Fiskevær på Smøla

Sted langs kysten nær fiskefeltene hvor fiskerne kan bo på land under fisket

Fiskevær på Smøla
Foto fra fiskeværet Veiholmen. To fiskere med sin seilbåt, ca. 1910. Nordmøre museums fotosamling

Fiskevær er en bosettingsform som fins langs norskekysten fra Vestlandet til Finnmark. Bosettingsformen er hovedsakelig basert på fangst av sjødyr og fiske, den eldste næringsvegen som kan påvises i Norden.

Fiskeværene er et grunnleggende trekk i norsk kysthistorie. Ordet «vær» kan bety veide- eller fiskested ved havet. Alle fiskevær ligger ved gode, naturlige havner og har nærhet til fiskeplassene.

Veiholmen

Veiholmen er et levende fiskevær som ligger ytterst mot nord på Smøla.

Veiholmen er i dag det største bebodde fiskeværet sør for Lofoten.
En regner med at Veiholmen ble bosatt før Brattværet og Odden, allerede en gang på 1200-tallet. Det var selvsagt fiske som gjorde at folk bosatte seg her. Fisken dekte en stor del av matbehovet, og gav en økonomisk basis som sikret eksistensen til værfolket store deler av året.

Etter den store nordiske krigen 1709-1720 måtte kong Fredrik IV, selge flere krongods i Norge. Ved en auksjon holdt i 1728 ble både Grip, Odden, Brattvær og Veien solgt.

Rådmann Hans Hornemann i Trondheim fikk tilslaget på Veien og ble den første væreier, han solgt Været til løytnant Jørgen Femmer fra Kvalvåg. Det har vært mange eiere av fiskeværet opp gjennom tidene.

Kirka på Grip og Veiholmen ble utstyrt med alterskap av utenlandsopprinnelse. Alterskapet i Veien kirke mener man kom fra hansabyen Lübeck. Det har et klart katolsk motiv, og tydelig levert på bestilling til det norske marked. Både St. Olav og St. Sunniva er gjengitt på skapet.

Alterskap fra Veien stavkirke, nå i Kulturhistorisk museum. Foto: Håkan Lindberg

Alterskap fra Veien stavkirke, nå i Kulturhistorisk museum. Foto: Håkan Lindberg.

Kirka var ei lita stavkirke uten tårn som stod midt på været, bygd på 1400-tallet.
Rundt 1760 ble kirka på Veien revet og ny kirke bygd på Hopen. Det gamle alterskapet ble flyttet dit og i dag befinner det seg i Kulturhistorisk museum i Oslo.

Veiholmen er fortsatt et levende fiskevær med broforbindelse til Fast-Smøla. Det bor rundt 300 mennesker her ute.

Brattværet

Brattværet har vært ett av de store fiskeværa på Nordmøre sammen med Grip, Odden og Veiholmen.
En regner med at det har vært bosetning på Brattværet fra høymiddelalderen (1130- 1350).
Disse fire store fiskeværene hadde folkekirker som folket hadde ansvar for å vedlikeholde. I 1520 finner vi 13 skatteytere på «Bratwer».

Før 1728 var det kongen som eide Brattværet. Men fra dette året begynte væreierperioden. Den første væreier var Rasmus Danielsen fra Aukra.

Noe av bebyggelsen sett fra sørvest. Ca. 1970. Nordmøre museums fotosamling

Noe av bebyggelsen sett fra sørvest. Ca. 1970. Nordmøre museums fotosamling

Det har vært mange væreiere opp gjennom tidene. Ole Dahl overtok været i 1860. Han satte opp mange nye hus og det siste var selve Går`n, ferdig i 1871. Ole Dahl døde i 1874, enka Isabella Dahl tok over. I 1887 gikk hun konkurs og Brattværet ble solgt til Parelius og Lossius.

Parelius og Lossius solgte Brattværet til Neerland og Talleraas. Neste bruker ble Anders Talleraas. Etter hvert overtok sønnen Henning. Det er i dag etterkommere etter han og kona Aasta, som eier Går`n.

12. august 1978 brant den store flotte
gården ned. Det var også tre andre hus som gikk med i brannen.

Folketellinger fra Brattvær:
1801 - 111 mennesker
1865 - 147 mennesker
1875 - 181 mennesker
1891 - 223 mennesker
1900 - 235 mennesker
1948 - 120 mennesker
1970 - 12 mennesker
I dag er det ingen fastboende.

Odden

Odden het Aaden eller Aaoden til den i 1432 fikk navnet Odden. På det meste kunne det bo mellom 70- 80 mennesker her ute under vinterfiske.

Odden var under kongelig eie til 1728. Det var danskekongen som var eier av været.
Fra 1400-tallet til 1709 var det kirke på Odden. Kirka var bygd av tre og uten tårn. I 1709 ble kirka tatt av et uvær og den ble ikke bygd opp igjen. Tomten der kirka stod, vises den dag i dag.

Einar Reitan fra Halsa, kjøpte Odden i 1887 for 10.000 kr.
Storfloa har herja på Odden opptil flere ganger. I januar 1901 kom det en voldsom storm fra sørvest over Nordvestlandet. Folket på Odden prøvde å berge det som berges kunne, men mange hus, båter og bruk, ble tatt. Hele sundet var fullt av planker og bord.

Gammelbrygga på Odden. Einar Reitar sen. står ved brygga. 1970 ca. Nordmøre museums fotosamling

Gammelbrygga på Odden. Einar Reitan sen. står ved brygga. 1970 ca. Nordmøre museums fotosamling

Nå er alle hus borte på Odden. Væreier Einar Reitan flyttet til Korsholmen i 1923.
Væreieren fortalte at han under dyrking av jorden på Korsholmen, fant rester som tydet på at det hadde vært gravlund der, derav navnet Korsholmen.

Fram til 1925 var det ei hengebru som bant sammen Odden og Korsholmen.
De andre familiene som bodde på Odden, fortsatte enda noen år til, men etter 1930 ble Odden etter hvert avfolket. Husene ble revet og flyttet. Halvor Stensønes var den siste fastboende. Han flytta over til Korsholmen på 1950-tallet.

Hallarøya

Det bodde folk på Hallarøya allerede i 1637. Fiskeri har alltid vært hovedaktiviteten. I 1908 kjøpte Lars Taknes fra Halsa, fiskeværet. Han utviklet stedet med blant annet fiskemottak, salting og tørking av klippfisk, trankokeri, hermetikkfabrikk, butikk og post.

Dagens skolebygning ble bygd rundt 1900 og var i drift frem til 1956. Læreren var 14 dager på Hallarøya med påfølgende 14 dager enten på Brattværet eller Ringsøya. Følgende øyer soknet til skolen: Spilvarden, Tranøya, Sveøya, Solværet, Flisværet, Lyngvær, Rotvær, Joøya og Sørheim. Skolebygningen står fortsatt intakt. Butikken og posten var i drift frem til 1960-tallet.

Folketallet har vært oppimot 80 fastboende på det meste. Men i skreisesongene med tilreisende fiskere, kunne folketallet bli mellom 200- 400 mennesker.

Husene ble ofte kjøpt inne i fjordene og
flyttet utover og gjenreist. Det er derfor flere bygninger som kan spores tilbake til 1700- og 1800-tallet. De største bygningene slik som væreierboligen, ble reist mellom 1910 og 1920.
Øya fikk strømtilførsel fra Fast-Smøla på 1950-tallet, men fiskeværet mista strømm­en etter en kraftig storm på slutten av 1970- årene.

Elektrisiteten tiltrakk en del fastboende fra de omliggende øyene. Likevel var fraflytt­ingen uunngåelig. Rundt 1960 satte det for alvor i gang og de siste fiskerfamiliene flytt­et på slutten av 1970 tallet.

Det er i dag mange familier som har
ferieboliger på Hallarøya. De bruker øya stort sett hele året.

Ringsøya

Fram til 1870 var det oppsittere på Jøa som eide Ringsøya. Den ble brukt som slåttemark og beite for husdyr fra Jøa.
Det ble fast bosetning fra 1860-åra.

Firmaet Nils R Heyerdahl fra Kristiansund fikk bygsla størstedelen av Ringsøya i 1866. Heyerdahl ville bygge opp Ringsøya til fiskevær. I 1870 fikk han kjøpe hele øya.
Fra 1880 ble det stoppested for rutebåten og poståpneri ble opprettet i 1888.

I 1924 fikk Anders Heggemsnes kjøpe Ringsøya for 30.000 kr. Sønnen Steinar Heggemsnes tok over i 1934. Han drev
handel, dampskipsekspedisjon, postkontor og hermetikkfabrikk.

Det var snakk om å bygge vei over Jøa til Ringsøya. Det ble det ikke noe av. I sentraliseringsperioden på 1960-tallet fikk beboerne betalt for å flytte fra øya og inn til byen. Ringsøya ble etter hvert avfolket.
Nå brukes øya som ferieplass.

Scroll til toppen