Hvordan så det egentlig ut i gamle dager?

Tegnemester Johan Friedrich Leonhard Dreier rapporterer fra Nordmøre

Fra slutten av 1500-tallet finnes det kart, men vi må lenger frem i tid for å finne bilder fra Norge. Bergen kan skilte med et byprospekt fra 1580-årene, og Trondhjem kom etter i 1664. Men det tok tid før resten av landet kom med. Åpningsbildet i "Kristiansunds historie" er datert 1817 og er fra en engelsk bok. I den kronologiske bildeboken om "Kristiansund og Nordmøre i gamle dager" starter Arne I. Hoem med det samme bildet. Likevel er det usikkert om dette er det eldste bildet, og det er tvil om hvem som egentlig har laget det! En nøkkelperson i denne artikkelen er tegnemester Dreier. Han laget interessante bilder fra ulike deler av landet, og det er han som ga de første visuelle rapportene fra Kristiansund og Nordmøre.

Det engelske bildet er et flott og fantasifullt byprospekt hentet fra en påkostet reiseskildring, Boydell’s picturesque scenery of Norway. [Bilde 1] Boken ble laget av kunstneren John William Edy. Han skrev og tegnet mens ‘gentleman’ og amatørmaler William Fearnside var med på reisen. Det ble en dramatisk tur i Norge sommeren 1800. De ble anholdt og mistenkt for å være spioner. Det var de neppe, men de hadde en påfallende interesse for å kartlegge kystens havner og sjømerker. Takket være gode kontakter slapp de fri og kunne fortsette reisen.

Boken kom heftevis fra 1811-20. Til sammen er det i alt 80 bilder fra reisens start i Ny Hellesund på Sørlandet og nord til Trondhjem. Men selv var de to herrene ikke lenger nord enn Christiania! Skisser til ni av bildene ble derfor levert av andre kunstnere. Det gjelder bl. a "principal towns" som Bergen, Molde, Christiansund og Trondhjem. Edy laget den grafiske utformingen av alle bildene, og det er kjent at Edy også skaffet seg noen skisser fra den norske tegneren Johan Friedrich Leonhard Dreier. Det ble også kjøpt bilder som ikke er med i verket (Schiøtz 1986, s. 340). Ulf Hamran (1964) finner imidlertid at det er vanskelig å avgjøre om bildene fra Molde og Kristiansund har "noen sammenheng med Dreier". På tross av "forgrunnsstaffasjen med tegneren som stadig går igjen hos Dreier", konkluderer Hamran med at det er "liten overensstemmelse mellom akvatintene og de prospektene av Dreier som vi nå kjenner fra de to byene" (s. 135). I år er det hundre år siden Einar Lexow arrangerte den første, store Dreier-utstillingen i Bergen. I katalogen (Lexow 1920) er det bilder både fra Molde og Kristiansund. Det er åpenbar likhet mellom Dreiers og Edys Molde-bilder. Det er lett å være enig med Nasjonalmuseet som på sine nettsider antar at Molde-bildet bygger på Dreier. Men hva med Kristiansund?

I dag kjenner vi to Dreier-bilder fra Kristiansund. Det ene er en miniatyr som er med i katalogen fra utstillingen i 1917. [2] Det eies av Universitetsmuseet i Bergen. I mange år inngikk dette bildet i museets utstilling av stortingspresident Christies stue. En ganske logisk plassering for en utflyttet kristiansunder? Det andre bildet er større og rikere på detaljer. Det hadde lenge en anonym tilværelse på soveromsgangen på godset Alvøen utenfor Bergen. Bildet ble første gang publisert i 1992. [3]

Dreier var først

Sommeren 1800 var Dreier, i likhet med Edy, på reise. Dreier ble engasjert som tegner av italieneren Giuseppe Acerbi som han fulgte fra Trondhjem til Bergen. Vi må regne med at Dreier laget skisser fra turen og at de mer "utbroderte" prospektene ble laget senere. Kristiansundsbildet på Alvøen er datert Bergen 1803, men det baserer seg sikkert på skisser fra turen i 1800. Fra da av slo Dreier seg ned i Bergen.

Felles for Kristiansundsbildene er at de viser utsikten fra Bjørnehaugen med Nordlandet i forgrunnen og fra venstre i mellomgrunnen: Innlandet, Kirkelandet og en snipp av Gomalandet. Edy’s Town of Christiansund har samme utsiktpunkt, men utsnittet er helt forskjellig. Edy tok ikke med "hele byen" slik Dreier gjorde. Edy sløyfet like godt Innlandet og konsentrerte seg om å få med mest mulig av Kirkelandet. Ellers er det mange likhetstrekk: Det gjelder forgrunnen, det er stor seilskute på vei ut Nordsundet, og på Kirkelandet er det steinkirke. Noen av husene ligner, men bebyggelsen er ellers forskjellig på alle bildene (også Dreiers to). Edy forholdt seg ganske fritt til Dreiers skisser. Bokformatet begrenset bildeflaten til ca A4. Edy stiliserte og forenklet Dreiers detaljerte, litt naive og ofte pirkete fremstilling. Den langt sikrere kunstneren Edy ville at bildene skulle gi et helhetlig inntrykk, tilpasset en reproduksjonsform som var fargeakvatint med kolorering. Med andre ord: Dreiers skisser gjengis med stor frihet og de danner utgangspunkt for nye bilder.

På dette grunnlaget kan det trekkes to konklusjoner om Kristiansundsbildene: Dreiers bilde fra 1803, med utgangspunkt i skisser fra besøket i 1800, er det eldste bildet. Samtidig er det sannsynlig at Edys bilde, publisert i 1817, i likhet med de andre av Edys "innkjøpte" bilder, er basert på Dreiers skissemateriale.

Hva vet vi om Dreier?

Johan Friedrich Leonhard Dreier (1775-1833) startet i lære hos sin far som var malermester i Trondhjem. Sønnen hadde imidlertid kunstneriske ambisjoner, og han laget portretter og landskapsbilder. Flere kunsthistoriske kilder hevder at han som 18-åring laget bildefeltene i altertavlen i Edøy kirke. Det er mer sannsynlig at Lars Th. Soleim (1930, s. 59) og Olaf Yderstad hadde rett da de pekte ut den lokale maleren Lars Drejer Taknes (Yderstad sitert i Skjølberg 1991, s. 34). Etter at kirken brente, ble for øvrig tavlen flyttet til Kristiansunds museum, der den gikk med i bybrannen i 1940.

Men vi vet at "vår"Dreier lanserte seg meget tidlig som maler av portretter og landskaper. Han ble også engasjert til å lage bilder til reisebeskrivelser, første gang for nederlenderen Cornelius de Jong i 1796-97. Fra denne turen kjenner vi bilder av bønder i folkedrakter fra Trøndelag og Østerdalen. Den neste ekspedisjonen var med den før nevnte italieneren Acerbi. Vi kjenner ikke reiseruten, men det finnes et bilde av Romsdals Hornet som viser reisefølget der Dreier har notert "optaget paa Rejsen med J. Accerbi af J.F.L. Dreier". Bibliografen Eiler H. Schiötz (1986) viser til Acerbis dagboksnotater der også følgende steder blir nevnt: "Trondhjem - Hjerkin - Christiansund - Gudbrandsdalen" (s. 259).

Dreier ble altså boende i Bergen resten av sitt liv. Han averterte etter elever og tilbød prospekter og skutebilder. I dag er ca 170 prospekter bevart. I tillegg finnes det ca 80 folkedrakt- og figurbilder, 40 karikaturer og rundt 10 av henholdsvis portretter og skutebilder. De fleste av prospektene er naturlig nok fra Bergensområdet. Disse bildene kjennetegnes av stor nøyaktighet når det gjelder gater, bebyggelse, hager og skuter. Naturen ble gjerne gjengitt litt skjematisk og teateraktig, som kulisser i bakgrunnen. Bygningene ble forstørret og kontrastert med små figurer i forgrunnen. Slik fikk kunden et best mulig inntrykk av objektet.

I dag er det ingen som kan gi sikre opplysninger om Dreiers forskjellige reiser. Kunsthistorikeren Knut Ormhaug (1998) nevner at Dreier foretok flere reiser i årene 1818-19. Dette skal være reiser til Østlandet over Filefjell og i tillegg nord til Trondhjem med avstikkere til Molde og Kristiansund (s. 60). Det finnes også Dreier-bilder som er fra steder der han sannsynligvis ikke har vært. I slike tilfeller er bildene laget etter andres skisser.

En overraskelse fra Paris

På 1950-tallet ble det gjort et sensasjonelt funn i Paris. Cappelens antikvariat kunne kjøpe hjem en mappe med i alt 51 originale akvareller. Dette var bilder som hadde ligget i lukkede mapper; de var derfor som ‘nye’ med sine opprinnelige, friske farger. I tillegg til bilder fra Bergen er de fra Vestlandet ellers og opp til Trøndelag. Det er i denne mappen vi finner bilder fra Nordmøre: Tørset i Rindal [4], Røv i Surnadal [5] og Kvernes på Averøy [6a]. I mappen er det også andre bilder som kan si litt om livet langs kysten: Storm og Skibbrud ved Romsdalens kyst [7] samt bilder fra bondestuer og sildefiske [8]. I 1964 ble det laget en serie med håndkolorerte reproduksjoner av 40 av dem.

Dreier er kopiert og spredt på mange vis med vekslende kvalitet. Originalene fra Parismappen ble solgt i lotter til private eiere på 1960-tallet. I de siste par årene har flere av originalene dukket opp igjen på markedet. Slik har Nasjonalbiblioteket bl.a. sikret seg Røw og Querness som gjengis her.

Alle bildene i "Parismappen" er signert og datert 1826 eller 1827. Bildene kan være laget i disse årene, men det er sannsynlig at motivene er "optaget" på tidligere reiser. Mappen, som ble solgt på Dreiers dødsboauksjon, ble nok laget som en kolleksjon der kundene kunne bestille sine egne motiver som Dreier deretter utførte enkeltvis. Først på slutten av sin karriere ble Dreiers bilder litografert og produsert i større antall. Da Prahls litografiske Officin i 1832 kunne tilby Dreiers bilder var det i mer enn en forstand slutten på karrieren. Året etter var Dreier død.

Dreiers metode

Dreiers bilder er vanligvis på papir. Han var først og fremst tegner, og han hadde en imponerende tynn og sikker tusjstrek. Han kolorerte med vannfarger og i noen tilfeller med dekkende farger (gouache). Bygninger og landskap vises i fugleperspektiv. Det er blå himmel, og sollyset slipper godt til. Personene i forgrunnen bidrar til å skape liv og bevegelse. Ved gjestgiveriet i Rindal [4] er det et reisefølge som har pause, lokale innbyggere lufter seg på trappa og kvinnfolket i forgrunnen lokker med seg husdyrene. Enda mer instruktiv er nok tegningen av de to kullmilene i venstre forgrunn, den ene satt i brann og den andre under opplegging. På "neste" gjestgiveri på Røv i Surnadal [5] fortelles en større sensasjon: Her er det oppstemt begeistring over den store bjørnen som er felt og som fraktes hjem til bygda. Her er stolte jegere, fremmøtte gamle og unge med bikkja på sprang. Ellers får vi et godt inntrykk av bebyggelsen og kongetavlene som fortsatt henger på hovedhuset. På begge disse bildene er også Dreier selv med. Slik "signerer" han bildet iført flott hatt, elegant dresset og i full sving med tegneblokken.

Fra Kvernes ser vi folk som er på vei til kirke. [6a] Båtene legger til, og det er en stillferdig hegre i forgrunnen. Vi ser en staselig prestegård i mellomgrunnen. Til venstre er det dyp utsikt innover i fjordene. Vi ser at stavkirken også den gangen hadde skorder (støttestaver) på nordsiden. Foran kirken er det en blå åker. Er det årets lin som blomstrer? Bildet foreligger i en annen, mindre og sannsynligvis eldre versjon. Også her er det stor aktivitet. Bildeteksten sier at det er "Tingvolds kirke" som synes i bakgrunnen! [6b] I godt vær kan du se Gjemnes og Frei, men Tingvoll er i lengste laget.

Dreier levde i en dramatisk tid med Napoleonskrig, blokade og nasjonal frigjøring. Likevel er det ikke så mange av bildene hans som gjengir dramatiske hendelser. Et eksempel er bildet med storm og forlis. [7] Her får vi et innblikk i kystbefolkningens hverdag, slik den for eksempel var på Hustavika. Skuta er i skikkelig nød, det er mannskap i redningsbåten og lokale fiskere er på vei ut i de høye bølgene. Kvinner og barn følger engstelig med. Kontrasten til idyllen i stua under klippen skaper ekstra dramatikk og spenning. På den annen side viser bildet også at Dreier ikke var skolert som kunstner. Men det er ikke rettferdig å sammenligne med samme type bilder som Dreiers elev J. C. Dahl kom til å lage med utgangspunkt i en lang sikrere kunnskap om perspektiv, komposisjon og anatomi.

I Parismappen er det også bilder som ikke er fra vårt distrikt, men som likevel har lokal interesse. I prospektet Sild Fiskeriet ved Bergens Havkyst [8] laget Dreier en bildefortelling av de forskjellige fasene fra selve fisket, ilandføringen, oppgjør med oppkjøperen og frem til en matbit, en dram og en røyk. Dreier skildret løssluppen stemning i Bonde Bröllups Scene ved Bergen i Norge, men også bønder i fattige kår i Hellesylte Bondestue i Söndmöre. [9a+b] Det er de mange figurene som forteller mest om fest og hverdagsliv. I mange norske historieverk er det hentet godt bildemateriale fra nettopp Dreiers bilder. Da Bergens Tidende rapporterte fra utstillingen i 1917 var avisen begeistret, men også forbløffet over bildenes rike folkeliv med "borgere, offiserer, striler og sundfjordsammer og alverdens merkelige originaler". Det var også disse detaljene som Einar Lexow fremhevet. Hvis man ville vite hvordan bergenserne "klædte sig, hvordan de gik og stod - alt faar man besked om hos Dreier. Og alle selv de mindste smaating gir han med den største nøiaktighet" (1913 s. 15). Lexow røpet til og med at Dreier skulle ha tegnet bergensere med lite klær. Men for å se de "obscøne Scener" måtte man holde bildene opp mot lyset.

Skuteportrettene

Dreier averterte etter kunder som kunne være interessert, ikke bare i undervisning og prospekter, men tilbød i 1813 også at "de Herrer Skibscapitainer faae deres Fartøier tegnede efter rigtigt Maal og Takkelege [tauverk], i større og mindre Format" (Sitert etter Ormhaug 1998 s. 46). Antallet bevarte skutebilder er ikke stort, men de preges av en detaljert og nøyaktig beskrivelse. Vi kjenner bare en kristiansundskute som er portrettert av Dreier. Det er Briggen John som tilhørte John Moses. Skuta er plassert "utseildende" fra Bergen, med byen som bakgrunn. Bildet er i dag kjent gjennom en rekonstruksjon (etter gamle fotografier) laget av Tore Tøyen og Bodil Øverland. [12]

Dreier, folkedrakter og bunader

En av de viktigste kildene til norske folkedrakter er det store verket som Johann Heinrich Senn publiserte i København fra 1812-15: Norske Nationale Klædedragter med 74 kolorerte kobberstikk. Både i dansk og i norsk wikipedia står det at dette "kan tyde på at Senn har reist rundt i Norge". Nordmøre er godt representert med kvinner og menn i lokal drakt. Det er tre bilder fra Surndalens Præstegield, et bilde fra Fogderiet Nordmøre, og ifølge Lexow (1913, s. 35) er En gammel norsk Lods fra Kristiansund. [13]

Om opprinnelsen heter det at verket er basert på tegninger som stiftsamtamtmann Moltke på Fyn hadde hatt i sitt eie. Einar Lexow dokumenterte imidlertid allerede i 1913 at forleggene ikke var laget av Moltke, men at de bygget på Dreiers tegninger. Det er flere eksempler på at Dreier produserte bildeserier av folkedrakter. Dette var eksotiske suvenirer. De ble også kjøpt av reisende som gjenga dem i reiseskildringer. I dag er det Norsk folkemuseum og Nasjonalbiblioteket som har de største samlingene. Bildene viser enkeltpersoner eller par, og de er nesten alltid avbildet med gjenstander som forteller om personenes stand og om de arbeider med fiske, jordbruk, jakt eller gruvedrift. Hvis vi sammenligner Dreiers originaler med Senns utgave ser vi at Dreier rapporterer friskt og usnobbet fra datidens bondeland. De danske kobberstikkene gir gjerne et mer forfinet og klassisistisk uttrykk. Her får vi bøndene i polert versjon, de tar seg bedre ut. Se for eksempel paret fra Surnadal, bilde nr 14 og 13a. Lexow vurderte Senn som kilde slik: "Likesaa paalidelig som Dreier synes at være - likesaa upaalidelig er Senn" (1913, s. 31).

Fra Nordmøre finnes det tre originale Dreier-akvareller av de nevnte folkedraktene fra Surnadal. [11a+b og 14] Dateringen er som vanlig vanskelig når det gjelder Dreier. Vi vet at han hadde omfattende reiser i Trøndelagsområdet før han reiste til Bergen i 1800. Dreiers tegning av en Surendaling med sin Pige [14] inngår i et album med 40 originaler. Seks av disse bildene er signert og datert Dreier fecit 1800. Lexow ser det som sannsynlig at bildene fra nordenfjeldske er blant de eldste (s. 20). I prospektene fra Tørset i dagens Rindal og fra Røv i Surnadal ser vi samme type klesdrakt som på folkedraktbildene.

Senns kobberstikk og Dreiers originaler skulle være godt kjent fra Lexows utgivelse i 1913. Et av Dreier/Senn-bildene fra Surnadal ble også ‘gjenbrukt’ av maleren Johan Fredrik Eckersberg i praktverket Udvalgte norske Nationaldragter som Christian Tønsberg utga i 1861. [15a]

Noen få folkedrakter har vært i sammenhengende bruk og videreført som dagens bunader. De fleste ble konstruert på 1900-tallet og flere av dem bygger på Dreiers tegninger. Kan vi finne ‘spor’ etter Dreier når det gjelder Nordmørsbunadene?

Kvinnebunaden bygger på folkedrakttradisjonen fra første halvdel av 1800-tallet. (Sogge 1998, s.18). Dreiers draktakvareller er fra samme periode, og de var godt kjent da arbeidet med draktene fra Nordmøre startet i mellomkrigstiden. Dreiers bilder nevnes blant kildene for den "reviderte" kvinnebunaden som ble lansert av Nordmøre husflidslag i 1985. Dreier er ikke nevnt som kilde for Nordmøre i Norsk bunadsleksikon. Dreier nevnes heller ikke i en ny bok som spesielt tar for seg en drakt med bakgrunn i samme dalføre som tegningene: Rindalsvarianten av Nordmøre kvinnebunad (Kvam 2016).

Den "nye" mannsbunaden fra slutten av 1990-tallet er i samme folkedrakttradisjon som kvinnebunaden. Men som konkrete kilder oppgis kun "draktplagg, alle i god stand frå Nordmøre"(Nordmøre ungdomslag 1997, s.10). Dreiers tegninger kan ha vært til inspirasjon for nordmørsbunadene, men det er ganske store forskjeller mellom tegningene og dagens bunader.

Kulturhistoriske kilder

I desember 1833 ble det kunngjort at det hadde behaget Gud "at bortkalde til det Bedre min gode og strevsomme Mand, Tegnemester Johan Friedrich Leonard Dreier, i en Alder at 58 Aar 4 måneder". Annonsen er undertegnet Berthe Dreier, født Frøkkenel. I februar 1834 inviterte skipskaptein Hansen til auksjon over tegnemesterens "Efterladenskaber".

Dreier hadde ingen formell kunstutdannelse, og det er lett å se at han ikke var helt stødig hverken i anatomi og landskapsmaling. Men Dreier kom fra en meget solid håndverkstradisjon. Prospektene er ikke preget av den nye sjelfulle og romantiserende kunsten. Denne stilens store stjerne ble J. C. Dahl, som fikk sin første undervisning hos Dreier. Vi vet også at ‘eleven’ ved et senere besøk i Bergen hadde takket og gjort ære på sin gamle lærer.

Dreier blir ikke regnet med blant de ‘store’ i norsk kunsthistorie. Men han var tidens beste prospektmaler. Han gir en interessant og morsom dokumentasjon av livet i bygd og by. Stilmessig er det senempiren som preger prospektene. Men i folkedraktene møter vi også litt av den gryende nasjonalromantikken. Dreier var den store Tegnemesteren. Han forvaltet og videreførte en solid håndverkstradisjon med stor kreativitet. I vårt distrikt er hans bilder unike kulturhistoriske kilder.

Kilder:
*) i fulltekst på nasjonalbiblioteket.no

Hamran, Ulf (1964). De to mystiske reisende. Malerne Edy og Fearnside i Norge år 1800. I: Bygd og by årg. Årg. 17. s. 117-141
Hoem, Arne I (1977). Kristiansund og Nordmøre i gamle dager. Krsund, Nordmøre museum *)
Kloster, Robert (1964). Johan Friedrich Leonhard Dreier. Katalog over 40 håndkolorerte litografier. Oslo. Bilde nr. 3, 8 og 9. *)
Kvam, Unni Irmelin (2016). Min bunad. Rindalsvarianten av Nordmøre kvinnebunad. Oslo
Lexow, Einar (1913). J.F.L. Dreiers Norske Folkedragter. Kra. *)
Lexow, Einar. (1920). J.F.L. Dreiers Prospekter. Katalog over utstillingen 1917. I: Bergens Museums Årbok 1918-19 *)
Nordmørsbunadene (2006) I: Norsk bunadsleksikon, bind 3. Oslo
Nordmøre husflidslag (1985) Kvinnebunaden frå Nordmøre. Kristiansund *)
Nordmøre ungdomslag (1997). Mannsbunaden frå Nordmøre. Kristiansund *)
Ormhaug, Knut (1998). Dreiers Bergen. Et utvalg av prospektmaleren J. F. L. Dreiers bergensmotiver 1800–1833. Bergen *)
Senn, Johannes (1812-15). Norske Nationale Klædedragter, efter en Samling af originaltegninger [av Dreier] (Reproduksjon 1969 *)
Schiötz, Eiler H (1970 og 1986). Utlendingers reiser i Norge. Oslo
Skjølberg, Erling (1991). Folkeminne fra ytre Nordmøre, særleg Smøla. Trondheim 1991 *)
Sogge, Audhild (1998). Kvinnebunaden på Nordmøre. I: Årbok for Nordmøre museum. s. 18-33.
Soleim, L[ars] Th (1930). Edøy gamle kirke. I: Nordmøre historielags årsskrift, s. 57-60.
Leksika på nett fra www.snl.no:
Artikler i Norsk biografisk leksikon (av Ormhaug) og Norsk kunstnerleksikon (av Storm Bjerke)
Samlinger av bilder av folkedrakter (Dreier og Senn) finnes på:
Nasjonalbiblioteket (nb.no) og Digitalt museum (digitaltmuseum.no)
Kataloger fra: Galleri Bygdø allé/Pama kunstantikvariat (galleribygdoyalle.no)