Historien om Grip radio

av John Kuløy

Historien om Grip radio
Over bebyggelsen stikker de to radiomastene opp. Antennen hang mellom mastene. Foto: Ragge Strand, på oppdrag for Billedbladet NÅ 1955, Riksarkivet

Radioen på Grip ble opprettet i 1919. I år i 2019 er dette 100 år siden. Så tidlig som 29. september 1902 vedtok Grip formannskap å søke Telegrafstyrelsen om radiotelefoni til Grip.

I Romsdalsposten kunne en den 2. november 1918 lese at så tidlig som i 1914 tok Jonas Hestnes saken opp i Stortinget. Statsministeren lovde da "under alvorlig overveielse" å ta saken opp med Telegrafstyret. I samme avis 17. januar 1919 skriver stortingsmannen Angell Landmark (V) fra Aure at han hadde innledet forhandlinger med Telegrafstyret om radioforbindelsen med Grip. At stortingsmenn engasjerte seg i denne forbindelsen, sier jo litt om betydningen av saken. Spesielt viktig var dette for fisket. Grip lå jo langt til havs. Å få tak i hjelp ville ta svært lang tid med datidens båter. Også utenom fiskeri­sesongene kunne behovet for hjelp fort oppstå.

I byen kom også forberedelsene i gang. Byggmester ­Albert Iversen på Nordlandet fikk anbudet på oppsett av ei 27 meter høy mast og funksjonærbolig i Brunsvika. Mye ble bygget på Nordlandet og flyttet til Brunsvika og montert ferdig der.

I avisen "Tidens Krav" kunne en 22. september 1919 lese at nå var telefonitjenesten på Grip åpnet for ordinær drift. Da var den første trådløse telefonitjenesten i Norge et faktum.

Drømmen var endelig gått i oppfyllelse. En kunne ringe fra Grip. Da den trådløse forbindelsen til Grip kom i gang i 1919 var den Norges første trådløse telefoniforbindelse. Den aller første trådløse forbindelsen i Norge startet i 1908 i Nord-Norge på Sørvågen i Moskenes kommune. Der ble det kun brukt telegrafi – morsesignaler. Forbindelsen mellom Grip og Kristiansund ble derfor en del av telegrafhistorien i Norge. På Grip ble stasjonen først satt opp i "Hottastua". Strømmen til utstyret fikk en fra et bensindrevet aggregat sammen med et batteri. Etterhvert var det flere som skaffet seg vindmøller og batteri til strømforsyning. Telefonforbindelsen var også et stort fremskritt for alle på været. For første gang var det mulig å ringe til byen. Fantastisk! For samtalen måtte en betale en liten sum. Kom det telefon fra byen var det "budsending". Da var det ofte at en av ungene måtte gå med bud. "Du må skynd dæ å komma for de e telefon åt dæ i Hottastua". En artig aktivitet for de små.

Det var nå bare gått ett år siden første verdenskrig sluttet. Betydningen av å holde Norge nøytralt var fortsatt stor, ja kanskje enda større enn før krigen. Det var derfor ikke usannsynlig at denne nye trådløse forbindelsen med "utkikksposten" på Grip ble en del av nøytralitetsvakten.

På bilder fra Grip ser en tydelig antennemastene. Selve antennen var laget av ledning og hang mellom mastene. Den besto av to like lange "tråder". Lengden på ledningene ble laget ut fra hvilken frekvens de skulle brukes til. Fra midten imellom dem gikk det en ledning inn til radioen. På mastene ser en også en annen type antenner. En "pinne" som stikker ut fra toppen av hver mast. Denne typen antenner kom i bruk lenge etter 1919 og må ha blitt montert senere. Hva disse skulle brukes til er ukjent. Senere ble stasjonen flyttet til kommune­huset; det gamle kjøpsvenn-huset fra væreiertida. Her var herredskassereren radiooperatør. Denne oppgaven ble overtatt av den neste herredskassereren. Den siste radiooperatøren på Grip var Judith Iversen.

I "Hottastua" var radiotelefonen de første årene, helt fra starten i 1919. ­Mange år senere ble stasjonen flyttet til "Herredshuset" eller "Kjøpstua" som det også ble kalt. Stasjonen var "svære" greier. Jeg fikk fortalt at den gikk fra "gålvet og heilt opp i taket". Etterhvert som utviklingen gikk ble utstyret skiftet ut. På slutten var det samme typen som om bord i fiskebåtene. I dag er det ­Oddmund Jarle Iversen som eier huset. I masta ved huset er det kommet opp to tv-antenner. Under krigen stengte tyskerne stasjonen. Under krigen var det ikke stasjonert tyskere på Grip. Av og til kom de over til Gripværet. Opp­førselen var upåklagelig. De var kun ved fyret. Aktiviteten med forbindelsen kom i gang igjen etter freden i 1945. Senere ble det også plassert et radiofyr på Grip. Et "fyr" som sender ut radiosignal som båter kan peile etter for å finne riktig kurs til Grip.

Radioamatørene på Grip

To år etter at radioamatørene ble startet i Kristiansund ble vi enige om at en tur med "radioaktiviteter" til Grip kunne være en fin måte for å øke interessen for hobbyen. Vi ville jo fortsette det som startet i 1919. Trådløs telefonering fra Været. I juni 1982 samlet vi antenner, radiosendere, kabler og proviant. På forhånd lagde vi eget QSL-kort. En type kort som blir sendt til alle våre kontakter. Kortet var over Grip med kallesignalet vårt godt synlig øverst. ­Etter en fin båttur utover startet vi med oppsetting av antenner. Hushjørner og flaggstang gjorde nytten som festepunkter. Innbyggerne lurte nok på om det var kommet en ny spionasjestasjon på Grip. Eller var det for å avlytte hva som skjedde på været? Etter forklaring om at vi drev kun med fredelige kontakter ble vi godtatt – selv om vi var noen "raringer". Etter hvert som kontaktene kom i gang var det overraskende hvor mange som visste om Grip. Ofte fikk vi høre at "jeg kjenner fyret etter mange turer forbi som sjømann". Nesten ­bedre kjent enn Kristiansund. Også våre utenlandske kontakter visste om "Grip Lighthouse on the coast of Norway". Problemet var at aggregatet gikk bare til tv-programmet var slutt. Da var det altså NRK som bestemte hvor lenge vi kunne prate. Ved kontakt med taletrengte personer som ville vite mye om både Grip og byen var det spennende om de ville bli ferdig til NRK sluttet sendingen. Etter "stengetid" hadde vi sosialt samvær og koste oss over å få være på dette fine stedet. Søndag plukket vi ned antenner og radioer. Trette og slitne ble vi med Thomassen tilbake til byen.

Stormvarselet på Grip

På Grip sto det et "stormvarsel" på "Hotta". Det høyeste punktet nordøst på Grip i retning mot holmen med selve fyret. Herfra var signalene godt synlige for fiskebåtene som drev fiske på havet utenfor. Der var reist ei mast på 15 m. Ved siden av sto det et lite skur for oppbevaring av lanterner og utstyr. Ungene syntes det var mye "rart" der. I 1932 kom det skriv fra "Det Norske Meteorologiske Institutt". I "Cirkulære nr. 219" var oppført "signaler for ­kuling og storm". Regler for hvordan signalene skulle være i dagslys og i mørke. I dagslys besto signalet for kuling av en eller to trekanter. Ved kuling fra nordvest heistes en trekant med spissen opp. Ved sørvest trekant med spissen ned. Ved storm heistes en kule under. I mørket skulle det brukes rødt og hvitt lys ved kuling. Ved storm skulle det være et grønt lys nederst. Det er nøyaktig de samme lyssignalene som i dag vises på Bjørnehaugen i Kristiansund i dag, men kjegler og kule ikke brukes lengre.

På slutten av året kom det nytt direktiv, denne gangen fra Fiskeriinspektøren i Møre og Trøndelag. Nå måtte det loggføres dags- og tidsangivelser for storm og kuling ved Grip på fastsatte skjema. Innsending var i slutten av måneden.

Kilder:
Intervjuer med tidligere beboere på Grip
Marinemuseet i Horten
Radiohistoriker Kåre Kristiansen

 

Scroll til toppen