Analyse av en gjenstand

Fiolinmaker Hoems fiolin og bue?

Benjamin Rygh forsker på en fiolin og en fiolinbue som er i Nordmøre museums samling. Rygh holder på med doktorgraden i tradisjonskunst (Universitetet i Sørøst-Norge, Institutt for tradisjonskunst og folkemusikk) om norskbygde fioliner før 1850 og sammenligner konstruksjonen med samtidige europeiske skoler. Kan vi snakke om en særegen norsk fiolinbyggertradisjon? Fiolinen og bua, som vi mener begge er bygd av fiolinmaker Lars Hoem fra Kristiansund (1782-1852), studeres og analyseres. Fiolinhalsen ender i et gapende løvehode med rød tunge. Strengeholderen, av nyere dato, har marketeri (innfelt perlemor). Det er en enkel bord rundt kassen. 

Fiolingiverens far, Ole Lindset, var en flink spillemann og sangkorleder m.m. Han var født på gården Slatlem i Kornstad. I 1870-årene kjøpte han gården Lindset i Eide. Det hetes at han kunne spille en hel natt uten å gjenta noen melodi. Fiolinen kjøpte han av Halvord Toresen Stene, en annen dyktig spillemann, og betalte 40 spesiedaler for den, noe som var en meget høy sum da (Anders Gjendem). 

Med laserscanning kan vi bl.a. få en mer presis analyse av konstruksjonen. Etter dette bærer det til Trondheim og CT-scanning for ytterligere svar. UV-lys får tydeligere fram hva som er originalt og hvor mye som er reparert og erstattet med tiden. Hvert lakklag og reparasjoner kan tydes. Deretter avfotograferes fiolinkassas innside - kan det avsløre interessante spor? 

Fiolinbua (ikke avbildet her) er muligens den eneste fiolinbua vi kjenner som Hoem bygde. Den ble i sin tid eid av skipskaptein Arvid Aasgaard i Kristiansund. Opprinnelig hørte den til Hoemfiolinen hans far skipskaptein August Aasgaard hadde eid. Rygh er ikke 100% sikker på om Hoem bygde bua fra bunnen, men i så tilfelle er dette den eneste norsklagde fiolinbuen han har kommet over. Bua er noe kortere enn fiolinbuene idag, 73,6 cm. Selv om bua er noe tyngre enn vanlig nå, skal den være smidig og god å spille med, ifølge Anders Gjendem.   

Konservering

Buen ble tatt med til Ringve museum der konservator Vera de Breuyn fjernet fett og skitt på strammemekanismen, fordi dette på lang sikt vil påvirke både treverk og metall negativt. Derretter ble fiolinen og bua fraktet i syrefri emballasje tilbake til Kristiansund og ligger nå trygt i Nordmøre museums magasin.