Digitalisering og tilgjengeliggjøring av museets fotosamling

Siden 2007 har det vært arbeidet med å digitalisere, registrere og gjøre fotosamlingen ved Nordmøre museum tilgjengelig på nett i samarbeid med FylkesFOTOarkivet ved Ragnar H. Albertsen. I disse årene er det arbeidet systematisk for å konvertere alle typer fotomateriale ved museet til digital form. Denne artikkelen er et sammendrag av prosjektrapporten for perioden 2007-2010 utarbeidet av Albertsen, og viser også hvilke muligheter publikum nå har til å ta en titt i fotosamlingen til museet.

Fotosamlingen er et bærende element i museets kjernekompetanse innen både forskning, formidling og forvaltning, og museet anser det som svært viktig å få fotosamlingen operativ og tilgjengelig. Fotobevaringen er også et sentralt element i fartøyvernet.

Prosjektansvarlig på museet har vært konservator Odd W. Williamsen med prosjektmedarbeider Roar Leite. En svært viktig medarbeider i prosjektet har vært Anne Lise Tømmervåg som frivillig har bidratt i hele denne tiden. Et godt samarbeid med NAV og Varde har ført til at flere har deltatt i fotoprosjektet i kortere og lengre perioder. Williamsen har prioritert teksting, gjennomgått registreringene og godkjent for internett. Roar Leite har hovedsakelig hatt registreringsoppgaver og assistert fotoarkivaren ved behov. Stein M. Bach har bistått med informasjon til bildene. FylkesFOTOarkivet har hatt foto- og arkivfaglig og datateknisk ansvar.

Digitaliseringsprosjektet er i sin helhet finansiert av museet og FylkesFOTOarkivet. Nordmøre museum har utført ca 3,5 årsverk i prosjekt-perioden. FylkesFOTOarkivet har arbeidet med prosjektet i overkant av et ½ årsverk. I tillegg kommer lønn til sivilarbeider og ekstra hjelp finansiert av NAV. Utover dette har det vært kostnader til innkjøp av utstyr og arkiveringsmateriale, reise, databaseutgifter og eksterne utgifter (bl.a. billedbehandling). Etter prosjektperioden er digitaliseringen og fotoregistreringen blitt videreført som prioritert oppgave ved museet, og FylkesFOTOarkivet og SEDAK (Senter for digitalisering av kulturarven) bidrar med nødvendig faglig hjelp og støtte.

Hovedpunktene i prosjektbeskrivelsen:
- kartlegging av tilstanden i fotosamlingen og tilhørende registre
- nødvendig avklaring av opphavs- og eiendomsrett
- systematisk nyregistrering og elektronisk lagring av museets fotosamling
- etablering av sikre gjenfinningsrutiner
- samordning med gjenstandsregistrering i programvaren Primus
- økt tilgjengelighet for publikum, publisering på web

Nøkkeltall 2011

Nordmøre museums fotosamling ble ved årsskiftet 2010-2011 regnet til ca 100.000 enheter. Arkivet etter fotograf Nils Williams utgjør ca 40.000 av disse. Sverdrup-samlingen med over 6.000 enheter regnes som museets viktigste fotosamling. Sommeren 2011 overtok museet også arkivet etter portrettfotograf Claus Monge, med om lag 75.000 enheter (totalt ca 175.000).

Det er ikke foretatt en opptelling av de ulike materialetypene i samlingen, om det er positiver (”påsiktskopier”), negativer, dias (lysbilder) eller hva som er originalbilder eller reproduksjoner. Digitaliserte bilder (ca): Kameradigitaliserte: 25.000, Skanna negativer: 6.000, Skanna dias: 7.000. Totalt 38.000.

Bilder i databasen: 19.141 (Fylkesarkivet i S&F driftet databasen inntil Kultur-IT tok over i 2011): Tekstet: 17.577. Publisert: 9.228 (kvalitetssikra).

Målsettingen er å publisere 2000 nye tekstede bilder hvert år framover.

Arkivering og tilgang

Når fotomaterialet ved museet blir registrert, får hvert enkelt bilde/negativ/dias en unik identifikator, et tilvekstnummer. ”KM” benyttes som hovedsignatur for Nordmøre museum foran tilvekstnummeret. De ulike materialetypene blir ofte gruppert i hensiktsmessige serier. De to viktigste for foto har vært ”KMb” for bilder (positiver, ”påsiktskopier”), originale negativer og ”KMc” for reprofilm, dvs. avfotograferte bilder. Museet har avfotografert både innlånte bilder og bilder i museets eie. I digital versjon har hovedregelen vært at bildene skulle ha en signatur med 17 karakterer, inkludert årstallet bildet kom inn i samlingen.

Kameradigitaliserte bilder, uansett originalmaterialets type, blir arkivert i to format, jpg og Nikons “råfilformat” (NEF) i datobaserte mapper på data. Grunninformasjonen blir automatisk lagt inn i hvert bilde ved digitaliser-ing. Overføring fra kamera til PC blir gjort direkte via USB-kabel og programmet ”Camera pro 2”. Et backup-sett med jpg-filer blir tatt med til FylkesFOTOarkivet etter hver arbeidsøkt. Billedbehandling blir gjort på et kopisett av jpg-filene.

Arkivet fungerer slik at vi skal kunne ”gå begge veier” for å finne bilder som fil eller som originalmateriale. Benevnelsen ”Kaosarkiv” blir benyttet og betyr i denne sammenheng at bilder fra samme samling/arkiv er fysisk oppbevart i ulike, men godt nummererte arkivkasser. Digitaliserte negativer i hengemapper og alle monterte lysbilder som er digitalisert i prosjektet, er fysisk flyttet for langtidslagring til FylkesFOTOarkivets klimamagasin på Sunnmøre museum i Ålesund.

Samlingene

Fra starten av skulle større, oversiktlige, ompakkede og registrerte arkiv og samlinger prioriteres. Den største av disse, Sverdrup-samlingen, dominerte digitaliseringsarbeidet i tillegg til reprofilmene. Her ble hele negativark digitalisert for å lage et verktøy som kunne gi raskt visuelt innsyn og tilgang til store deler av billedsamlingen. De aller fleste dias ved museet er knyttet til ulik dokumentasjon. Det er også utført enkel billedbehandling (13.141 stk.) på svart/hvitt-materiale som ble digitalisert.

Det er utført et stort arbeid med rydding/klargjøringsarbeid, registrering og formidling, spesielt kan nevnes registrering av sentrale opplysninger tidligere museumsbestyrer Willhelm Lund registrerte til Ranheimsæter-bildene. Andre arkiv og samlinger det er jobbet mye med er John Myren-arkivet (sentral fotograf i fotoamatørmiljøet), eiendomsmeglerarkivet til Jørgen Karlsvik (salgsoppgaver fra perioden 1940-1980) og Ida M. Knudtzons fotosamling. Høsten 2008 kjøpte vi fotoarkivet etter industri- og reklamefotograf Nils Williams, ca 40.000 negativer, som dokumenterer gjenreisningen av Kristiansund.

Sverdrupsamlingen er Nordmøre museums viktigste fotosamling. Den be-står av album, papirkopier, både som originale kopier og kopier fra repro-film ved museet, og postkort. I tillegg er det en betydelig mengde original-negativer (i hovedsak nitrat) og glassplater. Georg Sverdrup (1866-1953) er fotografen bak de fleste av de gode bildene, mens andre i familien muligens har stått bak kameraet på noen fra privatsfæren.

Vi har nå fått en ny stor utfordring med arkivet fra Claus Monge. I utgangspunktet er de viktigste samlingene til museet nå digitalisert, selv om det gjenstår mye arbeid med uordnet og fragmentert fotomateriale. Og både digitalisering og registrering av nyere egenprodusert fotodokumentasjon har bevisst blitt nedprioritert i perioden. Her har vi en utfordring.

Dataverktøy, gode rutiner og dokumentasjon av arbeidet har ført til at det i dag er god oversikt og tilgang til fotosamlingen vår. Det aller meste av det eldre fotomaterialet er digitalisert og det er etablert gode rutiner for registrering og digitalisering av ny tilvekst.

Det er viktig å få registrert og digitalisert materialet, som varierer i både størrelse og registreringsnivå, på alle avdelinger på Nordmøre. Kvantifisering av fotobestanden (kulturhistorisk) på avdelingene er foretatt, og framgår av den årlige ABM-statistikken. For 2009 har Nordmøre museum registrert 85.716 kulturhistoriske foto, noe som betyr at de øvrige avdelingene til sammen har 15.700 bilder. I tillegg har noen avdelinger fått sine billedsamlinger digitalisert sammen med vertskommunens fotosamling, eksempelvis Tingvoll museumslags 1500 bilder.

Nordmøre museums store fotoarkiv må vedlikeholdes og utvikles. Prosjektet har gitt erfaring og kunnskap og framfor alt stor tilgang for brukerne. Det er behov for at museet kan avsette permanent ressurs til fotobevaringsarbeidet. På kort sikt er det ønskelig å videreføre arbeidet med museets reprofilmer og gi tilvekstnummer til det filmmaterialet som er skannet. Materialet må så billedbehandles og klargjøres for opplasting i nettbasen. Det skannede diasarkivet bør også billedbehandles før det kan lastes opp i nettbasen.

Vi må fortsette arbeidet med registrering av opplysninger til bildene, og kontrollere disse. Digitalisering av Williamsarkivet bør prioriteres. Dette arkivet er viktig og egner seg godt som prosjekt som kan finansieres gjennom prosjektstøtte (vi sender søknader ved aktuelle frister). Arbeidet med Williamsarkivet betinger kvalifisert ekstrahjelp som kan håndtere de fototekniske prosessene på en god måte.

Publikumstilgang

På museets hjemmeside kan publikum fra sin hjemme-pc få tilgang til de nærmere 10.000 bildene som nå er publisert med tekst (kontrollerte/ kvalitetssikra). Finn oss på www.nordmore.musum.no gå til Fotosamling i den horisontale menylinja og følg instruksjonen videre.

Vi har gjort et viktig valg om ikke å publisere bilder uten tekst.

Kilde:
Albertsen, Ragnar H.: ”Digitalisering av fotosamlingen. Nordmøre museum
2007-10”. Prosjektrapport, FylkesFOTOarkivet 2011