Røykovnstue, stabbur og et kvernhus

Røykovnstuer var det vanlige våningshuset på gårdene på Nordmøre fram til 1800-tallet. Like ved Atlanterhavsbadet kan du se ei slik røykovnstue samt stabbur og kvernhus.

Almskårstua

De fleste slike hus ble etter hvert revet og erstattet med toetasjes "Nordmørslån". Almskårstua fra Sunndalen ble bygd som røykovnstue i 1816. Røykovnstuene har navnet fra en stor, oppmurt ovn uten pipe. Røyken gikk ut gjennom ei luke i taket (ljoren). Varmen fra de store steinene i ovnen varmet opp huset. Røykovnen ble fyrt opp hver morgen og hver kveld. Når maten skulle kokes, ble glørne dratt fram i grua og gryta hengt over.

Møbleringen i ei slik stue var omtrent lik i alle røykovnstuer. Røykovnen var plassert til høyre når en kom inn i stua. Til venstre sto "skålarskapet" eller matskapet. Her ble kopper og kar oppbevart. Midt i rommet stod spikhylla. Spikhylla bestod ofte av en jern- eller stålplate som var festet under en røykhatt av blikk. Vår klebersteinsgryte på tresokkel er en noe uvanlig variant. I spikhylla brant en spik, dvs. biter av fururøtter. Dette var husets lyskilde når klær eller sko skulle repareres eller fiskegarn bindes.

Langs den ene tverrveggen stod langbordet og ved kortenden var høysetet. Dette var bondens plass. På benkene langs bordet satt kvinner, barn og arbeidsfolk. I hjørnet ved høysetet var det et skap. Her ble viktige papirer, bibel og kanskje en flaske brennevin oppbevart.

Det lå ofte flere personer i sengene. I gamle dager hadde som regel familiene mange barn, og i ei slik liten stue kunne det bli trangt om plassen. Noen kunne også sove oppe på hemsen, eller inne i et av de andre rommene (koven). Dersom det var kårfolk på gården, hendte det at de bodde i koven.

Flyumstabburet

Her er også kvernhus og stabbur. Flyumstabburet kommer fra en kjøpmannsgard på Nordlandet i Kristiansund. Huset er sannsynligvis flyttet til byen fra distriktet. Stabburet var forrådshus, der maten ble oppbevart. Vanlige matvarer i stabburet var: Mjøl, korn, flatbrød, spekemat og tørrfisk.

Stabbur  var vanlig på alle gårder i eldre tid, men det var også stabbur i byene fordi mange drev gårdsbruk i byene, ved siden av handel og håndverk. Tidligere var transportmulighetene dårlige, så før elektrisiteten kom, var man avhengig av at ikke transportveien for melka var for lang. De som hadde litt jord, hadde derfor ofte noen melkekyr. Stabbur var derfor en nødvendighet ved større husholdninger også i byene.

Skoler kan avtale visning/undervisningsopplegg: 71 58 70 00 eller mail post@nordmore.museum.no