Vaktstua på Varden, bygd 1808

Av Odd W. Williamsen

Forsvaret av Kristiansund under Napoleonskrigene fikk fra 1801 støtte av marinefartøyer, seks kanoner ved Sørsundet og flytende batterier. Det ble bygd varde og vakthus på Vardefjellet på Kirkelandet. I 1807 har vi et «heimevern» med 100 mann. 8. juli 1808 slås angrepet fra de britiske fregattene Cygnet og Tartar tilbake, fra tre kanonstillinger og flåtebatteriet Neptunus. Garnisonen var da på 500 mann. Feltsykehuset var her på Milnbrygga. Mange fikk sykdommen dysenteri. «Gammelvarden» her ble bygd etter angrepet og var første stasjon på den militære optiske klaff-telegrafen som skulle sende og motta meldinger til/fra Trondheim via 42 stasjoner. Telegrafen var sju meter høy og hadde 229 ulike signalkombinasjoner. Telegrafen kom i bruk i 1809. Den hadde en skipper, styrmann eller los som sjef og soldater til hjelp med å holde utkikk. Th. Laland var telegrafinspektør. Alle skulle ha militær uniform. Neste repetèr-stasjon var på Skorpa. Det var stor meldings-trafikk. Systemet ble rigget ned om vinteren, mellom november og mars. Kanskje var det også ei telegraflinje sørover til Stad. Totalt var det i Norge minst 260 stasjoner med 1100 telegrafister. Telegrafen ble lagt ned etter freden i 1814.

Vardefjellet/Storvarden ligger 78 meter over havet og er utsiktspunktet på Kirkelandet. Her har du fri sikt i 360 grader. Dette første vardetårn/vakthus ble bygget her i mars 1801 og ble brukt som hus for vaktmannskaper som skulle varsle om fiendtlige skip under Napoleonskrigene. Her var basestasjonen for den optiske telegrafen mellom Kristiansund og Trondheim fra 1809.

Denne vaktplassen spilte en viktig rolle da byen ble angrepet av to engelske fregatter i 1808. I perioden 1840 til 1860, midt i byens «spansketid», sto tårnet åpent for alle og ble blant annet hyppig brukt til kortspill og dans. Mange besøkende fant veien hit da som nå, og noen etterlot sine merker på veggene: årstall og navn, initialer med mer fins på alle de seks originale veggene, deriblant flere spanske navn. I taket er det malt en prektig kompassrose. Den gjorde det mulig å angi skipenes posisjoner nøyaktig.

Rundt 1860 ble det oppsatt et større vakttårn, og det gamle tårnet ble solgt som stabbur for seilmaker Hansen og flyttet til Hauggata. Kristiansunds museum (etablert 1894) plasserte det – med ny, rødmalt bordkledning og skifertak - først ved museumsbygningen ved Kirketomta, seinere i Clausenenga. Det ble flyttet til det nye museumsbygget i Knudtzondalen 1962 og videre hit til Milnbrygga 1993. Det er gitt ny plassering i anledning Grunnlovsjubileet 2014.

De forskjellige trebygningene på Varden ble erstattet med et murtårn i 1892 i anledning byens 150-års jubileum. I 1992 ble en kopi av den gamle vaktstua laget på Hjerleid på Dovre og gitt som gave til Kristiansund kommune av Ballgjengen - utflyttede Kristiansundere i Oslo. Kopien ble først utstilt i Skolegata. Dette tårnet står ved siden av hovedtårnet i mur på toppen av Vardefjellet. Det er fine spaserstier opp til tårnet og videre rundt i området. I nordøst ligger leia mot Trondheim, Hitra, Frøya og Smøla. I sørvest ligger Averøya og bak den sees Stemshesten og Hustadvika.

Vardetårnet i mur ble i 1892 reist for å kaste glans over byens 150-års jubileum. Vardetårnet erstattet dermed det langt mindre og enklere tretårnet, som tidligere sto på samme sted. Under første verdenskrig beslaga marinen tårnet og brukte det som vakthus. Senere ble det brukt som salgsbod for datidens godterier. Varden var et kjært samlingspunkt for familier på søndagsutflukt. Lærer Meegaard sørget for å plassere en langkikkert på Varden sammen med et kart som viste omgivelsene. Under andre verdenskrig bygde tyskerne tak over øverste etasje, og det ble da benyttet som vakttårn. Etter krigen ble vedlikeholdet av tårnet nedprioritert, og det endte med at Vardetårnet fra 1892 ble revet i mai 1976, da det etter sigende var «farlig for omgivelsene». «Vardens venner» sørget for et nytt murtårn som ble åpnet 8. mai 1983.