Fotobevaring på Nordmøre

Da Kristiansund by ble brannbombet i 1940, ble Nordmøre museum jevnet med jorden. Praktisk talt alt ble ødelagt, også fotoarkivet. Lund hadde til alt hell, og 30 år før krigen, sendt et ekstra sett kopier med ca 180 Kristiansundsbilder til Norsk Folkemuseum.

I samarbeid med Norsk Folkemuseum og FylkesFOTOarkivet ble Ranheimsæter-kopiene digitalisert i 1997 og fylkets første utstilling med digitalt produserte bilder ble åpnet på Nordmøre museum i september 1998.

Felles ansvar

Norges Fotografforbund tok initiativ til en landsomfattende registrering av eldre fotosamlinger i forbindelse med sitt 75-årsjubileum i 1969. Da hadde Nordmøre museum godt over 30 år med fotobevaring bak seg. Norsk kulturråd oppnevnte sitt fotoutvalg i 1972, og i 1977 ble Sekretariatet for fotobevaring etablert under Riksarkivet. Fotobevaring ble nå et viktig satsningsområde i norske museer.

I årene som fulgte ble mange museer utpekt til å være ansvarsinstitusjoner for fotobevaringen. I vårt fylke fikk Sunnmøre Museum ansvaret for Sunn¬møre, Romsdalsmuseet ansvaret for Romsdalen og Nordmøre museum fikk ansvaret for fotobevaringen på Nordmøre.

Felles for alle de tre ansvarsinstitusjonene i Møre og Romsdal var at ingen fikk ekstra tilskudd for å ivareta sine nye pålagte oppgaver, men måtte løse oppgavene innenfor eksisterende driftsbudsjett. Styrken lå primært i at vi hadde fått et sekretariat med meget kompetente folk som utarbeidet retningslinjer og redskaper for å drive fotobevaring forankret i lokale behov og med et kulturelt fokus. Den lokale interessen var stor. På dette tids¬punktet var det bare Nordmøre museum som hadde ansatte med bred foto¬kompetanse.

”Historiske kjelder, materielle eller immaterielle, kan i museumssammen¬heng brukast på to måter. Dei kan enten brukast som kjelder og data for å gi kunnskap om det historisk unike til publikum, kunnskap om det som er avslutta og hører fortida til, eller dei kan brukast som utgangspunkt for å skape identitetskjensle og oppleving” (Geir Vestheim).

”Spenningen mellom disse to polene – mellom faglig fundert innsamling og bevaring og det å drive et kulturpolitisk arbeid gjennom formidling og andre aktiviteter – utgjør en sentral utfordring for museene og andre kulturarvsinstitusjoner” (Trond Bjorli).

Da FylkesFOTOarkivet ble etablert i 1996 fikk Aalesunds museum vert-skapspliktene for den nye tjenesten. Arbeidet ble utviklet i tråd med de sentrale retningslinjene. Det var viktig å forankre arbeidet og jobbe sammen med lokale, frivillige krefter og få den enkelte kommune til å støtte opp økonomisk. Dette var ikke bare politisk ønskelig. Samarbeid mellom kommunene, de frivillige og FylkesFOTOarkivet var helt avgjørende for å kunne bygge opp et arkiv som i størst mulig grad skulle sikre og formidle fylkets historie i bilder.

Fotoarbeid på Nordmøre

Nordmøre ble et viktig geografisk område de første åra. Det var viktig å vise at FylkesFOTOarkivet var en tjeneste som var tilgjengelig for hele fylket.

Nordmøre museum hadde en betydelig mengde foto og høy kompetanse da FylkesFOTOarkivet besøkte museet første gang 5. september 1996. Stein M. Bach var både museets fotograf og fagmann på fotobevaring. Ledet av Sverre J. Svendsen og Karl Ragnar Gjertsen hadde museet bygd opp en be-tydelig fotosamling. I FylkesFOTOarkivet sin rapport fra besøket påpekte vi at museet burde satse på økt tilgjengelighet til fotosamlingen. Samtidig registrerte vi at plassen Nordmøre museum disponerte kunne vanskelig-gjøre revisjonen av fotosamlingen til et brukervennlig fotoarkiv.

Arbeidet i de enkelte kommunene

FylkesFOTOarkivet sin første tilvekst med bilder fra Nordmøre kom fra Rindal bygdemuseum. Henrik Fjelle (1902-1992) sine glassplater fikk arkivnr. 2 under FylkesFOTOarkivet (FAKf-0002). Etter en helt spesiell arbeidsuke for snart 15 år siden, våren 1997 på bygdemuseet, var 800 glassplater skannet til høykvalitets filer og brent på foto-CDer. Parallelt ble alle platene avfotografert med spesialfilm direkte til sylskarpe lysbilder. En virkelig pioner på skannerfronten, Villy Norås fra Nore Uvdal, ble hyret inn og hadde kontroll over hele den datatekniske prosessen. Det gikk på “skinner” og viste vei til hvordan det gikk å kombinere faglig godt arbeide og effektiv produksjon.

Aure kommune ble en viktig samarbeidspartner samme år. Ormset-arkivet med over 4500 glassplater ble kopiert til lysbilder og bearbeidet videre lokalt. Over 1000 bilder fra 130 ulike eiere ble etter hvert grundig registrert gjennom innsamlingsaksjoner. God lokal organisering var en forutsetning. Samarbeidet med daværende kulturkonsulent Helge Husby og Tor Pettersen i historielaget ble retningsgivende for FylkesFOTOarkivet og som holdt fram i flere år.

I 1997 fikk restarkivet etter fotograf Peder Halaas samling/arkivnr. FAKf-0008 under FylkesFOTOarkivet. For Eide kommune og Eide Historielag, med Jonny Lyngstad i spissen, ble Halaas’ 500 glassplater til like mange lysbilder og digitale filer på foto-CD. Eide Historielag har registret bildene, men disse er foreløpig ikke lagt i nettbasen.

Smøla museums 230 bilder ble digitalisert mot slutten av 1998. Ivar Aspaas utførte i ettertid et betydelig registreringsarbeid på Veiholmen. Sammen med Widerøebildene, Olaf Yderstads studieturer på 1950-tallet og noen mindre lokale samlinger, ligger det nå mer enn 740 Smølabilder i nettbasen under www.fylkesfoto.no.

Gjemnes kommune forankret sitt fotobevaringsprosjekt i et ønske om å lage en bildebok i samband med 1000-årsskiftet i 2000. Innsatsen fra daværende kulturkonsulent Olav Bjørn Nilssen og hans evne til å få med frivillige var avgjørende for et strålende resultat. Prosjektet i Gjemnes er, sammen med Aures innsats, blant de viktigste referanseprosjekter i FylkesFOTOarkivet sin korte historie.

I Halsa har ikke FylkesFOTOarkivet satt store spor etter seg. Bortsett fra et privat arkiv med 5-600 nitratnegativer som ble videodigitalisert i 2000, ble fotoregistreringsarbeidet satt på vent etter et kurs ved FylkesFOTOarkivet.

350 bilder på Gamle Kvernes Bygdemuseum i Averøy ble digitalisert i 2001. Disse var registrert på tradisjonelt museumsvis, men er foreløpig ikke oppgradert slik at de kan legges ut på nett.

Daværende kulturvernkonsulent Oddbjørn Svisdal i Sunndal kommune hadde startet et omfattende fotoregistreringsarbeid på midten av 1980-tallet, lenge før FylkesFOTOarkivet kom i drift. Vårt arbeid her ble først konsentrert om å digitalisere 3500 repronegativ. I 2005 reviderte Fylkes-FOTO-arkivet den lokale databasen. I samarbeid med Fylkesarkivet i S%F, som har driftet nettbasen for Møre og Romsdal, ble nettversjonen av fotoarkivet i Sunndal presentert på folkebiblioteket i april 2006.

Sunndal var pioner på Nordmøre med nettregistrering. Med en gruppe frivillige på Ålvundeid og Øksendal, med Tor Helge Gravem som lokal støttespiller, ble registrering av nye bilder gjort direkte i nettbasen. Samarbeid med Sunndal kommune og folkebiblioteket ble ført videre og pågikk fram til fotoarkivaren gikk i permisjon i 2010.

Surnadal startet et systematisk fotoregistreringsarbeid i kommunal regi så tidlig som i 1982. Gjennom en 10-årsperiode ble nesten 4500 privat innlånte bilder avfotografert og registrert i lokalt utviklet database. I 2006 tok FylkesFOTOarkivet utfordringen med å digitalisere arkivet og konvertere databasen. I 2007 var bildene på nett og klar for utvikling videre lokalt.

Tingvoll kommune, som Sunndal og Surnadal, hadde begynt med foto-registrering før FylkesFOTOarkivet ble etablert i 1996. Kommunen “organiserte sitt fotobevaringsarbeid i 1993-94 og hadde ansatt fotoregistrator i en to-års periode finansiert gjennom SKAP/KAJA-midler. Alle matrikkelgårdene ble besøkt og de fleste bilder tatt før 1950 ble registrert”, står det i rapporten fra FylkesFOTOarkivet. Avfotograferingen ble i hovedsak utført lokalt av fagfotograf. Et brukervennlig arkiv ble bygd gjennom registrering på arkivkort/fotokort med bilder. I 2007 begynte FylkesFOTOarkivet omstrukturering av dataarkivet og gode lokale krefter har senere tilført verdifull informasjon til bildene og dataført disse direkte i nettbasen. 1280 bilder på nett er pr. 2011 direkte knyttet til dette prosjektet.

Det har ikke vært noe formelt samarbeid med Tustna kommune før den ble sammenslått med Aure i 2006. Men fra fotoinnsamlingen i Aure kom det inn 30 bilder fra Tustna, foruten at det i Nordmøre museum sin foto-samling finnes en del Tustnabilder.

Kristiansund har siden 1922 hatt et aktivt fotomiljø i Kristiansund Kameraklubb. Klubben ble stiftet 29. mars 1928, som en av Norges aller første fotoklubber. FylkesFOTO¬arkivets arbeid i byen har først og fremst vært knyttet til det omfatt¬ende digitaliseringsprosjektet ved Nordmøre museum

(se egen artikkel). I tillegg har FylkesFOTO-arkivet båndfestet fotografhistorie gjennom samtaler med fotografene Jan Annathon Engvig (1914-2002) og Nils Williams (1924-2005).

185 bilder fra Frei kom på nett i 2009. Disse var allerede innlemmet i Nordmøre museum sin fotosamling og ble dataregistrert av utrettelige Anne Lise Tømmervåg som en del av det store digitaliseringsprosjektet (se egen artikkel). Freibildene var opprinnelig registrert som et prosjekt i ungdomsskolen på Frei og avfotorafert av Nordmøre museum. Freiøya historielag har kopisett for tekst¬ing.

En ny digital tid

Den digitale utviklingen har rast og raser fortsatt. I løpet av det første 10-året på 2000-tallet har historie- og sogelaga blitt mer selvhjulpne digitalt sett. Skannere er kjøpt inn og på egne hjemmesider blir gamle bilder presentert. FylkesFOTOarkivet har fortsatt sin “omreisende” virksomhet med fullt digitaliseringsutstyr og legger inn ressurser der lokalt engasjement og forutsetninger er til stede. Arbeidet på og for Nordmøre museum startet våren 2007 og seiler opp som en av de største utfordringene arkivet har hatt. Mye arbeid gjenstår og i perioden har museet tatt imot to store fotografarkiv til samlingen, foruten noen titalls mindre samlinger.

Etter en lengre periode med innsamling og registrering av enkeltbilder fotografert før 1950-60, er utfordringene for FylkesFOTOarkivet nå å digitalisere og registrere eksisterende samlinger og få dem tilgjengelige på nett. Fotoarkiv og samlinger, enten de befinner seg i institusjoner eller bedrifter, hos fagfotografene eller de finnes hos et økende antall ivrige og flinke amatører, har nå større prioritet. På lengre sikt skal også de ansattes samtidsdokumentasjon digitaliseres.

Den proffe fotoamatøren

Ivar Seljesæter Giske (f.1922) sitt fotoarkiv er et eksempel på dette. Ivar S. Giske var overlege ved sykehuset i Kristiansund som øre-nese-hals-spesialist 1960-92. Det var stor diskusjon mellom Molde og Kristiansund sykehus om fordeling av stillinger på 1970-tallet også: “Da fylkessjuke-huset i Kristiansund etter fylkestingets vedtak skulle ansette en øre-nese-hals-spesialist knyttet til kirurgisk avdeling, ble dette på det sterkeste motarbeidet fra Molde“ (Overlege Herman Døhlen i boka ”Sykehuset i Frueenget”, gjenfortalt av Johan Tømmervåg 1999).

Giske har en enestående produksjon bak seg som ivrig fotoamatør. I over 50 år har han fotografert og systematisk bygd opp album med egne bilder.

Ivar S. Giske ønsket opprinnelig å bli yrkesflyver. Fargeblindhet satte imidlertid en stopper for det, men en flytime fikk han i det minste tatt! I stedet ble han den første og eneste spesialisten i øre-nese-halssykdommer i Kristiansund i alle år. Dr. Giske var ”alles“ øre-nese-halsavdeling.

Han har vært aktiv fra 1947 og fram til i dag, teknisk og estetisk begavet som fotograf, og med en forbilledlig orden i arkivet. FylkesFOTOarkivet fikk tillitt og har digitalisert bilder fra over 100 album Giske har produsert. Negativene, selve originalmaterialet til de mange fine svart/hvitt-bildene, var merket og arkivert kronologisk og er også digitalisert.

Ivar S. Giskes bilder fra Nordmøre er kanskje ikke de viktigste i hans arkiv. Giske er like mye et viktig bidrag til Nordmøres fotohistorie gjennom sin avanserte hobby og medlemskap i Kristiansund kameraklubb. Bilder fra studietid og som turnuslege, som skipslege på hvalfangst og fra et variert reise- og friluftsliv gir uvanlig bredde. Av 3-4000 bilder og negativer som er digitalisert er bare et fåtall på nett og foreløpig nokså sparsomt registrert. Lysbildearkivet til Ivar S. Giske rommer 10.000, like systematisk ordnet som svart/hvitt-materialet. Digitalisering av dette bør kanskje være det neste prosjektet for FylkesFOTOarkivet på Nordmøre?

Artikkelen er fra Nordmøre museums årbok 2011