En doktor og et tapet i Surnadal

Av Dag Brekke [1]

På et oppdrag i Surnadal ble jeg kontaktet av Ingebrigt B Moen, som nå bor på gården Austistua (Gnr 15. Bnr 1). Han fortalte litt om dr.Bauer og at de hadde bevart tapeter som han hadde satt opp i stuen da han bodde der.

På begynnelsen av 1800-tallet var det fire leger i Romsdals Amt, som Møre og Romsdal het den gang. En av dem var Corpslæge ved det Romsdalske corps, Heinrich Philip Bauer (1785–1863), som fra 1833 praktiserte i Surnadal. Hans Hyldbakk skriver om ham:

”Segna sa at han hadde rømt frå krigen i heimlandet. Etter at han kom hit til bygda var han dokter åt soldatane på Skeismoen, men nokon framifrå lækjar skulle han ikkje vera. Det skulle vera mest kaldvatn han brukte som lækjeråd, og difor vart han gjernast kalla for Kallvass-Baur.

Gamle folk seier at de var Jo Sivertson som bygde husa i Austistua der dei no står, men det var Bauer som sette dei i stand med tapet og paneling alle stader. Han var det og som bygde den framifrå potetkjellaren under husa med steinkjelving over” [2].

Austistua Moen rundt 1900. Stua med tapetet er i 1.etg til høyre.

For anledningen gjengis hva som er skrevet om dr. Bauer i verket Norges Leger [3]. (Gjengitt i språkdrakten fra 1873)

”Bauer, Heinrich Philip, 1785–1863, Corpslæge. Han var født i Osterode am Hartz 17. Martz ”1785”, deltog som Saarlæge i de fransk-tydske Krige paa Napoleons Tid og blev i Hamburg fangen af de Franske under Bernadotte. I det halve Aar, Fangenskabet varede, gjorde han Tjeneste som Læge ved de franske Tropper. I Anledning af Krigen med Sverige i 1808 blev han af Sundhedscollegiet i Kiel engageret som Læge ved den norske Armee og ankom til Christiansand i Juli s.A. I Krigsaarene 1808-14 gjorde han Tjeneste paa flere Steder i det søndenfjeldske Norge, først som Compagnichirurg og fra 4. Aug. 1811 som Bataillonschirurg ved 2det Trondhjemske Infanteri-Regiment, i 1818 stod han som Bataillonschirurg ved Romsdalske nationale Musketercorps, og i Aaret 1819 blev han ansatt som Corpslæge ved samme Afdeling. Fra denne stilling erholdt han 26. Mai 1855 Afsked med Pension. Fra 1811 ? til 1833 var han bosat i Ørkedalen, naar undtages tvende Gange (sidste Gang i 1827), da han under Vacancer bestyrede Christiansunds Stadslægeembede. Fra 1833 boede han i Surendalen, hvor han døde 12 Juni 1863. Han nød i sin Tid ikke liden Tillid som Læge, navnlig som Accoucheur [4], og skal have været i Besiddelse af ualmindelige Legemskræfter.”

Denne beskrivelse nyanserer det bildet av Bauer som Hans Hyldbakk har gitt i sin Gards og ættesoge. Det bekrefter også at Bauer må ha hatt kontakt med tyske, franske, dansk-norsk og svenske miljøer som var vel inne i tidens moter og byggeskikk, og at han har hatt en stilling som har gitt ham økonomisk grunnlag for de moderniseringer han gjorde på huset i Surnadal.

Tapeter til veggdekor ble utviklet fra 1500-tallet og spredte seg blant de bedrestilte i hele Europa. Mønstrene var gjerne blomster, blomsterranker, border av stiliserte blomster eller mer geometriske mønster eller steinimitasjoner. Noen hadde også bilder av livssituasjoner, naturscenerier, eller personer. Noen var håndmalte, men etter hvert ble det vanlig å trykke med utskårne blokker og ulike farger. Mer dempede naturfarger var vanligst første, men etter hvert utviklet kjemikere kunstige farger som var mer lyssterke og mer lysbestandig.

Første halvdel av 1800-tallet beskrives som en gullalder for tapeter, spesielt i Frankrike. Det er fra denne tiden vi har djerve fargekombinasjoner som oransje og giftig schweinfurtergrønt [5], kromgult og blått. Å avslutte veggen med en bord øverst var også et element på denne tiden[6]. I de mer storslåtte saler var tapetdekoren formet som draperier, naturlig utformet og med godt dybdeperspektiv, slik det er illustrert en omfattende engelsk fremstilling [7]. Frem mot 1850-årene ble fargeprakten noe dempet og mønstrene forlot empirepreget og tok opp gamle stilelementer så som renessanse, barokk og rokokko i modernisert og tilpasset form.

I en forespørsel til Das Deutche Tapetenmuseum, svarer dr. Astrid Wegener: ”Tapetet er et vakkert eksempel på Empire-tapet fra 1800–1810. Den berømte tyske tapetprodusent Johann Christian Arnold i Kassel laget tilsvarende design, men ikke denne. Designet kan også være fransk. Jeg har forelagt spørsmålet for min franske kollega Bernhard Jacqué. Han anser den for å være fransk fra 1805–10.”

Tapetet fra Austistua er altså en empiretapet med et stilisert draperimotiv slik moten var i første halvdel av 1800-tallet. Gårdstradisjonen om at det var dr. Bauer som innredet sin stue med dette tapetet, kan slik sett støttes med bakgrunn i det vi vet og som er kortfattet gjengitt over. På hvilket tidspunkt og hvor dr. Bauer har kjøpt tapetet, blir spekulasjoner. Men på den sannsynlige produksjonstid var han i fransk/tysk tjeneste og kan ha skaffet seg sine forbindelser. Dr. Bauers historie synes også å være mer ærerik enn det Hans Hyldbakk ville ha det til.

 

Noter

[1] Lege, spesialist i samfunnsmedisin og arbeidsmedisin.  Tidligere leder av Møre og Romsdal Legeforening. Bl.a gitt ut ”Helsetjenester i Møre og Romsdal gjennom hundre år” (1986),  og ”Fra Sneppert til MR – Møre og Romsdal Legeforening 150 år”, Møre og Romsdal legeforening. Molde 2011.

[2] Hyldbakk H: Gards og ættesoge for Surnadal. Samla og utgjeve av forfattaren 1947. Ny revidert utgåve 1980. s.241 ff.

[3] Larsen Ø (red): Norges Leger. Den norske legeforening. Oslo 1996

[4] En mann som bistår kvinner i barselseng, en mannlig jordmor, en fødselslege

[5] Broström I, Stavenow-Hidemark E: Tapetboken. Papperstapeten i Sverige. Byggförlaget. Stockholm 2004. Boken gir mange gode eksempler på antikke tapeter, også av den typen vi finner i Surnadal. s. 61 ff.

Fargen kobberarsenikk ble produsert i byen Schweinfurt i Tyskland fra 1814 og var meget giftig, men også populær som farge da dens fargepigment var langt mer lysbestandig enn de grønnpigmentene som hittil var benyttet. s.172 ff.

[6] Gyllenläder och arseniktapeter – 400 år av tapeter från Kalmar län. Stiftelsen Kalmar Läns Museum. 2008. s.18 ff.

[7] Hoskins L: The Papered Wall. The History, Patterns and Techniques of Wallpaper. Thames & Hudson. London 2005. s. 69.