Sveggen

Av Bjørnar Bøe Lundberg

Sveggen er et gammelt fiskevær lokalisert helt på nordspissen av Averøy. Været ligger i et sund, Sveggesundet, i le - men også helt opp mot leia. Sveggen har vært kjent som ei god havn for sjøfarende opp gjennom tidene, og nordlandsjektene som fraktet fisk sydover til Bergen (ca. 1500 - 1900) brukte ofte Sveggen som natteleie fordi de ikke kunne seile når det var mørkt. I Sveggen er det også gode hamneforhold under storm og uvær.

Sveggen blir nevnt første gang i Snorre Sturlassons kongesagaer i 1040 når Magnus den Gode lå til ankers her natten før han skulle til møtet i langøysund. Fra Sverres saga nevnes stedet i 1204 da birkebeinerne og baglere søkte å komme i strid her, og i 1206 lå baglerhøvdingen Erling Steinvegg her med flåten sin. I 1537 når Nidaros siste katolske erkebiskop flyktet mot Holland ankret han opp i Sveggen på sin ferd sydover. På hollandske sjøkart fra 1600-tallet kan vi finne Sveggen avmerket som havn.

Sveggen som havn nevnes i ulike kilder over en periode på tusen år. Dette gir oss et tydelig bilde av Sveggen som en god havn. Men Innseilingen til sundet er farlig. I 1666 forliste 6 båter under skreifiske i en voldsom landvindsstorm med snøkav, og 48 mann omkom. Kirkebøkene forteller om mange tragedier utover 17- og 1800-tallet hvor uttallige fiskere mistet livet på havet.

Fiskere var i stor grad husmenn som eide husene sine selv, men var forpliktet til å levere all fangst til landherren. Dette var ofte spire til krangel og strid. Først i 1909 fikk folket i Sveggen kjøpe grunnen de bodde og arbeidet på, men de måtte vente helt til 1942 til alle klausuler som innbefattet salg og utnyttelse av eiendommene som rett til handel og leveringsplikt. Først da kunne fiskerne selge fisken sin til de som betalte mest.

I eldre tider var det skipstrafikken som stod for all samferdsel mellom by og land og øyer her ute. For å komme seg over sundet måtte man ty til egen båt eller få noen til å skysse seg over. På 1800-tallet ble skipene mer dyptgående og Sveggesundet ble for grunt. Etter en lang stund med forhandlinger ble det i 1899 satt i gang med mudring av sundet, og året etterpå var man ferdige.

Mellom 1853 og til 1870 kjøpte klippfiskbaronen Nicolay H. Knudtzon Sveggen, Røeggen, Øksenvågen og Ekkilsøya samlet for kr 100.000. Knudtzon fikk bygd to store fiskebrygger og flere rorbuer til mannskapene på de 16 torskegarnsbåtene som virket der ute. Kildene sier at det ar 152 fiskere i Sveggen i 1880, og tar vi med kvinner og barn så må en anta at de var godt over 300 personer ute på været.

En ny tid meldte seg da Nordmøre trafikkselskap opprettet faste båtruter med forbindelse til byen og omlandet. Etter hvert tok Møre og Romsdal fylkesbåter over ruta og besørget trafikken. Fordi det ikke var kaiplass måtte rutebåtene ankre opp i sundet, og passasjerer, varer og post ble rodd til og fra. Senere ble det rutetrafikk med bil og buss, men inntil brua over sundet ble bygd i 1973 måtte man stoppe på østsiden av sundet og fortsette ferden med båt over sundet.

Også i dag er Sveggen en livlig havn, og fortsatt livnærer mange av innbyggerne seg fra havet. Sveggen har til og med sin egen torskestamme - den såkalte Sveggetorsken er en liten men stabil torskestamme, og en populær fangst blant lokale fiskere.
Som mange andre gamle fiskevær i Norge er Sveggen i dag også et yndet ferieparadis. Drar man med båt gjennom sundet en vakker sommerdag vil en se mange lystbåter ligge side om side med de større fiskebåter.

Sveggesundet, en god og lun havn også i dag. Foto: Vidar Kvambe / Nordic Light / Atlanterhavsvegen Bud Kristiansund.