Barnearbeid

Det er mange år siden barnearbeid ble utryddet i norsk arbeidsliv. Dette ble gjort gjennom harde kamper og målrettet innsats for å hjelpe barna og samtidig utvikle landet vårt.

Åpningstider

Alle dager:
12.00 - 17.00

Priser

Voksen: 
70 kr
Barn: 
Gratis
Cruise/gruppe: 
85,- Minstebestilling 600,- kr
Inkl. omvisning på Norsk klippfiskmuseum og Mellemværftet: 
booking@nordmore.museum.no
Smaksprøve av bacalao inkludert: 
under sesong på klippfiskmuseum

Her finner du oss

Milnbrygga
Dikselveien 20
6512 Kristiansund

Telefon: 715 87 000
post@nordmore.museum.no

Klippfiskmuseet, Kristiansund

Barnearbeid: slutt i Kristiansund, men rammer fortsatt 170 millioner barn

Det er veldig mange år siden barnearbeid ble utryddet i norsk arbeidsliv. Dette ble gjort gjennom harde kamper og målrettet innsats for å hjelpe barna og samtidig utvikle landet vårt på mer bærekraftige pilarer. Men nesten 170 millioner barn er i dag i arbeid internasjonalt istedenfor å gå på skole, være i lek og utvikle seg som barn. De går glipp av muligheten til utdannelse, og det får store konsekvenser både for deres framtid og for utvikling av lokalsamfunnet. Hva kan vi gjøre for å endre dette? Og hvorfor er dette viktig?

Kristiansund og Nordmøre år 1735 - 1950: Klippfisktørking ute på bergene

Alle arbeidergutter var med, tidligst mulig, for å tjene penger. De bodde like i nærheten, og bergan var også lekeplassen. Særlig når regn kom brått på, var det jobb å få for flest mulig barn som visste hva som skulle gjøres: å samle fisken i la under tak raskest mulig. Det vanligste barnearbeidet var å bære vasket fisk opp fra fjæra til saltmodning. De hadde bærer-bårer i barnestørrelse! Barn og voksne utførte vanligvis samme slags arbeid, det vil si alle produksjonsprosesser ute på bergan.  Kvinner og jenter la opp fisken i la, guttene bar.

«Bergtørking er et arbeid som ligger godt til rette for barn. Den ungdom som her stenges ute taper meget på sin utvikling.»  Dette sa to fisktørkere i en debatt i Bremsnes herredstyre 1939.

Fra 1892 var industriarbeid forbudt før fylte 12 år, men bergarbeid ble ikke regnet som industri! Arbeidervernloven av 1937 bestemte en generell nedre aldersgrense på 12 år, maksimalt 8 timer om dagen, 48 timer i uka. Men det var vanlig at gutter arbeidet etter skolen fra de var 9-10 år gamle. Jenter venta helst til etter konfirmasjonen. Langt opp på 1960-tallet var klippfiskarbeid gyldig fraværsgrunn på Gomalandet skole. Familiene trengte inntekten. På Innlandet gikk skolens vaktmester rundt på bergan og henta inn skoleungene.

Arbeidsdagen var «oppgaveorientert», ikke klokkestyrt. Du fikk betaling for de timene det var tjenlig vær. Etter å ha vært på skolen kl 8-14, var det ofte bergarbeid kl 15-20, hele våren, 6 dager i uka. I «sommerferien» arbeidet de gjerne full dag.

Høyere alder ga høyere lønn. Arbeidsevne kunne kompensere for alder. Timelønna startet på 9 øre. På Innlandet fikk de som kunne løfte en svær stein 25 øre timen, de svakeste fikk 15 øre. Kvinner fikk 30 øre, menn 50 øre. Dette var på 1930-tallet, da en plate kokesjokolade kostet 40 øre. Lite gikk til snop; lønna skulle spares til konfirmasjonsdress og tannlege.

Barn var billig arbeidskraft, de var effektive og raske. Mange var først med sin enslige mor på arbeid som barnepass, eller for selv å passe yngre søsken.

Barna lekte i nærheten av de voksnes arbeidsplasser og det var glidende overganger fra lek til lønnet aktivitet: «Vi lærte arbeidslivet å kjenne hos fiskere, sjøfolk og håndverkere, og vi smårollinger apte etter dem så godt vi kunne.» (Lars Skarpnes, født i Kristiansund i 1899.)

BARNEARBEID

- Lønnet arbeid utført før fylte 14 (18) år, som går ut over skole/utvikling og helse/sikkerhet, evt. moral. Det er forbudt i FNs barnekonvensjon og Menneskerettsloven av 1999.

- Årsak: fattigdom, manglende skoletilbud. Enslige familieforsørgere.

- Barna var med når de voksne tok daglønna arbeid på bygda, f eks potetopptaking, onnearbeid (tørking av gras, ta opp torv), plukke stein, tørke tang, klippe sauer  – og klippfisktørking

- Bedret skoletilbud betyr gjerne at arbeidet blir på kveldstid

- Karl Marx advarte mot voksne industriarbeideres harde språk og omgangsformer, som bryter ned respekt og moral og gir dårlige forbilder

- Statistikk for 1875 viser at 13 000 norske barn på landsbygda arbeidet utenfor hjemmet (fisk og gruver kommer i tillegg). 8000 var hustjenere, 2400 var gjetere for andre folks dyr.  600 byunger jobbet i tobakksindustrien. Halvparten var under 12 år, mange under 10 år. Av 800 barn på sagbruk og høvlerier var en femdel under 12 år.

- I dag kan norske barn bare være bud eller drive med rengjøring fra de er fylt 13, og kan få praktisk yrkesorientering fra fylte 14. Først ved fylte 15 kan arbeid utføres, hvis det ikke går ut over skolen. Det er unntak for kulturarbeid.

- Det finnes omtrent 215 millioner barnearbeidere i verden i dag. De fleste av disse bor i Asia og ved Stillehavet.

- Tvunget arbeid regnes som en av de verste formene for barnearbeid. Barna som jobber i tvunget arbeid er gjeldslaver. I Nepal arbeider omtrent 40 000 barn på denne måten.

Barnearbeid har en grense mot opplæring og deltakelse i familiejordbruk (gjeting, dyrestell, setring), hjemmefiske (barna kunne ha ansvar for agn), håndverkskunnskaps-overføring i familien (matlaging, (kles-) reparasjoner, snekring, bygging), sosialisering: husarbeid, plikter hjemme (bære vann og ved). Industrien tar ungene ut av hjem og familie, organiserer arbeidet og gjør det synlig. Bergverk/gruver er blant det eldste barnearbeidet. Det var trange gruveganger. Barna kunne bli satt til å sortere malm fra gråstein, men gruvedrift ble ikke regnet som industri. Seinere kom fyrstikk- og hermetikkfabrikker, sagbruk, papirfabrikker, bryggerier, spinnerier og glassverk. Fyrstikk- og tobakksarbeid kunne utføres hjemme. Du skulle rulle opptil 50 sigarer i timen. I Larvik/Hvaler arbeidet barn i steinbrudd («Brottunger»). I gruvene på Røros arbeidet barn helt ned i 8-årsalderen som vaskarryss. En vaskarryss hadde i oppgave å vaske steinmasser fra gruvene for å skille mellom verdifull malm og vanlig gråstein.

Ærends- eller visergutter og bud var vanlig i bybildet i tidligere tider. På anlegg for bygging av vei og jernbane var det «flisgutter»; (oppmålings-)assistenter. I fengsler og barnehjem kunne deltakelse i vareproduksjon være obligatorisk. Kommunene brukte midt på 1800-tallet barn som skorsteinsfeiere. Her var det fra 1788 en aldersgrense på 8 år. Forbudet kom i 1864.

Skole var det ofte bare annenhver dag, i Norge fram til 1889. På landet var skoleåret bare 14 uker.

England og Frankrike lovfestet i 1838 8-timers dag for barn 9-13 år og maksimalt 12 timer for dem mellom 13 og 18 år. I 1819 ble det forbudt å bruke barn under 9 år i bomullsspinnerier, i 1842 ble det 10-års-grense i gruvene.

Barnearbeid i dag:

Tepper: India, Pakistan, Nepal
Metall: India
Diamanter, edelsteiner: Thailand
Plantasjer, landbruk: Malaysia, Sri Lanka, USA

EU bestemte i 1996 at avisbud må være fylt 13 år, mot før 10 år.

 

Direktør ved Nobels fredssenter Liv Tørres til klippfiskmuseet

Nordmøre museum som samfunnsaktør