Hjelkrembrygga

Klippfiskbrygge fra 1835 og bygd av kjøpmann Christie, samme år som han fikk bygd Christiegården på Vågens vestside. Brygga er bygd som en ”svalgangsbrygge” der laftekjernene står som forankring for svalgangene som bygges ut over sjøen.

Klippfiskbrygga fra 1830-tallet

Istandsetting:

I senere tid har Hjelkrembrygga fått nypusset og tettet pipe, oljetanken er tømt og fjernet, og takpanner mot Dikselveien er utbedret. Maling av sjøfasaden ble utført sommeren 2016, resten av brygga gjenstår og vil bli utført i løpet av 2017.

Litt om brygga:

Dette er en byggeteknikk som går tilbake til middelalderen og som vi finner igjen bl.a. på Bryggen i Bergen og var altså rådende byggeskikk for denne typen bygning fram til slutten av 1800-tallet på Nordmøre. Den finner vi igjen i store brygger og naust – helt ned til små sjå.

I Hjelkrembrygga ble klippfisken lagret, ettertørket og pakket. Selve tørkingen foregikk på berget øst for brygga. Den ferdige tørkede fisken ble transportert ned til brygga. Den ferdige tørkede fisken ble transportert ned til brygga på løypestreng fra fjellhammeren.

Hjelkrembrygga ble i sin tid satt i stand av Nordmøre museum og skulle bl.a. brukes til utstillinger. Blikkenslagerverkstedet ble etablert med god hjelp fra blikkenslagermester Edvard Fladseth som gikk i lære hos blikkenslager Seehus i Kristiansund, og senere drev eget verksted i Fladsethbrygga ved Mellemværftet. I Kristiansund var mange blikkenslagere spesielt knyttet til produksjon av fiskeemballasje som trantønner og fiskekasser. I tillegg produserte blikkenslagerne bruksgjenstander som i dag er erstattet med plastprodukter, som siler, bøtter, kjeler, kaffekanner, feiebrett, lysestaker, kanner og øser. Og blikkenslagerne laget takrenner, pipebeslag, takhetter, bensinkanner, koksbokser og mye annet.