ord: Som et flernasjonalt gruppearbeid er dette byprospektet spesielt og laget med den beste kvalitet som var å oppdrive i datidens Europa! Så lenge vi ikke kjenner den originale Larsen, kan vi ikke se bort fra at den dyktige litografen har tilført bildet nye kvaliteter.

Bilder til folket

Litografiet ble oppfunnet på slutten av 1700-tallet. Det ble opprinnelig kalt stentrykk fordi motivet ble tegnet (speilvendt) med fett kritt eller penn på en spesialpreparert kalkstein. Metoden baserer seg på at vann og fett avstøter hverandre. Etter at motivet er tegnet, fuktes steinen med vann. Trykksverten fester seg bare til de fettholdige delene av steinen. Overføringen til papiret skjer vanligvis i en trykkpresse. Litografi egner seg godt til å vise nyanser, detaljer, overganger, men også til de skarpere linjene. Det ble raskt tatt i bruk til alle slags bilder. Det kunne være reproduksjoner av kunstverk, kart, atlas og noter, men også mer trivielle formål som spill, etiketter, plakater og reklame. Slik ble bilder allemannseie, og vi kan godt si at litografiet la grunnlaget for den første, visuelle massekommunikasjonen.

Hvordan fikk folk kontakt med denne nye verden av bilder? Det nye prospektet ble solgt flere steder. I hovedstaden averteres det med at Larsens maleri «er smukt aftrykt paa chinesisk Papir», og prisen var en spesidaler. (Mgbl 11.12.1839). Til Kristiansund kom bildene allerede midtsommers i 1837. I byens første og helt nye avis ser vi at det var stor interesse for teatret i Trondhjem som spilte en serie forestillinger, og at en herre ved navn A. St. Pietro fra Århus har kommet til byen med sin utsøkte samling av bilder og kart. Med i vareutvalget hørte også «Brodeermønstre, Briller og mange andre Kunstsager». Herr Pietro ber også om at de «ærede Abonnenter på Prospect af Christiansund tegnet af A. Larsen», om å hente sitt eksemplar i hans logi hos «Seilmager Hansen paa Hougerne». Noen dager senere averterer herr Pietro på nytt at han skal forlate byen og at bestilte bilder må hentes (Romsdals Amtstidende nr 2 og 3, - 8. og 15. juli 1837).

Den samme «A. St. Pietro», nå med fornavnet Antoni, dukker opp igjen som en av de «Anmeldte Reisende» til Trondhjem 7. august. I Trondhjems Adresseavis tituleres han som «Kobberstikhandler» som må antas å være et gjengs navn for en som selger bilder og kart av alle slag. St. Pietro var også forlegger, og han hadde sannsynligvis tatt den økonomiske risikoen ved å få i gang en såpass komplisert og kostbar fremstilling som bildet fra Kristiansund var. Han må også ha visst at her var det et kjøpesterkt publikum. St. Pietro ga også ut et stort prospekt av Det kongelige slott rundt 1836. Dette litografiet var også fremstilt i Tyskland, hos det ledende trykkeriet Winckelmann & Sønner i Berlin. Arne I. Hoem fant ut at A. St. Pietro var italiener og egentlig het Antonio til fornavn. Han giftet seg med en dame som drev konditori i Århus. Selv søkte han om bevilling til å drive hotell. Søknaden ble innvilget i 1842, men betingelsen var at han oppga sin handel med papir- og galanterivarer, dvs. gaveartikler (1977, s. 24). Hoem oppgir dødsåret til 1846. Både Larsen og St. Pietro er eksempler på personer som hadde gode kontaktnett. De kom som friske pust fra den store verden og var viktige formidlere av en kontinental kultur. Begge tilhørte en gruppe reisende som også kunne være skuespillere eller som ga undervisning i tegning eller andre kunstarter.

En miniutgave, en forløper for postkortet? (Larsen nr. 2)

Da det store litografiet ble publisert, kom det også en liten versjon av bildet. Det ser ut som denne miniatyren også er laget som et litografi. Bildet er tegnet mye enklere enn originalen. Det er færre båter ikke så mange hus. Motivet ble brukt som en trykt heading på fint brevpapir, og det kan godt betraktes som en forløper for de senere brevkortene. A. St. Pietro i Aarhus er igjen nevnt som forlegger. Hoem har sikkert rett i at dette lokale brevpapiret var en av de gaveartiklene som St. Pietro hadde med på sin turné.

La Recherche-ekspedisjonen (Larsen nr. 3)

I tre somre fra 1838 var en stor fransk ekspedisjon på farten i de nordiske land. De var i Sør-Norge, men hovedsaken var utforskningen av Nordkalotten. Det ble tatt prøver, samlet planter og mineraler. Presten Læstadius var med, og han skaffet til og med franskmennene samiske hodeskaller. Det kom hele 26 bind med vitenskapelige rapporter og tabeller. I tillegg ble det laget 5 store «atlas» med bildemateriale produsert etter tegninger som medbrakte kunstnerne hadde laget. I Atlas historique et pittoresque er det nesten 100 litografier fra Norge, men ingen av dem er fra Nordvestlandet. I «atlaset» for geologi er det imidlertid bilder som viser kystslinjer og spor etter havet. Et av disse bildene er fra Kristiansund. Det er geologen Louis Eugène Robert som oppgis som tegner, men det er ganske tydelig at det er et utsnitt av Arne Larsens bilde som ligger til grunn. Det tok 12 år før verket var komplett, det er sjeldent kostbart og har følgende tittel: «Voyages de la Commission scientifique du Nord, en Scandinavie, en Laponie, au Spitzberg et aux Feröes».

Titteskap fra fargerike Winckelmann & Söhne (Larsen nr. 4)

De trykte prospektene ble ofte levert håndkolorerte med akvarellfarger. Det var en tidkrevende prosess, men god kolorering ga bedre perspektiv og skapte mer liv i bildene. Koloreringen bidro også til at bildene ble forskjellige. En sammenligning mellom eksisterende Larsen-bilder viser at kvaliteten kan variere. En viktig regel er at selve trykket må være synlig. Det må ikke skjules bak tykke malingslag. Det forringer både kvalitet og verdi. Litografier kunne også trykkes i flere farger, men det tok tid før de norske offisinene våget seg på dette. Til fargetrykk måtte det lages flere trykksteiner, en for hver farge. Det var også påkrevet å trykke med stor presisjon. Det hendte derfor at utgivere gikk til utlandet med slike oppdrag. Et velrenommert firma var Winckelmann & Söhne i Berlin. De var eksperter og hadde stor produksjon av barne- og skolebøker, spillkort, kart, modellteatre og titteskap. Her ble det også laget flotte serier med norske folkedrakter og folkelivsbilder etter malerier og tegninger av Adolf Tidemand.

Et helt spesielt produkt fra Winckelmann var bilder til såkalte titteskap. Bildene skulle sees gjennom to linser og et speil. Dette ga en fin rom- og dybdevirkning. Arne I. Hoem gikk gjennom Winckelmanns katalog over fargetrykte og speilvendte bilder laget for titteskap. Utvalget er underlig, her finner man sammen med storbyer som St. Peterburg bare to nordiske byer: Bergen og Kristiansund. Det nevnes imidlertid ikke at det er Arne Larsens bilde, som med små endringer, ble gjenbrukt. Bildet er sjeldent, men Nordmøre museum har både et originalt bilde – og ett titteskap! Det er i denne tradisjonen vi finner nyere stereoskopiske innretninger kalt «view-master» som var i bruk helt frem til TV og Virtual reality overtok den spektakulære hjemmeunderholdning.

Den pittoreske reise

Det er mange av dem, de såkalte «voyage pittoresque», utlendingers illustrerte reise­skildringer fra norske fjell og fjorder. En av de første var laget av engelsk­mannen John William Edy. Han reiste i Sør-Norge sommeren 1800, og bildene kom senere i Boydell´s Picturesque scenery of Norway. Her er Kristiansund representert ved en tegning av Johan F. L. Dreier (se NM, årbok 2017).

Den første som laget et norsk bildeverk var den opprinnelige danske Peter F. Wergmann. Han var først skuespiller, men skiftet profesjon og ble senere mest kjent som teatermaler og dekoratør på Det kgl. Slott. Han hadde opptrådt i Kristiansund i 1832, og i Norsk biografisk leksikon står det at han fra 1833 til 1837 reiste mye rundt om i landet og laget skisser til sine bildeverk. I et av Nasjonalbibliotekets eksemplarer av Norsk Prospect Samling, som har tilhørt samleren Johan Schweigaard, finnes det også sammen med litografiene en originaltegning av «Öen Grib». Wergmanns prospekter finnes i mange utgaver, men det ser ikke ut til at det fine bildet fra Grip ble litografert. Det finnes imidlertid to, litt anonyme litografier fra Surnadal (Salvesen 1961).

Norge fremstillet i Tegninger (Larsen nr. 5)

I dag er Wergmanns litografier høyt verdsatt, og de har stor samlerverdi. I samtiden ble han også møtt med skepsis. Henrik Wergeland hevdet at Wergmann «skamhutler og prostituerer os i vort land i en mængde af gudsjammerlige steentryk» (Statsborgeren 30. okt.1836). Ti år senere gjorde Wergelands forlegger, Christian Tønsberg, en stor innsats for å få laget et bedre og mer tidsmessig bildeverk som kunne samle landet mellom sine permer. Den første utgaven kom som subskripsjonsverk i hefter, hvert med 5 bilder, fra 1846 til 1848. Tønsberg hadde sikret seg støtte fra høyeste hold og verket ble dedisert til den «Naadigste Konge». Utgiveren ville rette opp inntrykket av landet og «Landsmænd som Fremmede, at utrede et nærmere Kjendskab til vort paa storartede Naturskjønheder saa rige Fædreland». Peder Chr. Asbjørnsen ble redaktør med ansvar for verkets tekst. Til sammen kom det 82 litografier av norskfødte og ellers for det meste naturaliserte kunstnere. 12 av bildene kan regnes som byprospekter, resten er av landskap, bygninger m.v. Fra Møre og Romsdal er det to fra Sunnmøre og to fra Romsdal, men bare en by er med, Christiansund. Igjen møter vi Arne Larsens bilde i en ny litografisk gjengivelse. Bortsett fra litt folkeliv og buskas i forgrunnen er det få endringer i bildet. Men formatet er mindre og detaljene færre. I første utgave ble Larsens navn ikke nevnt.

Det ble startet flere litografiske trykkerier i Norge, men Tønsberg valgte å få trykt verket i utlandet. Nesten alle bildene ble produsert ved Em. Bærentsen & Co lith. Inst. i København. Nils Messel, som gir en oversikt over Tønsbergs nasjonale plansjeverk, dokumenterer hvordan bildene ble produsert. Originalene var gjerne store oljemalerier. Disse ble skalert ned til den samme størrelsen som litografiet skulle ha. Det var maleren Johannes Flintoe som tegnet de forleggene som grafikerne arbeidet etter. Litografiene ble trykt i sort og en gulbrun sepiafarge, opprinnelig fra blekksprut. Fire av Adolf Tidemands folkelivsbilder (noen litt mer fargerike) ble imidlertid laget i Dusseldorf der Tidemand oppholdt seg. Alt tyder på at her skulle det satses på kvalitet i alle ledd. Salget gikk godt, og det ble behov for flere opplag og nye utgaver. (Messel 1990, s. 199f).

Teksten til den første utgaven hadde Asbjørnsen klippet fra Krafts Norges-beskrivelse, og den innledes slik: «Christiansund - Er den viktigste Kjöbstad i Romsdals Amt.» Men Kraft beskriver byen lite flatterende. Fra naturens side er dette et nesten ubeboelig sted, men han innrømmer at byen har vunnet i «Bekvemmelighed og Skjønhed». Han finner det naturlig at i en «By af denne lokale Beskaffenhed ei boe andre Mennesker end netop de, som for Handelens fordelagtige Beliggenhed drager hid. Her er saaledes ingen uten Kjøbmænd, og de for dem mest uundværlige Arbeidere. At her ere betydelige og tildels rige Kjøbmænd, sees paa de overhoved vel, ja elegant byggede huse, og især paa den Mængde meget anseelige Brygger eller Pakkhuse.»

Larsen nr. 6

Den andre utgaven kom i årene fra 1853 til 1855. Nye bilder kom til og alle litografiene ble laget på nytt. Antallet var redusert til 71. Et kjennetegn for disse bildene er at de ble trykt uten førsteutgavens snirklete bord rundet bildene. Alle ble trykt i sort pluss forskjellige tonfarger. Nå ble A. Larsen og grafikeren E. Westerberg nevnt på signaturplass i bildet. Fortsatt ble verket trykt i Danmark. I denne utgaven har også Molde kommet med. Det er ikke et byprospekt, men en panoramautsikt fra byen trykt med rosa soloppgang.

Foto blir lito (Larsen nr. 7)

Norge fremstillet i tegninger kom i en tredje, «betydelig forandrede Udgave» i årene fra 1885 til 1889. Det kom 60 litografier, trykkingen skjedde fortsatt i København. Noen av landskapsbildene fra tidligere utgaver er med, men alle byprospektene er «oppdatert». Ny teknikk gjorde det mulig å lage litografier av fotografier. Det er bare «Parti af Christiansund» som har fått en navngitt opphavsmann: «Efter Fotografi av Engvig». Det er en tilsnikelse å regne dette bildet som en «Larsen», men Engvig har stått samme sted og gitt en moderne oppdatering av Larsens bilde. Men resultatet ble et annet: Fotografiet har en helt annen projeksjon. Larsen tegnet fra et høyere utsiktspunkt og i et skrått perspektiv inn mot byen. På fotografiet virker avstanden større, Kirkelandet blir lite og knudrete. I bakgrunnen har litografen diktet sitt eget landskap og Bremsneshatten mangler!

Illustreret Norges Historie (Larsen nr. 8)

Det første store norgeshistoriske bokverket ble laget av Ole Andreas Øverland. Det kom fem store bind heftevis fra 1891 til 1895. Som navnet sier var det en Illustreret Norges Historie, og bildematerialet var uvanlig avansert og påkostet med innklebede fargelitografiske plansjer. Det kom også en billigere, såkalt folkeutgave i 12 bind. Her er det langt færre illustrasjoner, men i begge utgaver er Larsens bilde med i en meget forenklet strektegning. Kapitlet handler om gamle reiseskildringer og teksten om Kristiansund er laget etter Gerhard Schønings reiser i 1773. Under bildet står det: Efter en gammel Tegning, og i underkant av bildet får vite at det er Gjengivet af Hans Mathiesen 1893. [11].

Hvor ble himmelen av? (Larsen nr. 9)

Det kom enda en ny og redigert versjon av Larsens prospekt. Den ble produsert av Heinrich Loennechen som startet sin bokhandel i Kristiansund i 1888. Bildet har følgende tekst: Kristiansund 1830. Heinrich Loennechens Boghandel, Kristiansund N. Eneret. Det er Larsens bilde, men vel halvparten av hans himmel er ikke tatt med! Bildet er ganske mørkt, det er sannsynligvis en litografisk reproduksjon laget etter et fotografi. Den kraftige og skjematiske koloreringen kan ha skjedd etterpå. Bokhandelen hadde eget trykkeri, men det kan også ha vært produsert et annet sted. Bildet kan være fra starten av 1900-tallet, men før 1910. Da averterte firmaet det «kolorerede» bildet til halv pris, kr 1. Det var samme pris som firmaet da tok for hvert bind av et bokverk som ble meget attraktivt: Fra Christiansunds gamle Flaade. Fra 1918 ble firmaet videreført under navnet Hj. Barman A/S. Da bokhandelen ble lagt ned i 1963 ble trykkeriet solgt til Dall Litho (Sverdrup 1974, s. 26). Det er usikkert når det første litografiske trykkeriet startet i byen, men fra 1909 dukker det opp trykkerinavn som tyder på at det var behov for trykte etiketter og emballasje for fiskeri- og hermetikkindustrien (Furset 1984).

Enerett for fotograf Wilse (Larsen nr. 10)

Det finnes mange gode fotografiske prospekter fra Kristiansund. Hoem gjengir flere som er trykt i blad og tidsskrifter. Noen, for eksempel fra keiser Wilhelms flåtebesøk, ble litografert og solgt som suvenir. Men fortsatt var det et marked for Larsens håndlagede og historiske prospekt. Fotografen Anders Beer Wilse startet sin fotografiske forretning i Kristiania i 1901. Etter hvert kunne han tilby fotografier fra hele Norge. Han tok mange bilder fra Kristiansund, men i hans portefølje var også en fotografisk gjengivelse av Larsens bilde. Den fotografiske versjonen er retusjert; bakgrunnens fjell og berg virker lysere og originalens dramatiske skyer er sammen med Bremsneshatten klippet helt bort. Hos Wilse er det derfor pent sommervær. Bildet er merket Christiansund og med Eneret for Wilse.

Den siste Larsen? ( Larsen nr. 11)

Etter krigen var det igjen et litografisk trykkeri i byen. Et vitnesbyrd om dette er at Larsens prospekt faktisk ble trykt på nytt, og nederste tekstlinje sier følgende: Reproduksjon og trykk: Kristiansund litotrykk. Det antas at bildet er fra 1960-årene. Det ser ut som originalen har vært en av de kolorerte versjonene, og trykket i sort/hvitt yter derfor ikke bildet full rettferdighet. Bildet ble trykt i offset som er en videreført industriutgave av litografiet og basert på samme prinsipp om skillet mellom vann og trykksverte. Byens Litotrykk var et moderne offsettrykkeri, og det dekket blant annet industriens behov for emballasje. Firmaet ble videreført og reorganisert under navnet Dall Lito og var i virksomhet til 1972.

Tid for en ny Larsen?

Det er store kvalitetsforskjeller på de ulike versjonene av Larsens prospekt. Foreløpig er det ingen som kan måle seg med originalen. Med dagens trykketeknikk er det mulig å lage bedre reproduksjoner som yter originalen større rettferdighet. Et godt museum skal ha attraktive suvenirer: Hva med en nytrykt og fargerik utgave av Larsens prospekt? Det vil gi de besøkende et godt kulturhistorisk minne fra Kristiansund.

Larsens prospekt sier noe mer og noe annet enn de mange fotografiene som kom senere. Larsen kunne løfte frem de viktigste bygningene, skutene og han kunne redigere naturformasjonene. Han «lyver», men bildet gir et rikere inntrykk! Det er mange prospekter fra Kristiansund, men Larsen laget det beste, selve juvelen i kronen. Det er et prospekt som fortjener nye «subskribenter» – og eiere.

Oversikt over Arne Larsens Christiansundsbilde med "etterkommere"

Hoem (1974) gir en fyldig oversikt over gamle kristiansundsbilder. Boken har også interessante utdrag av reiseberetninger fra by og omland. Mange av bildene finnes også på Nasjonalbibliotekets nettsider og i Digitalt museum. Bilder som er med i Hoems bok er markert med Hoem og nr. Bildenes mål er beskrevet i cm og i Høyde x Bredde

Larsen nr. 1. Litografiet fra 1837 har følgende påskrift: VUE de CHRISTIANSSUND en Norvège. CHRISTIANSUNDS BYES SEIGL 1742. publie p.a. St. Pietro a Aarhus. PROSPECT AF CHRISTIANSSUND i Norge. impr. p.Ch. Fuchs, Hambg Lith. v. J.W.Vos. A. Larsen pinx. H: 37,5 B: 495 Hoem: nr. 7

Larsen nr. 2. Brevhode med litografert bilde. Christianssund Verlegt b. A. St. Pietro, H: 7 B: 17,5. Hoem nr. 9

Larsen nr. 3. Vue d’une partie de Christianssund […] Litografi etter tegning av E. Robert Gravør: Himely. Datert 1845. Fra: Atlas de Physique et Géologique, Voyages en Scandinavie en Laponie, au Spitzberg et aux Feröe, pendant les Années 1838, 1839 et 1840, sur la corvette La Recherche. H: 9,5 M: 31.5. Hoem nr. 11

Larsen nr. 4. Christianssund [speilvendt titteskapsbilde]. Fargelitografi fra Winckelmann & Söhne. Berlin. H: 23,5 x 35,5. Hoem nr. 12

De neste tre bildene er fra forskjellige utgaver av Norge fremstillet i tegninger. Alle i Hoem nr. 13:

Larsen nr. 5. Christiansund. Plansje nr. 31. Fra: Norge fremstillet i tegninger. Texten af P. Chr Asbjørnsen. Udgivet af Chr. Tønsberg, Chr. 1846-48 [1. utg.] H: 20,0 B: 28,5 Ingen opp­lysninger om forlegg. Em. Bærentzen & Co lith. Inst.

Larsen nr. 6. Christiansund. Plansje nr 61. Fra samme verk i 2. udg. Chr. 1853-55. A. Larsen pinx, E. Vesterberg lith. Em. Bærentzen & Co lith. Inst. H:19,6 B:28,5

Larsen nr. 7. Parti af Christiansund. Plansje nr. 54. O. Bentzon lith. Efter Fotografi av Engvig. Fra tredje, betydelig forandrede Udgave fra 1885-1889. H: 16,7 B: 22,9

Larsen nr. 8. Kristiansund. Efter en gammel tegning. På bildet: Gjengivet af Hans Mathiesen 1893. Fra: Øverlands Illustrerede Norgeshistorie. 1891-1895. Bind 5. Hoem nr. 33

Larsen nr. 9. Kristiansund 1830. «Heinrich Loennechens Boghandel, Kristiansund N. Eneret» Ca 1900. Finnes i Kristiansund folkebibliotek

Larsen nr. 10. Christiansund. Eneret Wilse 20283, Fotografi. Retusjert gjengivelse. Nasjonalbiblioteket

Larsen nr. 11. Christiansund. Faksimile av original. Reproduksjon og trykk: Kristiansund litotrykk

Litteratur

Bjerke, Øivind Storm (1983). Arne Larsen. I: Norsk kunstnerleksikon. Oslo
Buggeland, Tord (1999). Rosemåling som handverk i Gudbrandsdalen. I: A. Engen. Folkekunst. Norsk Folkemuseum
Frisvold, Øivind (2017). Hvordan så det egentlig ut i gamle dager? Tegnemester Johan Friedrich Leonhard Dreier rapporterer fra Nordmøre. I: Nordmøre museum. Årbok
Furset, Torbjørn (1984). Kristiansund grafiske forening gjennom 100 år. Kristiansund
Hauge, Marius (1998). Gamle Norge på trykk, grafikken og historien. Oslo
Hoem, Arne (1974). Kristiansund og Nordmøre i gamle dager. Nordmøre museum. Kristiansund
Messel, Nils (1990). Norge fremstilt i litograferte bilder. En studie i 1800-tallets billedproduksjon og Christian Tønsbergs nasjonale plansjeverk. I: Kunst og kultur. Årg. 4, nr 4
Salvesen, Harald (1961). Wergmann-litografier Oslo
Schiøtz, Eiler (1986). Itineraria Norvegica. Utlendingers reiser i Norge inntil år 1900. En bibliografi. Bind 2. Supplementer
Sveen, Dag (1991). Om billedsalg og fremveksten av en moderne kunsthandel i Norge i forrige århundre. Et bidrag til den norske kunsthandels historie. I: Kunst og kultur. Årg. 74, nr 3
Weilbachs kunstnerleksikon, nettutgave på kulturarv.dk
P. C. F. Wergmann, P. C.F. (1833-36). Norsk prospectsamling, Kristiania. - Norge fremstillet i lithographerede Billeder efter Naturen, Kristiania 1836-37, bd. 1

Takk til kunsthistoriker Kirsten Røvig Håberg og konservator Arne Husar på Maihaugen for god hjelp

Utstillingen er basert på en artikkel i museets årbok 2019.