70 år siden «Statsraad Riddervold» forliste i Bøfjorden

Av Thor Holten

«Statsraad Riddervold» ble bygd av Bergen Mek. verksted i 1877 for rederiet Parelius & Johnsen i Kristiansund. Den hadde følgende hoveddimensjoner: Lengde 130,4 fot (ca. 43 m). Bredde 18,1 fot (ca. 6 m). Dybde 9 fot (ca. 3 m). Så den var forholdsvis lang og smal, men den gjorde god fart, 11-12 knop. Den hadde sertifikat for 298 passasjerer.

Navnet hadde den «fått» av statsråd Hans Riddervold som var statsråd i Kirkedepartementet fra 1848-1872. Han var biskop i Trondheim, og var på Stortinget fra 1827-1842, og flere år som president.

Jernbanen var bygd frem til Trondheim og Christiansunds Dampskibsselskap tok over båten og satte den i rute Kristiansund – Trondheim tre turer pr. uke (Senere ble Nordmøre Dampskibsselskap eier av «Statsraaden» inntil MRF overtok den i 1920).

«Statsraaden» gjorde så god fart at den innehadde «Trondheimsfjordens blå bånd» i flere år, da den gikk i fra «Fosen-båtene». Den gikk i Trondheimsruta helt til «Driva» kom i 1909. Etter den tid gikk den mest på de lengste rutene som gikk ut fra Kristiansund, slik som Sunndalsfjorden og Todalsfjorden. En dag inn fjorden, og neste dag ut. Mørebåtene hadde før krigen en veldig lang og værhard rute, over Hustadvika om Molde og inn Langfjorden til Nauste i Romsdal (Eresfjord). En annen lang og værhard rute var yttersida av Hitra om Frøya og helt ut til Sula og Bogøya.

28. april 1940 ble «Statsraaden» bomba av tyskerne ved Omsundet. En bombe gikk gjennom billettkontoret (bak styrhuset) og ned i lasterommet, hvor den traff et asfaltfat uten å eksplodere. Den hadde da ca. 60 passasjerer om bord.

Da gikk det verre på en tur den skulle gjøre lørdag 4. mars i 1944 i rute fra Kristiansund til Surnadalsøra. På Halsa hadde det kommet ombord et sangkor som skulle holde en konsert på ungdomshuset «Bygdevangen» (i dag Bøfjorden sjøbruksmuseum). «Statsraaden» hadde et mannskap på 9-10, så det var totalt ca. 60 mennesker om bord. Den hadde anløpt Torjulvågen i 20-tiden, og var på vei over fjorden til Skrøvsetvik.

Det var litt nordvestlig vind, men veldig tett snøtjukke. Den fløyta for Skrøvsetvik, og da var det vanlig at flere av passasjerene samla seg på dekk. Sangkoret fra Halsa skulle jo også av der. Ved innløpet til Bøfjorden er det noen holmer og skjær, og ca. kl. 20.30 støtte den på et undervannsskjær ved Skrøvsetholmen. Først et lite støt, så et kraftigere, og den krenget raskt over til styrbord side.

Kaptein på «Statsraaden» var Henrik Stiansen, og han omkom. Han hadde stått ved maskintelegrafen på en trapp ved styrhuset. Han hadde falt og traff hodet mot et stativ for livbelter, og var død da de fant han ved brovingen. «Statsraaden» brukte fløyta flere ganger og folk kom med flere robåter og motorskøyta «Teodora» fra Bølandet og berga alle passasjerene og mannskapet.

Natta etter forliset glei båten akterover, slik at bare forskipet og styrhuset var over vannflata. Min far Julius Holten var maskinist om bord. Hans lugar var på styrbord side om lag midtskips, så hans lugar var under vatn.

Av et bilde ser en at det er 2 bergingsbåter som arbeider sammen om å heve «Statsraaden». Kanskje det er «Hercules» og «Sterkoder» fra Norsk Bjergningskompani?

Av fars mønstringsliste ser jeg at han mønstra av «Statsraaden» 10. mars, fire dager etter forliset. Trolig var det Storvik Mek. Verksted som reparerte «Statsraaden», og dem må ha gjort et raskt og godt arbeid, for far mønstra på igjen 1. mai (etter ca. 7 uker).

«Statsraaden» ble solgt til opphugging i 1949, så den gikk i rutefart på Nordmøre i hele 72 år. En «trofast sliter» var dermed borte fra havnebildet i Kristiansund og Nordmørsfjordene.

Far mønstra av «Statsraaden» 1. desember i 1948, så han var nok den siste maskinisten der ombord.

Artikkelen er fra Nordmøre museums årbok 2014