Brunsvikens reperbane

Brunsvikens reperbane
Repslaging i Brunsvikens reperbane ved Hardanger Fartøyvernsenter, 2009

Brunsvikens reperbane fra 1856 er den eneste reperbanen i Norge i forholdsvis god stand og med alt produksjonsutstyr intakt.

 

Byens lengste og smaleste hus. Brunsvikens reperbane fra 1856 er 170 meter lang, 5 meter bred og 2,5 meter høy. Dette meget spesielle bygget er en opplevelse å gå inn i. Huset er bygd i stavline som var den byggemåten som dominerte i uthus på Nordmøre.

Menneskene har laga tau og reip helt fra førhistorisk tid. For 3-400 år siden ble repslager et eget yrke med laug, svenner og mester. Mye av kunnskapen om dette faget forsvant med slutten av seglskutetida, og nye materialer og teknikker for tauproduksjon ble utviklet.

Repslager Ingunn Undrum (se bilde) fra Hardanger fartøyvernsenter har ved flere anledninger vært her og demonstrert gammeldags tauproduksjon fra tida med gode fiskerier og seglskuter. Anton Rødsand har vi brukt mye som informant og tradisjonsbærer.

Det er bare banen i Brunsvika som har bygning i forholdsvis god stand og med alt produksjonsutstyr intakt i Norge. Dagens utstyr er fra 1941. Tidligere ble hester brukt til å dra ut tauet, da var banen også like lang i friluft som selve bygninga.

17. desember 2020

Torsdag 17. desember 2020 mottok Foreningen Nordmøre museums venner – Kristiansund, Langbanen i gave fra Robert Gilroy Johannessen og Brunsvikens Reperbane AS. Dette er en viktig hendelse, og familien Johannessen fortjener stor heder og ære for fremragende samfunnsånd.

Brunsvikens Reperbane i Kristiansund er et viktig kulturminne av nasjonal verdi som samtidig vil bli et nytt tilbud for undervisning og reiseliv.  Dette er den siste intakte reperbanen i Norge, med både bygning og maskineri på opprinnelig plass. Reperbanen er viktig også i nærmiljøet: den har gitt navn til bydelen Brunsvika, og til gatenavnene til Banaveien, Repslagergata og Kordellen.

Dette er et gjen-oppstartet prosjekt, i regi av Nordmøre museums venner i Kristiansund. Riksantikvaren ga i perioden 1991 – 2002 kr. 1.403.000,- til en nødaksjon for å redde langbanen. Arbeidet har nå igjen god fremdrift, har formulert sine målsettinger slik:

Effektmål: Læring, kunnskapsoverføring mellom generasjoner og fra spesialist til generalist – fra repslagere fra Hardanger fartøyvernsenter til lokale entusiaster. Bevisstgjøring om verdiene: i nærområdet (4 tilknytta gatenavn), i reiseliv, i skoleverket. Relevant oppdrag for Husasnotras lærlinger og næminger.

Resultatmål: Anlegget reddes, dokumenteres. Produksjonslinja settes i drift. En ny reiselivsattraksjon, som byen mangler. Pedagogisk bruk; besøkstall fra andre landsdeler og regionalt.

Prosjektet har flere faser:
1.    å redde det unike anlegget; bygningen og maskineriet. Anlegget er sterkt preget av forfall, men har nesten komplett maskineri.
2.    å sette reperbanen i stand for produksjon og formidling (inkl. utstillinger)
3.    tauproduksjon (vi kan tilby unik «målsøm»; i regi av Hardanger Fartøyvernsenter med lærlinger)

Foreningen som nå er blitt eier av anlegget, søker etter midler for istandsetting av produksjonslinja med autentisk maskineri og teknisk infrastruktur i et mellomstort industrianlegg fra 1856. Målet er å gjøre kulturminnet tilgjengelig for publikum (fra skolebarn til vennegrupper/båteiere som vil engasjere seg i produksjonen av eget tauverk) ved småskala produksjon. Nye tiltak skal skje i samsvar med antikvariske retningslinjer og istandsetting og materialbruk.

Anlegget er listeført som «nasjonal verdi»  i regional delplan for Kulturminner i Møre og Romsdal og inngår i Kristiansund kommunes kulturminneplan. Langbanen står på opprinnelig plass, men tjærebod og servicebygg må bygges opp på nytt, på grunn av flere branner på 1900-tallet.

Status pr desember 2020 og framdrift er slik:

TAK: Vi fikk i 2020 kr 300 000 fra Møre og Romsdal fylkeskommune til nytt blikktak på den mest utsatte delen, 48 meter. Arbeidet er ferdig.

GULV/skinnegang: Vi har fått 600 000 fra Kulturminnefondet til dette, i 2020. I tillegg kr 50.000,- fra Varig forsikring. Arbeidet er i gang, og pengene blir brukt i 2020. Vi har lagt inn noe lys og ryddet i hele huset.

Vi søker nå om penger bl.a.  til: ferdigstillelse gulv/skinnegang i full lengde (212 meter),  Maskiner: rensing/smøring/sikring/tilflytting/supplering. Lys. Garderobe/formidlingsrom med wc. Lagerrom. Oppretting av bygningen. Maling yttervegger og tak, drenering.  Tjærebod og formidlingsrom. Fremdriften tilpasses ressurstilgangen. Flere søknader er under planlegging og andre er ennå ikke besvart.

Brunsvikens Reperbane ble anlagt høsten 1856 av konsul Lars Lund Finckenhagen Brun, født i Surnadal 1826. Faren Dominicus Nagell Lemvig Brun (1790-1874) var ordfører, stortingsrepresentant og oberstløytnant og hadde en egen liten reperbane i Surnadal, mora var prestedatter. Brun jr. var utdannet i Trondheim, med sikte på Krigsskolen. Han kom til Kristiansund i januar 1842 som kontorbetjent, og var 1846 i Tyskland for språk- og handelsstudier. Fra 1848 drev han egen forretning i Kristiansund. 1850 hamburgsk, 1851 lübeckisk visekonsul. Inngiftet i byens handelsborgerskap, mangeårig formann i skytterlaget. I 1852 led han stort tap etter brann, flyttet til Brunsvika og begynte først med myrdyrking og fiskhandel, før han bygde reperbane der. Etter 1860 finner vi Lars Brun som revisor i Sparebanken. Fra 1878 overtollbetjent i Bergen, der han døde 1898. Dette er ei god, solid nordmørshistorie.  Vi håper dette kan gjøre vårt prosjekt ytterligere interessant.

Beste hilsen
Ove Bjerkan (for styret) og  Johan B. Siira (dugnadsleder)
Nordmøre museums Venner – Kristiansund 

STYRET i Nordmøre museums Venner – Kristiansund  2020 – 2021:
Styreleder: Einar Lund
Styremedlemmer: Agnes Nordahl (kasserer), Ove Bjerkan (sekretær), Karin Lyngeng og Knut Garshol.
Varamedlemmer: Lisbeth Lervåg, Ruth Rangnes og Vidar Hoem

Scroll til toppen